Til forsiden

Svartelvas utløp i Mjøsa

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 002.DC3A0 (SVARTELVVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
    Registernummer : 10
    Kommune : Hamar ( 403) og Stange (417)
    Fylke : Hedmark ( 4 )
    Høyde over havet: ca. 123 meter
    N50blad : 1916-1
    ØKblad : CR065-5-2
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Åkersvika naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
    Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
    Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
    Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
    Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CR065-5-2 (HJELLUM) fra 1993*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11239.45.5
    Områder tilknytta veg/jernbane1229.91.4
    Åker og fulldyrka eng/beite21113418.7
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23126.93.8
    Lauvskog31118.52.6
    Barskog31230.94.3
    Blandingsskog313223.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333155.321.7
    Myr4129.21.3
    Elver/kanaler51130.64.3
    Sjøer,vann og tjern512239.933.5
    SUM716.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal149.36.9
    Jordbruksareal2160.922.5
    Skog og annen fastmark3226.731.6
    Våtmarker49.21.3
    Vann5270.537.8
    SUM716.6100.0

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk 2000, Landsat 7

    Ortofoto


    © FOTONOR 04.08.1997

    Ortofoto


    © Norge i bilder. Opptak 01.06.2005

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Follestad B.A. 1972 LØTEN 1916-1

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Svartelva drenerer ut i Åkersvika fra et område som har et nesten sammenhengende dekke av kalkrike moreneavsetninger med stort finstoffinnhold. Denne morenen utgjør kildematerialet til deltaet. Elveløpet er før det renner ut i deltaet samlet og med svakt utviklet meandrering i deler av løpet. Elveavsetningene i deltaet består av relativt finkornet materiale; (fin)sand og silt. De danner en rekker banker og små øyer ut i den grunne bukta. Mellom bankene danner elva mange smale løp, bukter og viker. Området har også forsumpning med akkumulasjon av organisk materiale. Området utgjør en del av et større våtmarksområde i Åkersvika . se også Flagstadelva.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

    Åkersvika naturreservat

      Åkersvika ble fredet som naturreservat 26. juli 1974. Ved utvidelser av 10. februar 1984 og 4. desember 1992 omfatter reservatet nå et areal på vel 4 km2. Ved sommervannstand er to tredeler av arealet åpent vannspeil. Reservatet omfatter flere delområder som er skilt av veier og jernbaner. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med interessant flora og rikt fugleliv. Du er velkommen til å besøke reservatet. Vanlig ferdsel til fots er tillatt, likevel slik at fuglene ikke forstyrres unødig.

      Beliggenhet og landskap
      Reservatet ligger i Hamar og Stange kommuner, nær inntil Hamar by. Akersvika er ei grunn bukt av Mjøsa, hvor Flakstadelva og Svartelva har bygd opp hvert sitt delta. Reservatet blir via disse elvene tilført store mengder næringsstoffer fra omkringliggende frodige jordbruksområder på næringsrik berggrunn. Området har derfor høy biologisk produksjon. Reservatet er for en stor del omgitt av jernbane, vei, bebyggelse, industri og utfylling.

      Vegetasjon og flora
      Vegetasjonen i reservatet består av ei rekke forskjellige sump-, eng-, kratt- og skog- samfunn, som til dels er mindre vanlige. Det er påvist 228 arter av høyere planter innenfor reservatets grenser. Dominerende arter er elvesnelle, sennegras, flaskestarr, vassrørkvein og engreverumpe.

      Over store deler av reservatet er vegetasjonen ustabil. Beite og brenning fant sted helt fram til 1981, og det er heller ikke oppnådd likevekt etter at høyeste regulerte vannstand i Mjøsa i 1961 ble hevet med 75 cm. Variasjon i vannstand gjennom året, og fra år til år bidrar også til en viss grad av ustabilitet. Etter hevingen av høyeste vannstand har de ulike plantesamfunnene forflyttet seg oppover og innover i strandområdene. Samtidig er de starr- og grasbevokste bankene i Svartelvdeltaet blitt redusert til omtrent det halve arealet.

      Etter at beite og brenning tok slutt, har det skjedd en etablering av vierbusker i engområdene. De siste årene har det særlig i Flakstadelvdeltaet skjedd en massiv økning i antall trær og busker. Dette vil etter hvert føre til at det åpne engpreget forsvinner. Deltaet vil da bli mindre attraktivt som matletingsområde for bl.a. grasender. De siste åra er det satt inn skjøtselstiltak for å rydde beiteområder og få tilbake husdyr.

      Fugleliv
      Området har svært stor betydning som rasteplass for våtmarksfugl under trekket vår og høst. Fugleflokkene følger ofte de større vassdragene under trekket, og Øra- området ved Fredrikstad, Nordre Øyeren og Åkersvika utgjør viktige rasteplasser langs en slik trekkrute. Åkersvika er ett av et fåtall norske Ramsar-områder. Det vil si at området har internasjonal betydning for fuglelivet, etter de kriterier som er satt opp i Ramsar-konvensjonen, som Norge undertegnet i 1974. Til sammen er vel 200 fugearter påvist i reservatet.

      Svingningene i Mjøsas vannstand har avgjørende betydning for fuglenes trekkforløp. Ved lav vannstand er store mudderbanker blottlagt. Disse områdene har stor produksjon av ulike smådyr som spises av mange vadefugler. Ved høy vannstand i Mjøsa er mudderbankene oversvømt.

      Vårtrekket starter i april. På denne tiden er mesteparten av Åkersvika tørrlagt. Bare lengst vest utenfor Dovrebanebrua og i elveløpene finnes åpne vannflater. Store flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand og laksand har da tilhold her. Til sammen kan flere hundre ender oppholde seg i området samtidig. I slutten av april trekker de fleste av endene videre innover i landet.

      Allerede i april kommer vipeflokkene, som kan telle flere hundre individer. Hovedtyngden av vadefugler passerer Åkersvika i første halvdel av mai. Brushane, gluttsnipe, grønnstilk, strandsnipe og enkeltbekkasin er de mest tallrike. Til sammen kan flere hundre av disse vaderne søke næring her samtidig. I løpet av denne perioden stiger Mjøsa betraktelig. Vadefuglene følger da vannkanten til de indre deler av reservatet. I siste halvdel av mai forlater de fleste av dem Åkersvika og trekker videre til hekkeområdene. En del ender har tilhold i deltaene utover sommeren, men reservatets funksjon som hekkelokalitet er begrenset.

      Høsttrekket er mindre konsentrert enn vårtrekket. Om høsten er vannstanden i Mjøsa av og til lav, slik at mudderbankene er tilgjengelige for rastende vadefugler. Allerede i juni -juli er enkelte brushaner på vei sørover, men de fleste vadefuglene passerer Åkersvika i løpet av august og september. Under høsttrekket kan enkelte arktiske vadefuglarter påtreffes, for eksempel tundralo, polarsnipe, sandløper og lappspove. Av ender er det stokkand som dominerer, med opptil 1000 individer. Andeflokker har som regel tilhold i reservatet helt til isen legger seg i november - desember.

      Fisk og fiske
      Etter hvert som isen smelter og vannstanden stiger om våren, vandrer ulike fiskeslag inn i deltaene. I løpet av våren går harr og mort oppover elvene på gytevandring. Gjedda gyter i grunne deler av Åkersvika i mai måned. Om sommeren vandrer en del mjøsørret opp i elvene hvor de gyter senere på høsten. I de ytre deler av reservatet vil sik og andre av Mjøsas fiskearter forekomme til visse tider av året. Fiske er tillatt etter de ellers gjeldende lover og forskrifter i perioden f.o.m. 1. juni t.o.m. 31. mars. I april og mai er fiske tillatt bare på steder som anvises av forvaltningsmyndigheten. Garnfiske er forbudt hele året.

    Dagens bruk

      Deltaet er en del av Åkersvika naturreservat. I de øvre delene av deltaområdet, utenfor naturreservatet, drives jordbruk. Fiske drives innenfor området.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret