Til forsiden

Breivikelvas utløp i Ullsfjorden

Regine: 203.2A0 (BREIDVIKELVA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 171
Kommune : Tromsø ( 1902)
Fylke : Troms ( 19 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1534-2
ØKblad : FF272-5-4
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Verneplan IFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Breidvikelva ( 203/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) FF272-5-4 (FJELLENDEN) fra 1968*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11232.20.4
    Områder tilknytta veg/jernbane12261.10.8
    Havneområder12311.80.2
    Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)1411.10
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)1424.60.1
    Åker og fulldyrka eng/beite211500.46.4
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23143.10.6
    Lauvskog3112759.535.5
    Strand, dyner og sandflater331247.83.2
    Fjell i dagen / blokkmark3326.40.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3331181.515.2
    Myr412967.412.5
    Elver/kanaler511488.66.3
    Sjøer,vann og tjern51220.70.3
    Tidevannsflater521271.93.5
    Gruntvannsområder i sjø522828.310.7
    Hav og sjøområder523339.64.4
    SUM7765.9100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1110.81.4
    Jordbruksareal2543.57
    Skog og annen fastmark34195.254
    Våtmarker4967.412.5
    Vann51949.125.1
    SUM7765.9100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 17.07.1968 Flyoppgave: 3160-Æ1

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk 2000, Landsat 7 25.07.2000

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består av glimmergneis/glimmerskifer, tonalitt/trondhjemitt, og mindre forekomster av bl.a marmor, kalsilikatskifer og gneis. Landskapet er preget av et markert dalføre mellom glasiale fjellformer. Hovedalføret har flere sidedaler som munner hengende ut i forhold til hoveddalen. Løsmassedekningen er sparsom i deler av fjellområdene, mens dalføret har sammenhengende dekke med breelv- og elveavsetninger, hav-og fjordavsetninger og en særdeles velutviklet strandavsetning, sistnevnte en del av "deltaområdet". Elveløpet er samlet og nedre del har meget velutviklet meandrering. Også sideløp som drenerer inn på deltasletten har meandrering. Det er dels store myrområder på den hevete deltaflaten, som skråner jevnt ut mot Breivika. Ytterste del av elveløpet har en større midtbanke og et bredt oppgrunnet løp ut i sjøen med mange banker og tidevannsløp. Det er også en mindre deltaplattform ut i sjøen og oppgrunning langs den store stranda mot øst.

      Området omfatter et stort strandvollfelt (Sandbukta), som strekker seg sammenhengende fra dagens littoralsone opp til ca 20 m o.h., et område på ca 1 km2. Strandvollene er svært godt utviklet. Høydene på strandvollene er opptil 1,5 m . De består av sortert sand. Vest i området finnes eldre fluviale avsetninger (point bar avsetninger). Strandvollene er unike i Troms, og har stor faglig verdi og verneverdi.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Flora
      Strandenga ved munningen av Breivikelva er litt kulturpåvirket, og lite variert. Sandbukta er åpen og eksponert.og godt utviklete, resente og kvartære strandvoller og strandflater gir grunnlag for en storstilt men artsfattig flora. Denne går over i flat kreklinghei langt innover terrenget på strandrygger. Karakteristiske arter er ishavsstarr, strandrug og strandarve. Ellers må spesielt nevnes vestlig utløper av den karakteristiske strandskolm (Lathyrus japonicus).

      Kantvegetasjon
      Kantvegetasjonen er stort sett intakt, unntatt ved gårdene sør for elva, og ved utløpet på nordsida av elva.

      Fugl
      Andefugl som siland, laksand og flere arter gressender hekker langs vassdraget ned mot utløpsområdet og bruker utløpsområdet som næringsområde.

      Fisk
      Vassdraget har noe laks og sjørøye, og litt sjøørret.

      Pattedyr
      Oter sees jevnlig i området.

    Inngrep

      Bebyggelse
      To gårder sør for elva, samt noen hytter. Tettstedet Breivikeidet ligger ved sjøen nord for elva.

      Jordbruk
      Jordbruksområder sør for elva, deler blir golfbane. Noe beiting i utmark.

      Forurensning
      Vassdraget er ikke påvirket av forurensning.

      Tekniske inngrep
      Golfbane-utbygging i gang langs elva i vestre deler av deltaet. Riksvei går nord for elva til Breivikeidet. Gårdsveier og mindre veier går gjennom området sør for elva. Fergeleie ytterst i området nord for elva.

    Vernestatus

      Breivikelva er verna i verneplan I.

      Verneområdet Sandbukta er vernet som naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare et strandområde som utgjør det største strandvollfeltet i fylket, med dets plante- og dyreliv. Området har pedagogisk og vitenskapelig verdi, særlig i forhold til geologi.. Se Miljøstatus Troms Kart finnes via miljøstatus, Tema Biologisk mangfold/verna områder i Troms.

    Tilrådninger

      Ingen masseuttak eller motorisert ferdsel på strandvollene.

      Ifølge verneforskriften er en del inngrep forbudt, se verneforskriften for detaljer. Tillatelser til inngrep styres av verneforskfiten.

    Litteratur:

      Fjelland, M. Elven,R. & Johansen, V. 1983.
      Havstrand i Troms, botaniske verneverdier.
      Institutt for biologi og geologi, UiTø. Rapprot T-551. s 148-149.

      Møller, J. & al. 1986.
      Kvartærgeologiske verneverdige områder i Troms.
      Tromura Naturvitenskap nr 49,



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret