Til forsiden

Nordåa/Søråas utløp i Grongstadvatnet

Regine: 139.AC4 (BJØRA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 123
Kommune : Høylandet ( 1743)
Fylke : Nord Trøndelag ( 17 )
Høyde over havet: ca. 12.5 meter
N50blad : 1824-3
ØKblad : DF154-5-4
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Bjøra (Høylandsvassdraget) ( 139/2 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DF154-5-4 (MØRKVED) fra 1985*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11230.40.8
    Områder tilknytta veg/jernbane12254.21.4
    Åker og fulldyrka eng/beite2111484.139
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23120.80.5
    Lauvskog311295.17.8
    Barskog312644.816.9
    Blandingsskog3135.10.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33353.21.4
    Myr412308.48.1
    Elver/kanaler511148.13.9
    Sjøer,vann og tjern512524.313.8
    Gruntvannsområder i elver/vann513238.56.3
    SUM3807.1100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal184.62.2
    Jordbruksareal21504.939.5
    Skog og annen fastmark3998.226.2
    Våtmarker4308.48.1
    Vann5910.923.9
    SUM3807.1100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 18.06.1985 Flyoppgave: 8615-F11

    Foto


    © Foto: Otto Frengen 24.08.1994

    Ortofoto


    © Norge i bilder. opptak 23.08.2001

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Bergstrøm B. 1992 HARRAN 1824-3

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i nedslagsfeltet består bl.a av kalksilikatskifer-og gneis og granitt. Området er preget av et slakt dalføre med hav-og fjordavsetninger og noe moreneavsetninger og et sparsomt lømassedekket åslandskap og fjell med topper optil ca 700 mo.h. Marin grense er ca 160- 170 mo.h. Gjennom den flate dalbunnen har elva hovedsaklig et samlet, men meandrerende løp og på den store flate deltasletten er det spor etter flere isolerte/avsnørte meandre og også en del store myrkompleks. Deltasletten ligger noen få (ca 5) meter over nivået i elva/vatnet, den er trolig dominert av sand avsatt over mer finkorna avsetninger. Det er et mindre oppgrunnet område utenfor deltafronten bl.a med en grunn bukt vestenfor utløpet.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen NT-mva og NOF,avd NT.)

    Naturfaglige verdier

      Nordåa og Søråa er en del av Høylandsvassdraget i Namdalen. Etter samløpet mellom Nordåa og Søråa er det en ca 3km lang felles, meandrerende elvestrekning før elva renner ut og danner et innlandsdelta i Grungstadvatnet. Høylandsvassdraget er et stort sidevassdrag til Namsen og omfatter flere store innsjøer: Øyvatnet, Flakkan, Grungstadvatnet og Eidsvatnet. Vassdraget er varig verna. Nederste del av Nordåa/-Søråa preges av jordbruk og kulturlandskap på begge sider, noe skogland på sørsida av elva. Mosaikk-strukturen mellom dyrkajord, kantskog, strandeng og vannvegetasjon i deltaområdet gir stor økologisk variasjon og grunnlag for et rikt biologisk mangfold.

      Kantvegetasjon
      På begge sider av elva i deltaområdet er det utviklet et kantskogbelte, men delvis tynt og sparsomt, særlig på nordsida pga. oppdyrking. Delvis rik kantvegetasjon i vatnet på begge sider av deltaet.

      Flora
      Floraen i området er ikke spesielt undersøkt. Kantvegetasjonen i vatnet består bl.a. av takrør og ulike arter siv. Kantskogbeltet langs elva består i hovedsak av gran, or, bjørk og selje.

      Pattedyr
      Ingen spesielle undersøkelser er gjort, men elg, rådyr og bever har tilhold i området.

      Fugl
      Dalføret som strekker seg fra nedre del av Namdalen ved Skogmo i Overhalla og nordover Høylandet ut til Indre Folla i Follafjorden utgjør en viktig trekkled for trekkfugler. Høylandsvassdraget med Eidsvatnet, Grongstadvatnet, Flakkan og Øyvatnet, samt elveløpene mellom disse innsjøene, er derfor svært viktige trekk- og rastelokaliteter, spesielt i trekktidene. Deltaområdet i Grungstadvatnet er i denne sammenheng blant de viktigste områdene for våtmarksfugl i vassdraget. Dette deltaområdet samt den nordligste delen av Grungstadvatnet mellom Sørføttodden og Grannes blir mye brukt av lom, svaner, gjess, ender og vadefugler til matleiting og rasting. I selve deltaområdet ser det ut til at bukta like vest for elveutløpet er mest brukt. Grungstadvatnet er islagt om vinteren, men både i tida før og etter islegging/-isløsning samler det seg mye vannfugl i området. Det er foretatt årlige tellinger av vann- og våtmarksfugl (særlig vekt på høsttellingen av sangsvaner i 1978 - 93). Storlom er en regelmessig trekkgjest, særlig om våren. Sangsvane er en karakterart om høsten med opptil 80 observerte individ i området. Kanadagås er blitt vanligere de siste årene. Krikkand, brunnakke, stokkand, toppand og kvinand forekommer regelmessig, til tider i forholdsvis store antall: 100 krikkender på vårtrekk, 130 stokkender og 80 kvinender på høsten. Laksand og siland sees regelmessig, men i mindre antall. Stjertand, bergand og svartand forekommer, men i relativt små antall. Vade- og måsefugler forekommer ikke så regelmessig og heller ikke i så store antall. Mer sjeldne arter som gråstrupedykker, storskarv, sothøne og lappfiskand er sett i området. Deltaområdets betydning som hekkeområde for våtmarksfugler er dårlig kjent, men sannsynligvis vesentlig mindre viktig enn som trekk- og rastelokalitet. Spurvefuglfaunaen i området er dårlig undersøkt.

      Fisk
      Høylandsvassdraget er en del av Namsenvassdraget (Bjøra) og et viktig laksevassdrag. Særlig Søråa er kjent for en god bestand av laks og sjøaure. I år 2000 var fangsten 2600 kg. I tillegg er det en god bestand av innlandsaure og røye. Allmennhetens fiskeadgang gjennom kortsalg er god. Av andre fiskearter finnes ål, sandskrubb og trepigget stingsild i Grungstadvatnet.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Ingen bebyggelse inntil deltaområdet

      Jordbruk
      Oppdyrka arealer på begge sider av deltaområdet, men mest oppdyrka på nordsiden.

      Forurensning
      Noe utslipp fra bebyggelse og jordbruksaktivitet i området, men ikke i alvorlig grad. Rester av private søppelfyllinger inntil deltaområdet.

      Tekniske inngrep
      Inngrep i form av oppdyrking og avlingsveger i området. Ei kraftlinje går tvers over deltaområdet.

    Vernestatus

      Hele Høylandsvassdraget inkludert Nordåa/Søråa og Grungstadvatnet er varig verna (Vernplan III 1986).

    Tilrådinger

      Unngå nye inngrep (oppdyrking, veger) i området. Følge opp "Vassdragsplan for Høylandsvassdraget" og forvaltningsreglene (Rikspolitiske retningslinjer) knyttet til denne. Vurdere muligheten for å legge kraftlinja i jordkabel for å unngå kollisjoner mellom fugler og kraftlinje.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret