Til forsiden

Tufsingas utløp i Femunden

Regine: 311.J41 (TRYSILELVA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 17
Kommune : Os ( 441)
Fylke : Hedmark ( 4 )
Høyde over havet: ca. 662 meter
N50blad : 1719-2
ØKblad : CX098-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Tufsingdeltaet naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
Vassdragsvern : Trysilelva ( 311/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CX098-5-3 (ROTVIKKJØLEN) fra 1977*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Lauvskog31121.10.5
    Barskog312153.33.4
    Blandingsskog313162.33.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333872
    Myr4121385.631.1
    Elver/kanaler5111082.4
    Sjøer,vann og tjern5122535.856.9
    SUM4453.1100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal100
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3423.79.5
    Våtmarker41385.631.1
    Vann52643.859.4
    SUM4453.1100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 23.06.1977 Flyoppgave: 5485-O00020

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Tufsingedalen er et myrlendt dalføre med slak gradient. Dalføret har breelvavsetninger av sand og også med et stort eskersystem som strekker seg over flere mil. Ellers er det meste av flatene rundt elva og i dalbunnen myr og forsumpet mark. Elva går i samlet løp og har en del meandrering og liten materialtransport utenom flomperioder .

      Like før elva når ut i en bukt av Femunden opptrer en velutviklet meander. Langs elveløpet er det dannet elvevoller av fin sand. Disse har forårsaket at elveløpet i deltaet er bygget ut som en lang ,dels forgreinet, tange nesten 2 km ut i bukta (Østre og Vestre Tjønnan). Også i denne del av løpet finnes meandrering. Det er flere lave øyer av elvesedimenter i bukta, nå for en stor del myrdekt/forsumpet.

      Samlet vurdert er dette trolig det mest velutvikla og karakteristiske fuglefotdelta i Norge. Femunden har regulert vannstand.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Flora
      Tufsingdeltaet har en variert myr- og sumpvegetasjon. Fattige vegetasjonstyper dominerer. De store myrarealene er stort sett flatmyrer og ulike former for strengmyrer med lite krav-full vegetasjon. Bjønnskjegg, blåtopp og trådstarr er vanlige arter på de tørre delene, sivblom, vierstarr og flaskestarr er dominerende arter der det er våtere. Vierkratt setter sitt preg på deltaet, med lappvier, sølvvier og grønnvier som de vanligste artene. Partier med sumpskog med dominans av bjørk og furu er også vanlig.

      På elvebredden vokser bjørkeskog. I de ytre delene kan denne karakteriseres som sump-bjørkeskog. Utformingen av skogen er tørrere jo lengre nord en kommer. Langs elva ut mot munningen dominerer ulike former for vierkratt med mer kravfull vegetasjon. Her vokser blant annet skogrørkvein, sølvbunke, stolpestarr, nordlandsstarr, bleikvier og mjødurt.

      I gruntvannsområdene dominerer storstarrsump med artene flaskestarr, nordlandsstarr, elvesnelle og bukkeblad. Vannvegetasjonen er også relativt rik, med flotgras, bukkeblad, tusenblad, rusttjønnaks, stor vannsoleie og hesterumpe. Den rike planteproduksjonen har gitt grunnlaget for den omfattende markslåtten i deltaet som har pågått fra 1700-tallet fram til etter siste verdenskrig.

      Fugl
      Tufsingdeltaet er det naturreservatet i den nordlige delen av Hedmark som har størst mang-fold av våtmarksfugler. Ender, vadefugler og måkefugler utgjør hovedtyngden av det som regnes til gruppen våtmarksfugler. Det er påvist i alt 49 våtmarksfuglarter i Tufsingdeltaet. Områdets store variasjon i biotoptyper er trolig den viktigste årsaken til det høye artsmang-foldet.

      De viktigste områdene for fugl er de grunne buktene med omkringliggende starr- og vier-belter. Vegetasjonsbeltene er oversvømt under vårflommen og fungerer som beiteområder for blant annet rastende ender. Tufsingdeltaet er et av de viktigste rasteområdene for våt-marksfugl i Nord-Hedmark under trekket vår og høst. Senere på året hekker mange arter på de litt høyereliggende partiene, og i juli kan ungekull av mange ande- og vadefuglarter påtreffes her.

      Av hekkende andearter er stokkand, krikkand, toppand og kvinand de mest tallrike. Disse har gjerne tilhold i gruntvannsområdene sør i naturreservatet. Brushane, svømmesnipe, enkeltbekkasin, rødstilk og grønnstilk er vanlige vadefuglarter i det samme området. På myrflatene i nord hekker heilo, vipe, småspove og gluttsnipe. Fiskeørn, rødnebbterne og trane observeres regelmessig i naturreservatet. Også mer sjeldne våtmarksfuglarter som er knyttet til lavlandet, blant annet horndykker og sivhauk, blir sporadisk sett i Tufsingdeltaet.

    Vernestatus

      Tufsingdeltaet er det naturreservatet i den nordlige delen av Hedmark som har størst mang-fold av våtmarksfugler.

    Dagens bruk

      Området er en del av Tufsingdeltaet naturreservat. Det drives friluftsliv (bl. a. kanopadling) og fiske i området.

    Litteratur

      Henta fra: Fylkesmannen i Hedmark, informasjonsplakat for naturreservatet.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret