Til forsiden

Langvassåga/Røvassågas utløp i Langvatn

Regine: 156.CA0 (LANGVASSÅGA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 144
Kommune : Rana ( 1833)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 41 meter
N50blad : 2027-4
ØKblad : DV195-5-1
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DV195-5-1 ( ) fra 1989*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11241.51.9
    Områder tilknytta veg/jernbane12240.71.9
    Åker og fulldyrka eng/beite211497.123
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23134.71.6
    Lauvskog3112009.3
    Barskog31227412.7
    Blandingsskog31320.71
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333230.210.7
    Myr41237.21.7
    Elver/kanaler511428.419.9
    Sjøer,vann og tjern512195.19
    Gruntvannsområder i elver/vann513157.27.3
    SUM2156.7100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal182.23.8
    Jordbruksareal2531.824.7
    Skog og annen fastmark3724.933.6
    Våtmarker437.21.7
    Vann5780.736.2
    SUM2156.7100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 03.08.1982 Flyoppgave: 7522-J36

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen er preget av kaledonske bergarter, glimmerskifer/glimmergneis og granitt, men også lag av marmor finnes i området (jfr. Grønligrotta). Topografien er preget av iseroderte dalfører og fjellområder med isbreer (Svartisen, østlig del, ca 1400 m o.h.). Det er lite løsmasser i fjellområdene, men i dalene finnes morenedekke, hav- og fjordavsetninger og elv-breelvavsetninger i lavereliggende områder. Et stykke opp i dalføret er det et sedimentasjonsbasseng med havavsetninger, viftedannelser og banker langs elva. I utløpet er det betydelige og mektige elveavsetninger, dels som hevete terrasser 10-20 m over dagens deltaflate (Storheia og Langvassheia). Elveløpet er i hovedsak samlet i nedre del. Elva fører suspendert materiale fra breen (breslam) ut i Langvatnet. Deltaområdet har ei karakteristisk deltaslette med terrasser og spor etter tidligere løp/meandrering og utløp med munningsbanker og deltaplattform.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Lokaliteten er et sjeldent sandstrandområde med mange typer naturelementer på et lite område.

      Flora og vegetasjon
      Langs med Røvassåga er det store lauvskogsområder med tett, grov bjørkeskog iblandet selje og rogn, samt noe hegg. Undervegetasjonen består dels av lyng- og høgstaudevegetasjon dominert av skogstorkenebb og høyvokste grasarter. Myrvegetasjonen i området er dominert av starrarter. I områdene lenger ut domineres feltsjiktet av stjernesildre, kvitlyng, skogstjerne og korallrot.

      Fugl
      Det er et viktig funksjonsområde, både som raste- og yngleområde for andefugler som stokkand, brunnakke og krikkand. Innen området er det fine biotoper både for gressender, dykkender og vadefugler. Periodevis har området i tillegg fungert som rasteplass for gjess. Det er også observert hakkespetter i lauvskogen her, og det er en god del spurvefugl i området. Artsmangfoldet er imidlertid ikke nærmere undersøkt.

      Fisk
      I Langvatnet lever det aure og røye. Begge artene vandrer opp Røvassåga til en foss ca 1 km ovenfor Storraudvatn. Røye dominerer i elva og i Langvatnet, mens aure er mer framtredende i de små vannene inne i området.

      Pattedyr
      Det er gode beiter for elg i området. Ellers finnes både hare, rev, mink, røyskatt, snømus og mår. Artsmangfoldet blant smågnagerne er ikke kjent.

      Friluftsliv
      Noe hobbyfiske foregår. Men ellers er aktiviteten i området liten.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er noe bebyggelse i tilknytning til gårdsdrifta i området.

      Jordbruk
      Store deler av deltaflata er åker og fulldyrka mark, samt naturlig og overflatedyrka mark.

      Tekniske inngrep
      Vassdraget er påvirka av reguleringer. Røvassåga og Langvatnet får redusert vassføring ved at 109,4 km2 av Blakkågas nedbørsfelt overføres til Storglomvatn. Langvatnet er regulert siden 1964. Videre har det blitt tatt ut masse i området.

      Forurensing
      Området er utsatt for avfall fra Røsvollheia avfallsplass. Tjernene som ligger opp mot den dyrka marka mottar sigevann fra landbruket, og er av den grunn i ferd med å gro igjen.

    Planstatus

      Kommunens arealplan er rullert 04.10.04. Ikke vernet areal er avsatt til LNF-område.

    Vernestatus

      Området er ikke sikret i form av vern.

    Tilrådinger

      Området bør forvaltes restriktivt særlig av hensyn til funksjonen det har for fugl. Bebyggelse eller andre tekniske inngrep utover det som tillates i LNF-områder bør unngås.

    Referanser

      Direktoratet for naturforvaltning 1992.
      DN-rapport 1992-7: Verneplan I og II for vassdrag. Vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland 2001a.
      Biologisk mangfold-data fra Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Hornburg, P. 1970.
      Myrinventeringer og registrering av viltlandskaper. Rana herred, Nordland fylke. Norland fylkes friluftsnemnd.
      Særtrykk av Meddelelser fra Det norske myrselskap nr. 3 - 1970. 50 s.

      Jensen, W. J. 1991.
      Fiskebestandene i Langvatn og Raudvassåga, et brepåvirket vannsystem.
      Rapport, Zoologisk Serie 1991-4. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 19 s.

      Muntlige kilder
      Miljøvernlederen, Rana kommune.
      Ravnå, Asmund. Oppsynsmann og grunneier, Rana.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret