Til forsiden

Drevjas utløp i Vefsnfjorden

Regine: 152.2A0 (DREVJA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 133
Kommune : Vefsn ( 1824)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1826-1
ØKblad : DN185-5-3
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Drevjaleira naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Gruntvannsdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Drevja ( 152/2 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DN185-5-3 ( ) fra 1992*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1123.50.3
    Områder tilknytta veg/jernbane1220.40
    Åker og fulldyrka eng/beite21161.15.2
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23145.73.9
    Lauvskog311113.89.7
    Fjell i dagen / blokkmark332100.9
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33388.27.5
    Elver/kanaler51120.21.7
    Hav og sjøområder523829.170.7
    SUM1172100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal13.90.3
    Jordbruksareal2106.89.1
    Skog og annen fastmark321218.1
    Våtmarker400
    Vann5849.372.5
    SUM1172100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 24.06.1992 Flyoppgave: 11386-D3


    © Norge i Bilder Flyfotodato: 25.06.2004

    Foto


    © Foto: Ansgar Aandahl - våren 1991

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Follestad B.A. 1990 MOSJØEN 1826-1

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består av glimmerskifer/glimmergneis og granitt, i tillegg finnes forekomster av kalkspatmarmor. Nedslagsfeltet består av et markert dalføre med fjell omkring på 8-900 m o.h. Dalføret har hav- og fjordavsetninger i dalbunnen, dels med store myrer, men ellers er løsmassedekningen sparsom. Elveløpet er samlet, og slynger seg gjennom dalen. Det er bare mindre elveavsetninger avsatt på land i området. Det er imidlertid en stor oppgrunning av fjordbunnen i utløpet med spor av (undersjøisk) bankedannelse og dels også bølgepåvirkning/strandvolldannelser i strandsona. Avsetningen er preget av havavsetninger som kildemateriale og er trolig finkorna (silt/finsand). Frontalskråningen synes lite markert.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Ved utløpet i Vefsnfjorden ca 12 km nord for Mosjøen, har elva Drevja bygd opp et delta, Drevjaleira, som ligger ved Holandsvika. Området oversvømmes ved flo sjø og tørrlegges ved fjære. Drevjaleira har en viktig status som det eneste, større gjenværende våtmarksområdet langs Vefsnfjorden. Deltaet ligger i et åpent kulturlandskap og grenser til naustområder, dyrka areal, annen kulturmark og industriområder.

      Flora og vegetasjon
      Drevja er et betydelig elveutløp, og ute i Drevjabukta er det lagt opp store mudderflater. Disse er imidlertid sterile, muligens p.g.a. iserosjon, og det er ikke utviklet særlig strandvegetasjon i sjølve bukta.

      På østsida av elveutløpet ligger ei sandstrand, 2 km sør for elveosen. Stranda har en eksponert, relativt variert strandengkant, i ei ca 60 m brei og ca 20 m lang bukt. Substratet er fin sand til leire, og stranda får betydelige tilførsler av ferskvann. Langs strandkanten sør for bukta er substratet grovere, bestående av sand og grus. Artsutvalget i området er middels stort, hvor det bl.a. er registrert en uvanlig forekomst av grusstarr sammen med rustsivaks, strandkryp og saftstjerneblom. Innenfor selve fjæreområdene ligger Storøra, et frodig strandområde med flere små vann. I og rundt Storøra er det starrvegetasjon, og her er to store forekomster av takrør, samt noe frodig lauvskog.

      Fugl
      Drevjaleira har en spesiell verdi i viltsammenheng. Da det ikke er tilsvarende våtmarker ellers i Vefsnfjorden, har arealene en svært betydningsfull regional funksjon som vår- og høsttrekkområde for våtmarksfugl. Det har blitt registrert over 100 ulike fuglearter i området, hvorav halvparten er typiske våtmarksfugl. Gunstige næringsforhold i deltaet gir området en viktig beitefunksjon også utenom trekktidene. Deltaet er et viktig funksjonsområde bl.a. for rødlisteartene: Sjøorre, havelle og svartand, alle rødlistearter som bør overvåkes (DM). Videre har strandengene verdi som hekkeområde for bl.a. rødnebbterne, gressender, sandlo og måker.

      Fisk
      Vassdraget er sjøaureførende. Laksebestanden regnes i dag som utryddet på grunn av Gyrodactylus salaris. Det er ikke gjennomført behandling mot lakseparasitten i vassdraget per 01.11.05. Fisketrappa i Drevja ble stengt for oppvandrende fisk i 1992 for å brakklegge området mhp Gyrodactylus. I 2005 ble det registrert laksunger ovenfor trappa som stammet fra gyting i 2002. Nedre deler av Drevjaelva er i hovedsak stilleflytende.

      Pattedyr
      Oter som er en hensynskrevende rødlisteart (DM), samt mink og rødrev er sannsynligvis vanlige arter i området. I tillegg er nise og steinkobbe registrert.

      Friluftsliv
      Området er godt egnet til naturstudier. Våtmarksområdet er lett tilgjengelig, og det er mulighet til å studere vanlige arter i stort antall, og til å observere sjeldne arter. Videre har sjøaurefisket i Drevja vært svært godt tidligere. Området er også brukt som badeplass.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Deltaområdet er ikke påvirket av bebyggelse i vesentlig grad.

      Jordbruk
      Beitemark og fulldyrka mark, samt naturlig og overflatedyrka mark forekommer både på østsida og vestsida av det avgrensa elvedeltaet.

      Tekniske inngrep
      Vassdraget er berørt av til dels betydelige inngrep. Den sørøstlige del av deltaet er utfylt til industriområde. Det er også gjort inngrep i selve vannstrengen i form av vannkraftregulering (Kaldåga kraftverk, satt i drift 1958), senking av Drevvatnet og ulike forbyggingsinngrep langs Drevjaelva. For øvrig omfatter inngrepene i hovedsak jernbanen som går gjennom tilgrensende områder, og Rv 810 som krysser nedre del av Drevja. I tillegg kommer gårder med tilhørende veier.

      Forurensing
      Noe forsøpling og moderat overgjødsling forekommer.

    Planstatus

      Det foreligger godkjent reguleringsplan hvor det meste av området er disponert som verneverdig våtmark. De sørøstlige deler av området er imidlertid avsatt som industri- og havneområde i reguleringsplanen for Holandsvika.

    Vernestatus

      Drevjaleira ble fredet som naturreservat 20.12.2000, som en del av verneplan for våtmark. Formålet er å bevare den viktigste delen av det eneste gjenværende våtmarksområdet langs Vefsnfjorden, særlig på grunn av områdets store regionale betydning som trekkområde for våtmarksfugl, og å verne om det fuglelivet som finnes der. Området er vurdert å ha regional verneverdi. Drevja er videre varig verna gjennom Verneplan I for vassdrag.

    Tilrådinger

      I forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen bør det avgrensede området vurderes som viktig/regionalt verdifullt.

    Referanser

      Direktoratet for naturforvaltning 1992.
      DN-rapport 1992-7: Verneplan I og II for vassdrag. Vedlegg.

      Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988a.
      Botaniske verdier på havstrand i Nordland. A Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland.
      Økoforsk rapport 1988: 2A. 334 s.

      Fylkesmannen i Nordland 1985. Utkast til verneplan for våtmarker i Nordland fylke. Bodø. 142 s.

      Fylkesmannen i Nordland 1988b.
      Sammendragsrapport fra prosjektet "Verneplan I/II vassdrag i Nordland".
      Rapport 4-88. 63 s.

      Fylkesmannen i Nordland 1988c.
      151 Drevjavassdraget. Vassdragsrapport fra varig vernet vassdrag.
      Rapport 1-88. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 85s.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Johnsen, B. O., Møkkelgjerd, P. I. & Jensen, P. I. 2000.
      Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. Oppdragsmelding 617.
      NINA, Norsk institutt for naturforskning. 129 s.

      Solvang, J. H. 1982. Drevjaleira i Holandsvika, Vefsn kommune, et aktuelt ornitologisk verneverdig område. Stensilert rapport. 6 s.

      Statens Kartverk Nordland 2000a.
      Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status per 1. oktober 2000.
      Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen.

      Muntlige kilder
      Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret