Til forsiden

Vesleåas utløp i Sognnesjøen/Storsjøen

Regine: 002.EB2 (OPPSTADÅA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 15
Kommune : Sør-Odal ( 419)
Fylke : Hedmark ( 4 )
Høyde over havet: ca. 129 meter
N50blad : 2015-4
ØKblad : CV055-5-2
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Seimsjøen naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CV055-5-2 (ØYEN) fra 1973*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11252.81.4
    Områder tilknytta veg/jernbane12257.91.5
    Massetak/dagbrudd1311.10
    Åker og fulldyrka eng/beite211874.122.8
    Lauvskog31149412.9
    Barskog312150.73.9
    Blandingsskog3131002.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333173.54.5
    Myr4124.40.1
    Elver/kanaler511231.66.1
    Sjøer,vann og tjern5121653.843.2
    Gruntvannsområder i elver/vann51333.10.9
    SUM3826.7100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1111.82.9
    Jordbruksareal2874.122.8
    Skog og annen fastmark3918.224
    Våtmarker44.40.1
    Vann51918.550.1
    SUM3826.7100.0

    Flyfoto


    © FOTONOR AS Flyfotodato: 12.05.1995 Flyoppgave: 95082-C14

    Ortofoto


    © Norge i Bilder. Opptak 03.08.2002

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Området ligger under marin grense og har vært dekket av hav og det er avsatt store områder med finkorna havavsetninger i området rundt Storsjøen/Odalen.

      Vesleåa renner til vanlig fra Storsjøen i slak gradient ut i Glåma ved Skarnes. I flomsituasjoner i Glommavassdraget snur imidlertid vannstrømmen og vannet renner inn i Storsjøen og dette deltaet er dannet i disse situasjonene. Storsjøen vil da være et magasin for vannmasser i Glomma under flom. Liknende forhold for deltadannelse er kun observert svært få steder i Norge og ikke med de dimensjoner det har i dette området.

      På grunn av suspensjonstransport av materiale(silt,finsand) fra Glomma i flomperiodene er det dannet markerte elvevoller på begge sider av elveløpet som strekker seg over 3 km inn mot dagens utløpet (vanligvis innløp!) i Sognessjøen, en arm av Storsjøen.

      På begge sider av dette helt spesielle elveløpet finnes nå grunne innsjøer; Seimsjøen, Grunnsjøen og Stortjernet og dels også områder med elveavsetniner/elvesletter. Sør for deltaet dominerer hav- og fjordavsetninger og her finnes bl.a en velutviklet meandersving i elva ellers har elva et samlet løp med noe meandrering. Deltaet er et karakteristisk fuglefotdelta.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

      Seimsjøen naturreservat er et sentralt element i deltaområdet ved Vesleåas utløp i Stor-sjøen. I avsmeltingsperioden etter siste istid nådde en fjordarm av havet opp til Odalen via det som i dag utgjør Glommas dalføre. Tykke lag av leire, som er rik på plantenæringsstoffer, ble avsatt i denne havbukta. Storsjøen ligger innenfor disse leirområdene.

    Naturfagverdier

      Fugl
      Reservatet har stor betydning som rasteplass for ender og sangsvaner under vårtrekket. I begynnelsen av april kan flokker på mellom 50 og 100 sangsvaner sees i reservatet. I siste halvdel av april kan over 1000 ender søke etter næring i reservatet samtidig. De mest tall-rike artene er stokkand, krikkand og kvinand. Brunnakke, toppand og laksand forekommer i mindre antall. Også under høsttrekket raster en del ender i området. Om høsten sees flest vadefugler. Enkeltbekkasin, grønnstilk, rødstilk og myrsnipe er de vanligste artene. Noen sangsvaner og ender kan overvintre i reservatet. Vannstanden i Storsjøen varierer med vannstanden i Glomma. Disse vannstandssvingnin-gene gjør reservatet lite egnet til hekking fordi de naturlige reirplassene er oversvømt til langt ut i juni.

    Inngrep

      Jordbruk
      Store områder rundt Storsjøen er dyrket mark. Ved avrenning fra disse jordbruksarealene blir sjøen tilført plantenæringsstoffer. Sammen med relativt høy sommertemperatur gir dette gode biolo-giske produksjonsforhold i grunntvannsområdene.

    Vernestatus

      Seimsjøen i Sør-Odal kommune ble fredet som naturreservat 18. desember 1981.

      Formålet med vernet er å ta vare på et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand, og verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Reservatet er 3,2 km2 og omfatter Vesletjernet, Seimsjøen og Grunnsjøen samt gruntvannsområdet Nora mellom Øyen og fastlandet. Vannarealet i reservatet er en del av Storsjøens vannspeil. Seimsjøen naturreservat er omgitt av ulike typer barskog og av dyrka mark. Et smalt belte av lauvskog eller buskvegetasjon ligger de fleste steder mellom dyrka mark og gruntvanns-områdene.

    Dagens bruk

      De østlige delene av deltaområdet ligger innenfor Seimsjøen naturreservat. For øvrig drives jordbruk og friluftsliv (båtferdsel) innenfor området.

    Litteratur

      Fylkesmannen i Hedmark, informasjonsplakat for naturreservatet.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret