Til forsiden

Svorkas utløp i Vollmovatnet

Regine: 121.AB0 (SVORKA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 105
Kommune : Meldal ( 1636)
Fylke : Sør Trøndelag ( 16 )
Høyde over havet: ca. 325 meter
N50blad : 1521-2
ØKblad : CG119-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Litlebumyran naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er vernet i VerneplanVerna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CG119-5-3 (LOMTJØRNA) fra 1964*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Lauvskog3118.21
    Barskog31284.310.7
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333154.419.6
    Myr412325.941.3
    Elver/kanaler51158.47.4
    Sjøer,vann og tjern512158.420.1
    SUM789.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal100
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3246.931.3
    Våtmarker4325.941.3
    Vann5216.827.5
    SUM789.6100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 22.06.1998 Flyoppgave: 12266-Y11

    Foto


    © Foto: Jan Habberstad 26.09.2000


    © Foto: Georg Bangjord 08.1993

    Ortofoto


    © Direktoratet for naturforvaltning 2001, Opptak og fremstilling ved SatNat prosjektet.
    (Klikk på bildet for større utgave)

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Det er bergarter fra den kaledonske fjellkjeden i området, bl.a med grønnstein/amfibolitt, glimmerskifer og fyllitt. Nedslagsfeltet er lite med skogkledde åser og noen fjellområder opp mot 800mo.h. Løsmassedekningen er vekslende, med en del morene i liene og dels store myrområder. Svorkas løp er noe forgreinet med banker i øvre del og tydelig meandrerende nede på den store myra/deltasletta mellom Vollomovatnet og Buvatnet. Her er det dannet elvevoller som karakteriserer deltaet som fuglefotdelta, selv om det også har sterkt preg som "myrdelta".

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Flora
      Floraen i området blir på mange måter et møtested mellom østlige, sørlige og vestlige plantearter, samt mer typiske fjellarter. Det er registrert til sammen 210 ulike karplanter, 84 moser og ti arter busk- og bladlav (Moen 1978, Eriksen og Sund 1989).

      Kantvegetasjon
      Området i sin helhet omkranses i hovedsak av furudominert barskog. Bjørk, gråor og vier (hovedsaklig sølv- og svartvier) danner kantskogen langs elva ute i deltaet.

      Fugl
      Fuglelivet på Litlbumyran er rikt. Områdets funksjon og artssammensetning av fugl er klart endret etter oppdemningen av området høsten 1991. En omfattende registrering av fuglelivet i området ble utført i 1999 (Bangjord og Torp 2000), hvor det ble funnet til sammen 80 fuglearter, hvorav 27 arter våtmarksfugl. Områdets funksjon som rasteplass for vann- og vadefugl under vår- og høsttrekk er beskjedent. Videre er områdets funksjon som hekkeområde kvantitativt relativt lav. Høyst sannsynlig gjorde omkring 40 par våtmarksfugl hekkeforsøk i 1999. Sentrale og nordre deler av Litlbumyra og Lomtjønna er klart de viktigste tilholdsstedene for våtmarksfugl innenfor området. Blant gressendene er brunnakken vanligst. Kvinand og toppand var de vanligst forekommende blant dykkendene, og grønnstilk, enkeltbekkasin og strandsnipe blant vaderne (Bangjord og Torp 2000).

      Fisk
      Ørret og røye (Torp 1999).

      Pattedyr
      I vassdraget forekommer både oter og mink. Elg beiter ofte i området. Videre forekommer hjort, rådyr, hare, ekorn, rødrev, mår og røyskatt regelmessig. Grevling og snømus forekommer trolig innen området, uten at foreligger dokumentasjon på dette. Gaupe og bjørn er registrert som streifdyr. Status på spissmus, smågnagere og flaggermus er dårlig kjent.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Ingen

      Jordbruk
      Nærmeste innmark ligger ca. 200 meter vest for deltaet. De tre vassdragene som knyttes sammen i deltaet har svært begrensede jordbruksarealer i nedslagsfeltet.

      Forurensning
      Vannet i deltaet er relativt næringsfattig (oligotroft system). Det ble utført betydelige vannkvalitetsundersøkelser i området i 1988 av Eriksen og Sund (1989).

      Tekniske inngrep
      Vannstanden i deltaet er regulert ved terskel i utløpet av Fosstjern. Terskelen ble bygget i sin tid pga. tømmerfløting en i området. De faunistiske kvalitetene i området syntes å ha negativ utvikling pga. store vannstandvariasjoner i deltaområdet, derfor ble terskelen utbedret (1991 og 1994) i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, slik at ut tømmingen foregikk raskere og at vannstanden ble mer stabil i nedbørsfattige perioder.

    Dagens bruk

      Deltaområdet ligger i et naturreservat med rikt fugle- og dyreliv

    Vernestatus

      Hele deltaet ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon 23.12.1983.

    Litteratur

      Referanser til teksten

      Bangjord, G. & Torp, E. 2000.
      Fuglelivet i seks våtmarksreservat i Sør-Trøndelag 1999.
      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. miljøvernavdelingen. Rapport Nr. 2 - 2000. 83 s.

      Eriksen, J. E. & Sund, T. 1989.
      Inventering av Litlbumyran naturreservat,
      Meldal kommune - med forslag til skjøtselplan.
      Hovedoppgave Telemark Distriktshøgskole, 2 pl. 149 s.

      Moen, A. 1983.
      Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen.
      K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Bot. Ser. 1983-4, 138 s.

      Torp, E. 1999.
      Fiskeguide for innlandsfiske, Sør-Trøndelag.
      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Skogeierforeninga Nord. 79 s.

      Øvrig litteratur som omhandler opplysninger fra området

      Eggseth, A. & Slettan, D. 1986.
      Livet på en markagård -Litjbuan.
      Trøndelag folkemuseum, Skrifter 2, 115 s.

      Folkestad, A. O. 1977.
      Registrering av ornitologisk viktige våtmarker i Norge
      (rapport til miljøverndepartementet). Stensilert rapport, ca. 500 pp.

      Fremo, K. E., Andersen, J. E., Bangjord, G. 1994.
      Vern av biologisk mangfold. Tema: våtmarksreservatene og fuglefredningsområdene.
      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Rapport nr. 7, 1994. 245 sider.

      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 1981.
      Vernekart. Naturvern, friluftsområder, viltområder, 9 s. 78 kart.

      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 1991.
      EDNA. Edb-register for naturverndata.
      Revidert utgave 1991. Meldal kommune. 30 s. 1 kart.

      Ree, M. 1994.
      Viltet i Meldal. Meldal kommune. 84 s.

      Røe, Å. 1972.
      Observasjoner fra Litjbumyran i Meldal. Trøndersk Natur, nr. 1 1972.

      Røe, Å. 1978.
      Fuglefaunaen i Skoldåsen i Melhus og på Litlbumyran i Meldal.
      Stensilert rapport, 18 pp.

      Størkersen, J. 1985.
      Fuglelokaliteter i Trøndelag. Del 3: Innlandslokaliteter.
      Trøndersk Natur 12: 40-41.

      Størkersen, Ø. R., Bangjord, G., Myklebust, M. 1997.
      En kommune og lokalitetsvis utskrift

      fra LRSK-database 1800-1996 for Sør-Trøndelag fylke.
      Meddelelse nr. 20 fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomite for fugl (LRSK) i Sør-Trøndelag.

      Suul, J. 1975.
      Rapport om arbeidet med registrering av områder som bør disponeres for formålene: Naturvern, friluftsliv og fornminne i Sør-Trøndelag.
      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, stensil, 58 pp + vedlegg, kart.

      Suul, J. 1976.
      Notat om fuglefaunaen på Litlbumyran, Meldal kommune, Sør-Trøndelag.
      Universitetet i Trondheim, Stensilert rapport, 5 pp.

      Suul, J. 1979.
      Utkast til verneplan for våtmarksområder i Sør-Trøndelag fylke,
      Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen. 114 s.

      Thingstad, P. G. 1990.
      Oversikt over fuglefaunaen og de ornitologiske verneinteressene i Trønderske verneplan IV-vassdrag.
      Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet.
      Notat fra Zoologisk avdeling. 1990-1. 95 s.

      Torp, E. 2000.
      Beverbestanden i Meldal kommune høsten 1999.
      Meldal kommune. 2000. 22 s. + vedlegg.

      Torp, E. In prep.
      Vern av biologisk mangfold. Tema: Våtmarksreservatene III..



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret