Til forsiden

Glomåas utløp i Langvatnet

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 156.CC0 (LANGVASSÅGA) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


    Registernummer : 142
    Kommune : Rana ( 1833)
    Fylke : Nordland ( 18 )
    Høyde over havet: ca. 43 meter
    N50blad : 1927-1
    ØKblad : DS196-5-4
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Glomådeltaet landskapsvernområdeFredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er vernet i VerneplanVerna vassdrag (NVEs nettsider)
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DS196-5-4 ( ) fra 1983*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11210.50.1
    Områder tilknytta veg/jernbane12263.30.6
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)1420.10
    Åker og fulldyrka eng/beite211368.53.6
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23170.1
    Lauvskog3112347.923
    Barskog3121109.510.9
    Blandingsskog313432.54.2
    Fjell i dagen / blokkmark3320.90
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3331280.312.6
    Myr412319.73.1
    Elver/kanaler5111297.412.7
    Sjøer,vann og tjern5122884.228.3
    Gruntvannsområder i elver/vann51372.10.7
    SUM10194100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal173.90.7
    Jordbruksareal2375.53.7
    Skog og annen fastmark35171.150.7
    Våtmarker4319.73.1
    Vann54253.741.7
    SUM10194100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 03.08.1982 Flyoppgave: 7522-H28

    Foto


    © Foto: Gunnar Rofstad - 1998


    © Foto: Ansgar Aandahl - 1988

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i nedslagsfeltet består av glimmerskifer/glimmergneis. Marmor finnes i området. Bergartene tilhører den kaledonske fjellkjeden. Landskapet er preget av iseroderte daler, fjell og breområder. Bre og fjellområdene når opp i ca 1500-1600 m o.h. Området drenerer en stor del av Svartisenområdet. Lømassedekket er generelt sparsomt i området, men i dalførene er det breelv- og elveavsetninger. Elveløpet har forgreininger i øvre løp (braided), deretter er løpet i hovedsak samlet, men i områdene med lav gradient nær utløpet er løpet igjen noe forgreinet. Ut i deltaområdet/ deltaplattformen dannes et utall av banker, løp, mindre elvevoller og mange små øyer. Deltasletta er lav med mange grunne sjøer og bassenger, løp fra sideelver og dels med forsumping/myr. Deltaplattformen og de oppgrunna områdene strekker seg hele 3-4 km ut i vatnet og danner et meget spesielt gruntvannsområde.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Arealene omkring Glomågas utløp er et deltalandskap med sand og slamføring fra Svartisen. Flate holmer og nes oversvømmes i vårflommen. Glomådeltaet ligger i nordvestenden av Langvatnet og er bygd opp av de store mengder med løsmasser som breelvene Leiråga og Glomåga har ført med seg. Glomåga er blant de elvene i landet som frakter med seg mest grus og løsmasser. Elvene har slik bygd opp et komplekst deltalandskap vest i Langvatnet. Deltasystemet er fremdeles under naturlig utvikling, og dette medfører at enkelte elveavsnitt etter hvert tørrlegges, mens nye avløp tas i bruk. Deltaet bygges nå opp sørøstover, dvs. inn i Langvatnet. I tillegg til myrbotaniske kvaliteter er området særlig verdifullt som studieområde for botaniske suksesjoner. Videre representerer Glomådeltaet et særegent deltalandskap av en størrelsesorden som det knapt finnes maken til i Nord-Norges innlandsstrøk, og som også er sjelden i landsmålestokk. Deltaet er 5-6 km langt og om lag 1,5 km bredt. Sandbankene er enestående felter for suksesjonsforskning samtidig som de er tilholdssted for interessante fuglearter.

      Flora og vegetasjon
      Området er en mosaikk av ulike naturtyper. Deltaet er bygd opp over lang tid og har derfor gamle partier med vann, myrer, gamle elveløp og kanaler mellom skogvokste tørre partier, samt overganger til nye vegetasjonsfrie, ustabile grusører og ustabile elveløp. Glomådeltaet er spesielt interessant med sine store sumpområder og partier dominert av både starrvegetasjon, myrullvegetasjon og sneller.

      I den nordligste delen av området har Trolldalselva sitt utløp i Lissvatnet. Her dominerer småvokst bjørk i tresjiktet, med forekomst av enkelte store trær innimellom. Noe gran forekommer også i ulike dimensjoner, i tillegg til at det er noe innslag av furu. I nedre deler av dette området er gråor mer dominerende, og vegetasjonen er frodigere i disse områdene. Mot Lissvatnet er det en gradvis overgang til åpent land med gress og siv. I nordre del av vatnet er det grunne områder.

      Vegetasjonsbildet i hovedområdet er også variert, fra sandbanker med pionervegetasjon og myrområder ytterst på deltaet via frodig gråorskog og evjer med sivvegetasjon til fattigere barskogsområder. I de ytre deler finner en nyoppbygde vegetasjonsfrie sandøyer med overganger til grus- og sandavsetninger med varierende vegetasjonsutvikling. Disse er oppdelt av tallrike elvegreiner og omgitt av frodig lauvskog, hovedsakelig bestående av bjørk og gråor. De botaniske verneverdiene er betydelige. Av særlig interesse er rik og ekstremrik myrvegetasjon. Området huser videre store sumpområder dominert av starr-, myrull- og snellevegetasjon. Stedvis forekommer store bestander av breimyrull. Mellom myrene og våtmarkspartiene finnes striper med tett løvskog av or, vier og bjørk. Skogvegetasjonen i området er for øvrig mosaikkpreget med innslag av både barskog og blandingsskog.

      Fugl
      Glomådeltaets verdi for fuglelivet er av regional/nasjonal betydning. Deltaområdet utvider seg mot sør-vest, nytt land dannes, og enkelte fugler flytter etter.

      Lissvatnet er kjent som et fint område for fiskeender og dykkender. Artsmangfoldet i området er ikke nærmere undersøkt, men ved en befaring har f. eks. flaggspett og haukugle også blitt observert.

      Glomådeltaet for øvrig har et rikt og meget variert fugleliv. Det er utvilsomt en av de viktigste innlandshekkelokaliteter for våtmarksfugl i Helgelandsregionen. Våtmarksområdet synes dessuten å ha en trekkfunksjon for Saltfjelldistriktet, særlig som rasteområde under våtrekket. De tallrike elvegreinene har stor betydning for andefugl. For vadefuglene er sumpområdene av størst betydning, men for enkelte av vaderne er sandbankene også et nødvendig biotopinnslag.

      Det er et meget artsrikt område, hvor det i følge Rana Ornitologiske forening/Rana Museum pr. 1999 er registrert i alt 150 arter, hvorav 22 er rødlista. Dessuten ble en art, rubinstrupe, registrert i år 2000. Dette er det første funnet av denne arten i Nordland.

      Av våtmarksfugl er det bl.a. registrert 3 arter gjess, 13 arter ender, 2 arter riksefugl og 20 arter vadefugl. Følgende rødlistearter er funnet hekkende i området: Vendehals, klassifisert som en sårbar art (V), myrrikse, vannrikse og stjertand, klassifisert som sjeldne arter (R), og bergand, en art som i følge den nasjonale rødlista bør overvåkes (DM). For Saltfjelldistriktet synes området dessuten å ha en viktig trekkfunksjon. Videre fungerer lokaliteten som et viktig rasteområde bl.a. for følgende rødlistearter: Dvergspett klassifisert som en hensynskrevende art (DC), samt havelle, sjøorre og svartand, som i følge rødlista er arter som bør overvåkes (DM). I tillegg er det et viktig beite- og leveområde for flere andre rødlistearter.

      Fisk
      Aure dominerer i Trolldalselva, mens det er mest røye i Lissvatnet. Lissvatnet er kjent som et godt fiskevann, hvor isfiske er populært. Langvatnet har bestander av røye, aure og sannsynligvis stingsild.

      Pattedyr
      Vanlige arter som elg, rev, hare, mink og røyskatt er registrert i området i tillegg til rødlistearter som oter. I følge den nasjonale rødlista er oter en art som bør overvåkes (DM).

      Friluftsliv
      Bortsett fra fiske er det minimalt med ferdsel i området ved Lissvatnet. I nedre deler jaktes det på elg. Ellers forekommer sportsfiske og padling ved Glomågas utløp i Langvatnet.

    Inngrep

      Det er interessekonflikter i området som er et viktig funksjonsområde for en rekke fuglearter. Det er dessuten interesse for videre oppdyrking i området.

      Bebyggelse
      Nærmeste bebyggelse til Lissvatnet er Leiråmoen og Leirånes. Leiråmoen benyttes kun som feriested. Sumpområdene lenger sør i Glomådeltaet ble tidligere benyttet som slåttemark, og i denne forbindelse finnes det flere eldre høyløer i området.

      Jordbruk
      Det er dyrka mark nord og øst i området ved Lissvatnet. Det er for øvrig ingen synlige spor etter skogsdrift her. I sørligere deler av Glomådeltaet er det også sterke oppdyrkingsinteresser.

      Tekniske inngrep
      En skogsvei går sørover fra Leiråmoen, ca 500 m, og fra Leirånes går en vei til nydyrkingsfelt mot vest. En traktorveg/skogsveg er under bygging på sørsiden av Litvatnet. Utenom veiene og den dyrka marka virker de nordligste områdene i Glomådeltaet nesten helt uberørt. Det er imidlertid gjort en del forbygninger langs elvekanten i deltaet i tilknytning til dyrking og økende erosjon og veger. Vassdraget er i tillegg påvirket av reguleringer mht. vassføringen i elv og endring i vannstand i Langvatnet. Langvatn er regulert siden 1964. Det er redusert vannføring i Trolldalselva som følge av overføring av vann til Fagervollan Krafteverk. Ytterligere vannkraftutbygging vil medføre en drastisk reduksjon av vannføringen i Glomåga og Leiråga, og dermed stanse den naturlige deltautviklingen.

      Forurensing
      Ikke kjent.

    Planstatus

      Kommunens arealplan er rullert 04.10.04. Ikke vernet areal er avsatt til LNF-område.

    Vernestatus

      Store deler av området er verna gjennom opprettelsen av Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning av 19.12.1997, med endring av 03.11.1998. Videre har tidligere rikspolitiske bestemmelser av 19.06.87 lagt restriksjoner på det meste av området. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, spesielt det rike fuglelivet, de botanisk verdifulle myr- og sumpområdene, samt det unike deltalandskapet.

    Tilrådinger

      Glomåga er foreslått som verna vassdrag av Rana kommune. Verneverdiene (fugl og planter) i Glomådeltaet landskapsvernområde er konsentrert i våtmarksområdene og delvis i skogsområdene. Det er kun i de skogvokste områdene mellom våtmarkene at det kan tillates nydyrking. Det er viktig at det settes av en tilstrekkelig kantsone skog mellom dyrkingsarealet og selve våtmarksområdene. Av hensynet til fuglelivet må avvirkning av skogen ikke skje i hekkesesongen, april - juli. All nydyrking skal godkjennes av kommunen i henhold til Landbruksdepartementets forskrift som trådte i kraft 15 mai 1997, og av forvaltningsmyndigheten for landskapsvernområdet.

    Referanser

      Direktoratet for naturforvaltning 1992.
      DN-rapport 1992-7: Verneplan I og II for vassdrag. Vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland 1981.
      Saltfjellet - Svartisen. Dokumenterte naturverdier, kulturhistoriske verdier og interesse knyttet til friluftsliv og reindrift. 68 s. + vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland 1985.
      Utkast til verneplan for våtmarker i Nordland fylke. Bodø. 142 s.

      Fylkesmannen i Nordland 1987c.
      Nye Melfjord-prosjektet, Saltfjellet - Svartisen. En vurdering etter Samlet Plan-metodikk.
      Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 1-1 - 5-4 + vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland 2001a.
      Biologisk mangfold-data fra Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland.

      Fylkesmannen i Nordland 2001b.
      Glomådeltaet Landskapsvernområdet, Rana. Utkast til dyrkingsplan. Brev til grunneierne. 8 s. + vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Hornburg, P. 1970.
      Registrering av bevaringsverdige myrer og våtmarksområder. III Nordland fylke. 6. Glåmådeltaet ved Langvatnet i Rana Herred. 3 s.

      Meyer, K. A.
      Fugler og pattedyr i Glomådeltaet, Langvatnet. Rana. Til og med 1999. Notat 2s.

      Miljøverndepartementet 1990b.
      Samlet Plan for vassdrag. Ramnåga/Reingardsåga. 655 Ranavassdraget. Vassdragsnr. 156.z. 05 Reingardsli, 06 Ramnåga.
      Vassdragsrapport. Nordland fylke, Rana kommune. 43 s. + vedlegg.

      NOU 1983: 44.
      Vilt og ferskvannsfisk og vassdragsvern. Norges offentlige utredninger. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk i forbindelse med kartlegging av verneinteressene i de 10-års vernete vassdrag. 328 s.

      Ravnå, A. 1996. Fugler i Glomådeltaet t.o.m. 1996. Upublisert notat. 11s.

      Schjerden, P. R. 1975.
      Registreringer av områder av verdi for naturvern og friluftsliv.
      Rana kommune. Fylkesmannen i Nordland - Utbyggingsavdelingen.

      Solli, J. 1981. Langvassdeltaet. Upublisert notat. 5 s.

      Straumfors, P. 1979.
      Glåmådeltaet. En sammenstilling av en del kjent materiale til bruk i generalplanleggingen.
      Rana museum, Naturhistorisk avdeling. 5 s. + vedlegg.

      Muntlige kilder
      Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.
      Miljøvernlederen, Rana kommune.
      Ravnå, Asmund. Oppsynsmann og grunneier, Rana.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret