Til forsiden

Skaugas utløp i Trondheimsfjorden

Regine: 132.A2 (SKAUDALSVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 107
Kommune : Rissa ( 1624)
Fylke : Sør Trøndelag ( 16 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1522-2
ØKblad : CG130-5-2
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CG130-5-2 (VANGEN) fra 1992*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11278.97.9
    Områder tilknytta veg/jernbane12245.74.6
    Massetak/dagbrudd13120.32
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)14211.51.2
    Åker og fulldyrka eng/beite211380.638.1
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23112.61.3
    Lauvskog31118.31.8
    Blandingsskog31354.35.4
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33324.92.5
    Elver/kanaler511183.518.4
    Sjøer,vann og tjern5121.50.2
    Hav og sjøområder52316716.7
    SUM999.1100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1156.415.7
    Jordbruksareal2393.239.4
    Skog og annen fastmark397.59.8
    Våtmarker400
    Vann535235.2
    SUM999.1100.0

    Foto


    © Foto: Anne Lise Sørensen

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Elva følger en markert geologisk strukturretning/forkastningslinje som også danner grensen mellom grunnfjellsbergarter av gneis og granitt på NV-siden og kaledonske bergarter med grønnstein/amfibolitt SV for elva. Fjellene når opp i ca 800 mo.h. Løsmassedekket er generelt sparsomt, men dalføret langs elva har havavsetninger, brelv-og elveavsetninger. Marin grense er ca 169 mo.h. i området. Elva har et samlet løp gjennom dalen og elvesletten går naturlig over i deltaområdet. Elveløpet har bygd ut munningsbanker og det er oppgrunnet en tidevannsflate et stykke ut i sjøen.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelingen)

    En videre oppbygging av Skaugas elvedelta er redusert p.g.a. forbygninger og grusuttak i øvre deler av elva. I dag er elva kanalisert under riksvegbrua. Et stykke ut i sjøen har elva avsatt en relativ stor sandbanke som tørrlegges ved fjære.

    Naturfaglige verdier

      Flora:
      Grus og steinstrand dominerer som strandtype (Kristiansen 1988). To furumoer på sørøstsida av elva. Området har liten betydning i botanisk sammenheng.

      Kantvegetasjon:
      Kantvegetasjon ca. 1-2 km på nordsida av elvas nedre løp. Korte strekninger med kantvegetasjon på sørsida.

      Fugl:
      Utløpet av elva er en viktig lokalitet for ande- og vadefugler. Området har en spesiell verdi som trekklokalitet. Det er ikke foretatt noen ornitologisk undersøkelse av utløpet.

      Fisk:
      Elva har bestander av laks og sjøørret. Uttak av grus har redusert antall egnede gyteplasser i elva. Utvasking av partikler fra blottlagt leire har ført til tilslamming av gytegroper. Uregelmessig vannføring, som skyldes kraftreguleringen, har resultert i dårligere oppgangsforhold for laks.

    Inngrep

      Bebyggelse:
      Hus i tilknytning til fotballbanen på sør-østsida av nedre elveløp. Slakteri på østsida øverst i den avgrensede elveosen. Forøvrig er det registrert ca. 260 boliger langs Skauga.

      Jordbruk:
      Skaugavassdraget renner gjennom jordbrukslandskap.

      Forurensning:
      I 1991 ble det foretatt vannkvalitetsmålinger ved åtte lokaliteter i vassdraget. Ved samtlige av målestasjonene var det høye verdier av fosfor og nitrogen (forurensningsgrad 4 som tilsier svært næringsrik). Vassdraget er sterkt belastet av kloakk og tilførsel fra jordbruksaktivitet. Det store innholdet av organisk materiale, uttrykt ved høyt kjemisk oksygenforbruk, antyder at jordbruket er en betydelig kilde for belastningen (Johnsen og Bjørklund 1992).


      Tekniske inngrep:
      Riksveg krysser elva i utløpet. Større grusuttak i forhold til tilført mengde har resultert i en senkning av elvebunnen. Det pågår periodiske grusuttak på nordsida av elveosen. Grusmasser og sår etter grusuttak flere steder langs nordsida av elva. Forbygning på vestsida av elveutløpet. På nordsida, i nedre del av elva, er det fylt ut grusmasser som er planert ut til en større parkeringsplass. Kraftutbyggingen i Svartelva har ført til variasjoner i vannstanden i Skaugavassdraget.

    Dagens bruk

      Skauga er laksevassdrag. Området er et lokalt friområde for rekreasjon, bading og fiske.

    Planstatus

      Rissa kommune utarbeider en Flerbruksplan for Skauga (Slettvold 1994). Rapporten skal gi en status over inngrep langs vassdraget, og en oversikt over temaene: forurensning, vannkvalitet, grusuttak, flomsikring, forbygging, kraftverk og forsøpling. Kartet er påtegnet opplysninger delvis fra reguleringsplanen og delvis fra hvordan en tror den nye arealdelen vil bli.

      Området ved Skaugas utløp er i kommuneplanen 2003-2014 båndlagt som FFNF og FLU-områder

    Vernestatus

      Ingen verneområder. Skauga har fått regional verneprioritet for viktig landskapselement, er laks og sjøørretelv samt at den har ornitologisk verdi (EDNA).

    Tilrådinger

      Elveosen bør sikres f.eks som friområde gjennom kommuneplanens arealdel.

    Litteratur

      Johnsen, G. H. & Bjørklund, A. 1992.
      Tilstand og status for vatn og vassdrag i Sør-Trøndelag.
      Rådgivende Biologer AS, Institutt for miljøforskning. Rapport nr. 65. april 1992, 86 s.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret