Til forsiden

Leirelva og Ranelvas utløp i Leirfjorden

Regine: 153.220 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 131
Kommune : Leirfjord ( 1822)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1827-2
ØKblad : DM188-5-4
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Gruntvannsdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DM188-5-4 ( ) fra 1976*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11226.65.9
    Områder tilknytta veg/jernbane12223.75.2
    Åker og fulldyrka eng/beite21197.221.5
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231357.8
    Lauvskog31160.313.4
    Barskog31220.4
    Blandingsskog3135.81.3
    Fjell i dagen / blokkmark3321.50.3
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33312.72.8
    Elver/kanaler51118.44.1
    Gruntvannsområder i sjø522131.229.1
    Hav og sjøområder52337.38.3
    SUM451.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal150.311.1
    Jordbruksareal2132.229.3
    Skog og annen fastmark382.318.2
    Våtmarker400
    Vann5186.941.4
    SUM451.6100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 08.07.1976 Flyoppgave: 5200-R12


    © Norge i Bilder Flyfotodato: 07.09.1999

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består av glimmerskifer/glimmergneis og granitt. Lavlandsområder, dalfører og fjellområder på opp til 800 m o.h. utgjør nedslagsfeltet. Løsmassedekningen er sparsom. Lokalt i lavlandet finnes marine avsetninger og en del myrer. Marin grense er ca 100 m o.h. Begge elveløpene er stort sett samlet, har slynget løpsmønster og har noe banker i løpet. De siste kilometrene av Leirelvas løp ut mot sjøen er imidlertid ganske rett. Her er det fyllt opp en elveslette/deltaslette med forholdsvis finkorna materiale. Det er ellers avsatt lite elveavsetninger på land, men det er et større leirområde i sjøen utenfor. Dette strekker seg ca 400 m ut fra fjordbunnen. Store deler av området er tørrlagt ved fjære sjø. Innerst i fjorden er det noe bølgepåvirkning og strandvasking.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Flora og vegetasjon
      Ved Leira er vegetasjonen preget av kulturpåvirkning og nærhet til dyrka mark. I tillegg til planter som kvitmaure, ryllik, skogstorkenebb og rød jonsokblom finnes kulturmarksindikatorer som tistel og høymol. Det er dessuten store forekomster av mjødurt langs elveløpene. Innimellom jordbruksarealene forekommer fragmenter med lauvskog, barskog og blandingsskog, men vegetasjonen i området er ikke nærmere kjent.

      Fugl
      Området i fjorden utenfor fungerer som overvintringsområde for ærfugl, stokkand og måker. I tillegg er fiskemåke, tjeld, rødstilk og storspove registrert hekkende her. Rødstilk er en norsk ansvarsart, dvs. en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge.

      Fisk
      Leirelva er et lakse-, sjøaure- og sjørøyeførende vassdrag, med en anadrom strekning på ca 13 km. Men vassdraget er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det var svært lite laksunger i vassdraget, og fangststatistikk viser at det i hovedsak er et sjøaure-/sjørøyevassdrag. I 1996 ble Leirelva nedenfor Storvatnet rotenonbehandlet. Vassdraget ble friskmeldt for lakseparasitten i 2003, men smitte ble oppdaget på nytt i august 2004. Leirelva nedenfor Storvatnet ble da på nytt behandlet med rotenon i september 2004 og 2005. Leirelvvassdraget er imidlertid et av de aller beste sjørøyevassdragene i fylket, og er et av de sørligste vassdragene i landet med en stor bestand av sjørøye.
      I nabovassdraget Ranelva, som munner ut bare 200 m fra utløpet av Leirelva, er imidlertid laks dominerende fiskeart. Bestandsstatus for sjøaure i vassdraget er noe usikker. Ranelva har en anadrom strekning på 1,7 km. I 1996, 2004 og 2005 ble Ranelva rotenonbehandlet nedenfor Sjøforsen. Det har det blitt samlet inn et stort antall laksunger gjennom mange år, uten at Gyrodactylus salaris er registrert.

      I nabovassdraget Ranelva, som munner ut bare 200 m fra utløpet av Leirelva, er imidlertid laks dominerende fiskeart. Ranelva har en anadrom strekning på 1,7 km, men bestandsstatusen for sjøaure er noe usikker. Ranelva blei rotenonbehandlet nedenfor Sjøforsen i samme omgang som Leirelva, i 1996. I Ranelva har det blitt samlet inn et stort antall laksunger gjennom mange år, uten at Gyrodactylus salaris er registrert.

      Pattedyr
      Ikke kjent.

      Friluftsliv
      Elvene har tidligere blitt benyttet til fritidsfiske, men påvisning av Gyrodactylus salaris har ført til en svikt i fiskekortsalget. For Leirelva er det organisert salg av fiskekort gjennom grunneierne.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er spredt bebyggelse i området.

      Jordbruk
      Elveløpets tilgrensende arealer domineres av dyrka mark.

      Tekniske inngrep
      Forsland Kraftverk ble satt i drift i mars 2003. Kraftstasjonen med utløp ligger ca 100 m sørvest for brua på Rv 78 over Leirosen. Det er bygget vei fra Rv 78 til kraftstasjonen på fylling langs strandkanten. Vannet fra Forslandselva er lagt i tunnel. Det antas at den vannmengden som kommer ut der (oppvarmet) vil påvirke både topologi og biologi i Leirfjæra.

      Forurensing
      Forurensning fra husstandene kan forekomme. I Leirosen består avløpene av enkeltanlegg med eller uten slamavskillere og utslipp til elv, fjord eller direkte til grunnen.

    Planstatus

      Arealplanen for Leirfjord kommune har blitt revidert, og ble vedtatt 26.11.03. Hele deltaet ligger under kommunedelplan. Fjordområdet er lagt ut som FFN-område (Område for fiske, ferdsel og natur).

    Vernestatus

      Området er ikke sikret.

    Tilrådinger

      I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er viktig for biologisk mangfold, og lokaliteten bør derfor vurderes som regionalt viktig i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen.

    Referanser

      Bustnes, J. O. & Dahl, E. 1984.
      Vurderinger angående merking av fjordspennet Dagsvik/Sundøy.
      Undersøkelse etter oppdrag av Fylkesmannen i Nordland ved Miljørvernavdelingen.

      Dervo, K. B. 1997.
      Beskatningsreguleringer i sjøen og i vassdrag for anadrome laksefisk i 1997.
      ØF-Rapport nr. 18/1997. 53 s.

      Helgeland Kraftlag 1998. Forsland Kraftverk, Konsesjonssøknad. 22 s. + vedlegg.

      Johnsen, B. O., Møkkelgjerd, P. I. & Jensen, P. I. 2000.
      Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000.
      Oppdragsmelding 617. NINA, Norsk institutt for naturforskning. 129 s.

      Miljøverndepartementet 1990e. Samlet Plan for vassdrag.
      Nonsvatnet. 641 Leirelvvassdraget, vassdragsnr. 153.22z. 644 Bardalsvassdraget, vassdragsnr. 153.6z. 01 Nonsvatnet.
      Vassdragsrapport. Nordland fylke, Leirfjord kommune. 49 s. + vedlegg.

      Statens Kartverk Nordland 2000a.
      Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000.
      Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen.

      Fylkesmannen i Nordland. Miljøstatus i Nordland

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen

      Leirfjord Kommune. Arealplan. Plan- og miljøvernkonsulent. Leirfjord kommune.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret