Til forsiden

Langseteelvas utløp i Skogsleira

Regine: 157.310 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 134
Kommune : Nesna ( 1828)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1827-1
ØKblad : DN192-5-2
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Gruntvannsdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DN192-5-2 ( ) fra 1976*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11257.71.1
    Områder tilknytta veg/jernbane12287.11.6
    Åker og fulldyrka eng/beite2111213.722.8
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231164.63.1
    Lauvskog311562.810.6
    Barskog31225.30.5
    Fjell i dagen / blokkmark332137.42.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333337.76.4
    Myr412110.52.1
    Elver/kanaler51136.90.7
    Sjøer,vann og tjern5122.20
    Gruntvannsområder i elver/vann5133.80.1
    Gruntvannsområder i sjø5222176.241
    Hav og sjøområder523396.67.5
    SUM5312.5100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1144.82.7
    Jordbruksareal21378.325.9
    Skog og annen fastmark31063.220
    Våtmarker4110.52.1
    Vann52615.749.2
    SUM5312.5100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 17.06.1976 Flyoppgave: 5200-H12


    © Norge i Bilder Flyfotodato: 07.09.1999

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består av glimmerskifer og glimmergneis. Nedslagsfeltet er lite og ligger på ei strandflate under Nordvikfjellet på Nesna-halvøya. Det er lite løsmasser i området, men en del hav- og strandavsetninger finnes på strandflata. "Elveløpet" slynger seg gjennom gruntvannsområdet/tidevannsflata i store slynger før det når ut på dypt vann. På den slake frontalskråningen er det bølgedannede banker.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Langsetelva munner ut på østsida av Lillesjona ca 6 km nordøst for tettstedet Nesna. De nederste 5-6 km renner elva gjennom et stort brakkvannsområde, Skogsleira. Dette marine gruntvannsområdet er den del av Lillesjona som er fjorden mellom Handne øya og fastlandet. Det avgrenses mot nordvest av ei langstrakt øy - Skogsøya, hvor store deler tørrlegges ved fjære sjø. Selve våtmarksområdet utgjør ca 2250 daa. Skogsleira ligger på nordvestsida av Nesna-halvøya. Det er en meget grunn bukt, ca 3-4 m lang og 1 km brei, mellom et ca. 4 km langt lavt nes og hovedlandet. De midtre delene av Skogsleira er ei steril mudderfjøre, men på begge sider finnes større og mindre strandenger med deltaområder. Ute i selve leira er det to større holmer.

      Flora og vegetasjon
      Utenfor moloen som er bygd i området (se nedenfor under tekniske inngrep) finnes et betydelig strandengområde. Skogsleira har sannsynligvis vært den største og best utvikla strandenga på Helgeland, og omtales som et strandengkompleks. Caricetum macke ziei, et plantesamfunn av pøylestarr, er registrert som en spesiell forekomst i strandenga. Artsutvalget for øvrig er middels til stort, og representativt for strandeng, men under dagens forhold har strandenga knapt noen større botanisk verdi. Det er tvilsomt om den kan restaureres (jfr. nedenfor under inngrep).

      De indre delene av deltaområdet domineres av lauvskog. Mye av dette er skogsbeite som beites av storfe. Skogsbeite er en sjelden naturtype som kan ha verdi for det biologiske mangfoldet i området. Foruten vier og einer er småvokst bjørk, rogn, osp og selje vanlige arter i området.

      Fugl
      Skogsleira er et viktig hekke- og overvintringsområde. I tillegg har lokaliteten betydning for våtmarksfugl under trekket vår og høst, antakelig særlig betydning for trekket mellom innland og kyst. Videre ser strandengene ut til å være spesielt vikti e biotoper for gressendene. Det er registrert over 50 fuglearter i deltaområdet, hvorav 12 er funnet hekkende. Forekomsten av ande- og vadefugler er dominerende. Det er registrert minimum 14 rødlistearter, deriblant sjøorre, en art som bør overvåkes DM). Av øvrige registrerte arter er følgende relativt vanlige: fjæreplytt, tjeld, stokkand, laksand, krikkand, brunnakke, ærfugl, tjeld og vipe, i tillegg til gråmåke og fiskemåke. Tjeld og fjæreplytt opptrer i særlig stort antall. Vadere som heilo, ipe og til dels sandlo er også knyttet til disse arealene. Siland som er en norsk ansvarsart, forekommer også. Norske ansvarsarter er arter som opptrer med minst 25% av den europeiske bestanden i Norge.

      Fisk
      Langsetelva er det eneste vassdraget i Nesna kommune med en viss oppgang av anadrom laksefisk. Anadrom laksefisk kunne tidligere gå ca 9 km opp i elva til en foss. Men en stor stein har falt ned i elva, og hindrer i følge lokalkjente fiskeoppgangen t l de øverste 500 m av elva. Vassdraget er sjøaureførende.

      Pattedyr
      Pattedyrfaunaen i området er av mer ordinær karakter, men det er et viktig funksjonsområde for flere ulike arter. Blant arter som opptrer regelmessig kan oter nevnes. Dette er en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Området er ellers brukt av elg, sær ig de indre delene mot Skogsøya. Hare og mink er også registrert.

      Friluftsliv
      Det finnes flere badeplasser innenfor det avgrensa området. Det er godt fiske av sjøaure i elva, og det meste av fisket foregår i den delen som er påvirka av flo og fjære, dvs. på de nederste 5-6 km. Grunneierne langs utløpsosen skal være organisert et eget grunneierlag, men det selges ikke fiskekort.

    Inngrep

      Strendene grenser i stor grad mot dyrka mark, beitemark, eller mot sterkt beita bjørkeskog.

      Bebyggelse
      Lokaliteten er sterkt kulturpåvirka, da den omgis av gårdsbruk på alle sider. Det er til sammen 10-12 gårder, foruten en del annen bebyggelse innenfor det undersøkte området som avgrenses av Rv 805.

      Jordbruk
      Elveosens tilgrensende områder domineres av intensivt jordbruk. Hele Skogsleira beites hardt, og all strandvegetasjon i Skogsleira er sterkt skadd eller ødelagt av beite og tråkk. Særlig storfe gir omfattende tråkkskader.

      Tekniske inngrep
      For å hindre forsumping av jordbruksarealene er det anlagt molo mot dyrka mark i leiras indre del. Innenfor moloen er det bygd en vei for noen få år siden. Veien går over tidligere dyrka mark. Videre er det lagt stein langs åkeren mot fjæra ytterst på Skogsøya.

      Forurensing
      Lokaliteten er prega av forsøpling og gjødselsig fra jordbruket.

    Planstatus

      Området er avsatt som LNF sone 1-område i kommuneplanens arealdel, hvor bygging ikke er tillatt.

    Vernestatus

      Området er ikke grundig undersøkt til ulike årstider, men anses å ha stor lokal/regional verdi (Inger Richardsen pers. medd.). Lokaliteten har blitt vurdert som verneverdig våtmarksområde i Nordland.

    Tilrådinger

      Utslippene fra jordbruket bør reguleres.

    Referanser

      Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988b.
      Botaniske verdier på havstrand i Nordland. B Beskrivelser for regionene Nord-< Helgeland og Salten.
      Økoforsk rapport 1988: 2B. 418 s.

      Engås, A. 1974. Skogsøyleira.
      Observasjoner av overvintrende vannfugl.
      Upublisert notat. 3 s.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Fylkesmannen i Nordland 1985.
      Utkast til verneplan for våtmarker i Nordland fylke. Bodø. 142 s.

      Kristiansen, J. N. 1974.
      Strandeng undersøkelser i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland.
      Foreløpig rapport i forbindelse med Miljøverndepartementets landsplan for verneverdige naturområder og forekomster.
      Det. Kgl. Norske V denskabers Selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 68 s.

      Rundhaug, O. P. & Meyer, K. A. 1980.
      Skogsøyleira i Nesna kommune. Områdebeskrivelse. 15-22.

      Statens Kartverk Nordland 2000a.
      Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland.
      Status pr. 1. oktober 2000.
      Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen.

      Sæter, L. 1991.
      Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 1: Helgeland.
      Rapport 1 -91. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 125 s.

      Muntlige kilder
      Landbrukskontoret, Nesna kommune



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret