Til forsiden

Lakselva/Valnesfjordelvas utløp i Valnesfjorden/Kåsmovatnet

Regine: 164.3B (VALNESFJORDVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 146
Kommune : Fauske ( 1841)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 1 meter
N50blad : 2129-4
ØKblad : EC218-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Valnesfjordvassdraget ( 164/2 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) EC218-5-3 ( ) fra 1991*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11277.12.2
    Områder tilknytta veg/jernbane12246.11.3
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)1429.70.3
    Åker og fulldyrka eng/beite211944.926.9
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23177.32.2
    Lauvskog31185024.2
    Barskog31297.82.8
    Blandingsskog3133.30.1
    Fjell i dagen / blokkmark33221.70.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33359.31.7
    Myr412303.48.6
    Elver/kanaler511204.25.8
    Sjøer,vann og tjern512706.820.1
    Gruntvannsområder i elver/vann513107.63.1
    SUM3509.3100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1132.93.8
    Jordbruksareal21022.229.1
    Skog og annen fastmark31032.129.4
    Våtmarker4303.48.6
    Vann51018.629
    SUM3509.3100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 23.06.1969 Flyoppgave: 3340-AP4

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i nedslagsfeltet består av kaledonske bergarter med bl.a. glimmerskifer/glimmergneis, marmor, granitt og gabbro med mer. Landskapet består av fjellområder, daler og åslandskap. Løsmassedekningen er sparsom, bortsett fra dalføret som har morenedekke og elv-/breelvavsetninger. Elveløpet er i hovedsak samlet, men med en del banker; midtbanker og samt innersvingbanker. Nedre del av løpet har meandrering, og nær utløpet er det munningsbanker. Det er hevete terrasser (Høgmoen) av sand/grus i området (elv-/ breelvavsetninger) etter tidligere deltadannelser. Deltasletta er lav (0-5 m o.h.) og har spor etter tidligere løp og meandre. Det er dannet en vifteformet deltaplattform ut i fjorden. Lokaliteten er et klassisk delta og fjordhodedelta.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Lakselva og Tokdalselva har sine utløp i nordenden av Valnesfjordvatnet. Vest for disse elveutløpene er det en avsnørt del av vatnet, Flaket. Her har Skipperoselva sitt utløp. Utenfor utløpet av Lakselva ligger ei relativt stor øy, Flatøya. Videre er Valnesfjordvatnet et brakkvassbasseng ved havnivå. Omkring de nevnte områdene ved Lakselvas utløp i Valnesfjordvatnet bygges det ut et delta. Normalt er sannsynligvis sedimenttilførselen til deltaet liten, sedimentene tilføres i dag hovedsakelig under flom.

      Flora og vegetasjon
      Naturgeografisk hører området til region 43a, "Nordlands maritime bjørk- og furuskogsregion, Saltdal-Sørfoldområdet". Vegetasjonen og floraen i området vurderes som typisk for regionen under de gitte naturgeografiske forutsetninger, og enkelte registrerte vegetasjonstyper har referanseverdi. På tørrlagt strand og i grunne bølgebeskytta bukter rundt Valnesfjordvatnet opptrer sumpplanter som engsnelle, flaskestarr og gulldusk. I gruntvassområder på leirbotn som tørrlegges utover ettersommeren og høsten vokser ofte en karakteristisk sammensetning av små vass- og sumpplanter. Den mest sjeldne av disse er evjebrodd som har få kjente forekomster i Salten.

      Ute i bukta Flaket (nordvest), finnes ei rekke ulike tjønnaks: hjerte-, tråd-, små- og sannsynligvis butt-tjønnaks. Videre er Flatøya ei flat, skogvokst øy, med en del myrvegetasjon. Ellers er området delvis omgitt av dyrka mark, og delvis av skogsområder.

      Tilgrensende vegetasjon
      Rundt Valnesfjordvatnet er det bjørkeskog av ulike utforminger, i tillegg til mindre forekomster av flommarkskog. Blant annet er det registrert ei rik, sørvendt høgstaude bjørkeli med frodig vegetasjon og storvokst bjørk med iblanding av stor selje og noe osp og rogn, som grenser til deltaet. Ellers er det planta gran flere steder.

      Fugl
      Den nedre delen av Lakselva er meget grunn og det er flere holmer her. Disse antas å være viktige hekkelokaliteter for ender som siland, stokkand, krikkand, toppand m.fl. Siland er en norsk ansvarsart, dvs. en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. Også rødlistearter er registrert på holmene under vårtrekket, og det er stor sannsynlighet for at noen av dem hekker her.

      Helt i vest i Flaket er det ei lita avgrensa tjønn, omgitt av myrområder med høgvokst bjørkeskog. Denne tjønna synes å ha verdi som hekke- og trekklokalitet for ender og vadere. Stokkand, brunnakke, krikkand, toppand, rødstilk og strandsnipe er de vanligste artene her. Av disse er for øvrig rødstilk en norsk ansvarsart. Videre opptrer enkeltbekkasin og gluttsnipe i mindre antall. Gråhegre fisker i vatnet, og sivsanger antas å hekke her.

      Selve Flaket har også verdi som myteområde for ender, hvor det bl.a. har blitt talt opp ca 40 mytende kvinender.

      Spurvefuglfaunaen i skogsområdene er ikke nærmere undersøkt, men antas å være noe rikere enn det som ellers finnes i regionen.

      Fisk
      I Lakselva er det laks, sjøaure og stasjonær aure. Elva har en sterk lakseførende strekning på 2,4 km opp til Langforsen. Lakselva har gode gyteområder og her er gode oppvekstvilkår for laks og sjøaure. I vassdraget er det også en liten stamme med sjørøye. Øvrige arter er trepigga stingsild, skrubbe og ål. Videre går det torsk opp i Valnesfjordvatnet.

      Det er ikke registrert fiskesykdommer i elva.

      Pattedyr
      Elg, mink og oter (en rødlisteart som bør overvåkes DM) skal ha gode bestander i nedre del av Lakselva. Viltet blir noe forstyrret av båttrafikk på vatnet, men dette synes likevel ikke å redusere verdien av området vesentlig.

      Friluftsliv
      Flatøya er et viktig område for friluftslivet. Det er bygd ei hengebru over til Flatøya fra Kosmo skole. Rundt Flatøya er det etablert en tursti og på sørspissen er det gapahuk og faste bålplasser. Området er egnet til ulike aktiviteter, blant annet bading og padling (særlig egna/variert er overgangen Valnesfjordvatnet/Flaket/Lakselva). Ellers er grunneiere med fiskerett organisert i Lakselv elveeierlag, og har felles fiskerettigheter. Sportsfiske og rekreasjon trekker folk til elva.

    Inngrep

      Området er berørt av ulike tekniske inngrep og annen menneskelig påvirkning.

      Bebyggelse
      Det er en del eneboliger, gårdsdrift, hytter m.m. i nedre del av Lakselva. I den sørlige enden av tangen mellom Lakselva og Tokdalselva er det både skole, barnehage og annen bebyggelse. Videre er det hytter på flere av holmene i vassdraget.

      Jordbruk
      Innenfor det avgrensa området er det flere gårdsbruk som er i aktiv drift, og det er dyrka helt ned til både sidevassdragene og hovedvassdraget.

      Tekniske inngrep
      Lavere deler av vassdraget er berørt av tekniske inngrep, men inngrepene i selve vannstrengen er beskjedne. To store kraftlinjer krysser over nordspissen av Valnesfjordvatnet og Flatøya, og området er omgitt av veier på flere kanter. I nedre del av vassdraget er det fylkesveier på begge sidene av Lakselva/Valnesfjordvatnet. Det er bruer i området, over Tokdalselva like før utløpet i Valnesfjordvatnet og over Lakselva ca 1 km overfor Lakselvas utløp i Valnesfjordvatnet. Det er ellers registrert et par forbygningsinngrep i nedre del av elva.

      Forurensing
      Nedre deler av vassdraget er trolig noe påvirket av kloakk og avrenning fra dyrka mark/silo.

    Planstatus

      I kommunedelplan for Fauske kommunes kystsone (Kystsoneplan) er de avgrensede landarealene, unntatt Flatøya, lagt ut som LNF- B område, hvor spredt boligbygging kan tillates. De øvrige arealene er merket av som Fiske-, Ferdsels-, Frilufts- og Naturområde (flerbruksområde).

    Vernestatus

      Lokaliteten er en del av Valnesfjordvassdraget som er med i Verneplan for vassdrag I.

    Tilrådinger

      Til tross for ulike tekniske inngrep, kan lokaliteten være av regional verdi som naturtype i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen.

    Referanser

      Aasen, O., Hansen, P. V., Nilsen, A., Tverelv, R. & Jordbru, K. 2000.
      Driftsplan for Lakselva i Valnesfjordvassdraget 2000-2002.
      Utkast Nr. 3 21/12 - 1999. Prosjekt Utmark. 16 s.

      Direktoratet for naturforvaltning 1992.
      DN-rapport 1992-7: Verneplan I og II for vassdrag. Vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland 1987a. 157
      Vassdrag i Øvre Valnesfjord. Vassdragsrapport fra varig vernet vassdrag.
      Rapport 5 - 87. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 82 s.

      Fylkesmannen i Nordland 1988b.
      Sammendragsrapport fra prosjektet "Verneplan I/II vassdrag i Nordland".
      Rapport 4-88. 63 s.

      Kystsoneplan Fauske kommune 2001.
      Kommunedelplan for Fauske kommunes kystsone - Kystsoneplan.
      Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den 12. desember 2001.

      Schjerden, P. R. 1975.
      Registreringer av områder av verdi for naturvern og friluftsliv.
      Fauske kommune. Fylkesmannen i Nordland - Utbyggingsavdelingen. 9 s. + vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen.

      Muntlige kilder
      Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret