Til forsiden

Skoldas utløp i Svorksjøen

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 121.AAB (SAGELVA) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


    Registernummer : 104
    Kommune : Melhus ( 1653)
    Fylke : Sør Trøndelag ( 16 )
    Høyde over havet: ca. 235.5 meter
    N50blad : 1521-2
    ØKblad : CG119-5-2
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
    Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er vernet i VerneplanVerna vassdrag (NVEs nettsider)
    Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
    Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CG119-5-2 (ELLINGSVATNET) fra 1964*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Åker og fulldyrka eng/beite2119.91.1
    Lauvskog311161.217.6
    Barskog312214.423.4
    Myr412200.221.9
    Elver/kanaler51131.63.5
    Sjøer,vann og tjern512295.132.3
    Gruntvannsområder i elver/vann5131.90.2
    SUM914.3100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal100
    Jordbruksareal29.91.1
    Skog og annen fastmark3375.641.1
    Våtmarker4200.221.9
    Vann5328.635.9
    SUM914.3100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 05.07.1976 Flyoppgave: 5191-D6

    Foto


    © Foto: Jan Habberstad 26.09.2000


    © Foto: Arnold Hamstad

    Ortofoto


    © Direktoratet for naturforvaltning 2001, Opptak og fremstilling ved SatNat prosjektet.
    (Klikk på bildet for større utgave)

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i området er dominert av næringsrike kaledonske bergarter som glimmerskifer, fyllitt, stedvis grønnstein og kalkskifer. Nedslagsfeltet er lite, med lave fjell og åser opp mot 4-500mo.h. Løsmassedekningen er relativt god, med en del morenedekke i området og en større flat breelvavsetning i dalføret ned mot vatnet. Det er også store myrkompleks i tilknytning til disse flate områdene. Elveløpet har noe banker i øvre del av løpet, mens nedre del med flat gradient er sterkt preget av meandrering, dels forkommer det avsnørte meandre og kroksjøer. Elva går delvis gjennom myr og sumpområder og elvesedimentene har bygd ut elvevoller som markerte tanger ut i vatnet. Deltaet har derfor preg av fuglefotdelta og dels også som såkalt "myrdelta". Det er et større oppgrunnet område/sump i sjøen utenfor og på sidene av elveløpet, dels med innelukte bassenger.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Flora
      Myrområdet i nedre deler er av botanisk interesse (rikmyr). Fuglåsmyra danner et stort ombrotroft myrkompleks som dekkes av flere elementsamlinger, hvor hoveddelen kan karakteriseres som platåhøgmyr med markerte strukturer. Botanisk har myra sjeldne og interessante arter (Moen 1983).

      Kantvegetasjon
      Storvokst og velutviklet gråorskog finnes i tilknytning til elva i øvre deler av deltaet, mens bjørkeskog dominerer i elvekorridoren i nedre del. Hele området omkranses i hovedsak av barskogsområder med en sone av løvskog i overgang mot innmark.

      Fugl
      Området preges av et rikt fugleliv (Suul 1974). Elveoset er spesielt viktig som rasteområde for våtmarksfugl under vårtrekket. Spesiell stor funksjonsverdi ligger til lokaliteten som tilholdssted for våtmarksfugl i perioden før Svorksjøen og myr/kjølområdene i nærområdene blir snø/isfrie. Karakterarter blant våtmarksfugl i denne perioden er: gråhegre, brunnakke, stokkand, krikkand, kvinand, toppand, laksand, trane, skogsnipe, gluttsnipe, rødstilk, enkeltbekkasin, strandsnipe og trane. De samme artene hekker her eller like i nærheten og har i så måte tilhold i området gjennom det meste av sommerhalvåret. Av mer uvanlige arter kan det nevnes at horndykker er påvist hekkende. En koloni av hettemåke var etablert i området i flere år (Suul 1981), men ser ut til å være borte i dag. Det er registrert stor tetthet av spurvefugl i elveskogen (gråor/hegg) i øvre deler av området. På slutten av 1970-tallet dominerte følgende arter i elveskogen på nordsiden av Skolda: gråtrost, bjørkefink, løvsanger, sivspurv, rødvingetrost, bokfink, gulsanger og munk. Ellers forekommer også hagesanger, svarthvit fluesnapper, gråfluesnapper, stjertmeis, granmeis og jernspurv som hekkefugler i deltaet (Røe 1978

      Fisk
      Ørret, røye og ål (Torp 1999).

      Pattedyr
      I vassdraget forekommer både oter og mink. Elg har et viktig vinterbeite i deltaet. Videre forekommer rådyr, hare, ekorn, rødrev og røyskatt regelmessig i området (Røe 1978).

      Hjort, grevling, snømus og mår forekommer også trolig innen området, uten at det foreligger dokumentasjon på dette. Status på spissmus, smågnagere og flaggermus er dårlig kjent.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Ingen i sentrale deler av deltaet.

      Jordbruk
      Ytterkantene av Stormyra (østsiden av deltaet) og deler av Fuglåsmyra (sør for deltaet) er fulldyrket.

      Forurensning
      Tilsig fra landbruk. Forurensningsgrad 1 (laveste forurensningsgrad) fra naturtilstanden (Haugen og Korsen 1991). Bakteriologiske undersøkelser viser at innsjøen er noe belastet av kloakk, og med hensyn på dette er vannkvaliteten i klasse II i SFT sitt vurderingssystem (Johnsen og Bjørklund 1992).

      Tekniske inngrep
      Store deler av myrarealene i området er drenert. Store arealer inntil de sentrale deler av deltaet er omgjort til innmark.

    Dagens bruk

      Området er et viktig våtmarks- og naturområde

    Planstatus

      Området er oppført som Landbruks-, natur- og friluftsområde (sone 1).Området er LNF-område sone 1 i gjeldende kommuneplan- men vannstreng og deltaområde bør sikres mot ytterligere tekniske inngrep.

    Vernestatus

      Området ble gitt status lokal- og regional verneverdi under arbeidet med verneplan for våtmark (Suul 1979). Deltaet er angitt i viltkartet som et svært viktig viltområde.

    Tilrådinger

      Elveosen bør sikres for fremtiden i kommuneplanens arealdel.

    Litteratur

      Haugen, T & I. Korsen 1991. Overvåkning av 6 innsjøer/vassdrag i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen, rapport 5-1991, 49 s.

      Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Rapp. Bot. ser. 1983-4: 1-138.

      Johnsen, G. H. & Bjørklund, A. 1992. Tilstand og status for vatn og vassdrag i Sør-Trøndelag. Rådgivende Biologer AS, Institutt for miljøforskning. Rapport nr. 65. april 1992, 86 s.

      Røe, Å. 1978. Fuglefaunaen i Skoldosen, Melhus og Litlbumyran, Meldal. Intern rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 18 s.

      Suul, J. 1974. Noen naturvernområder i Trondheimsregionen. Trøndersk natur 2- 1974: 4-12.

      Suul, J. 1981. Bestanden av hettemåke i Sør-Trøndelag. Trøndersk natur 1981: 28-30.

      Torp, E. 1999. Fiskeguide for innlandsfiske, Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Skogeierforeninga Nord. 79 s.

      Suul, J. 1979. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Sør.Trøndelag fylke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1979, 120 s.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret