Til forsiden

Stabburselvas utløp i Porsangerfj.

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 223.A11 (STABBURSELVA) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


    Registernummer : 189
    Kommune : Porsanger ( 2020)
    Fylke : Finnmark ( 20 )
    Høyde over havet: ca. 0 meter
    N50blad : 2035-3
    ØKblad : GO283-5-1
    Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
    Vern : Stabbursnes naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
    Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
    Vassdragsvern : Stabburselva ( 223/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
    Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
    Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) GO283-5-1 (STABBURSNES) fra 1975*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1121.70
    Områder tilknytta veg/jernbane12240.90.9
    Massetak/dagbrudd1311.30
    Åker og fulldyrka eng/beite21144.71
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23137.50.8
    Lauvskog311311.86.7
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333897.619.3
    Myr41230.40.7
    Elver/kanaler511114.82.5
    Sjøer,vann og tjern5123.30.1
    Gruntvannsområder i sjø5222822.660.7
    Hav og sjøområder523344.87.4
    SUM4651.4100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal143.90.9
    Jordbruksareal282.21.8
    Skog og annen fastmark31209.426
    Våtmarker430.40.7
    Vann53285.570.6
    SUM4651.4100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 29.07.19?? Flyoppgave: 4910-S8

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk 2000, Landsat 7

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Follestad B.A. 1975-76 LAKSELV 2035-3

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Nedslagsfeltet har berggrunn av fyllitt, glimmerskifer, metasandstein, skifer, kalkstein, kvartsitt og lokalt noe dolomitt og konglomerat. Landskapet er preget av en paleisk dal nedsenket i et viddeplatå på ca 4-500 meters høyde som går over i en glasial dalutforming og en utvidet dalsenkning ut mot kysten. Det er sammenhengende løsmassedekke av morene over store deler av viddeområdet, i dalføret er det brelv- og elveavsetninger. Flere israndavsetninger, bl.a "Hovedtrinnet" går gjennom nedslagsfeltet. Marin grense er ca 65 mo.h. i området. Elveløpet er i hovedsak samlet, men har noe forgreining/banker og meandrering i nedre del. Deltasletten har spor etter meandrering, gamle elveløp og er skåret ned på nordsiden av en større, eldre elveavsetning (hevet delta) som danner en markert terrasse ut i sjøen med høyde ca 22 m o.h. I det resente deltaområdet er det midtbanker, innersvingbanker og munningsbanker i elveløpet. Utenfor er det et meget stort oppgrunnet område ut i sjøen som dekker flere km2 og er sammenhengende med store gruntvannsområder i denne del av fjordsystemet. I nordlig del av deltaplattformen er det dannet en 1,5 km lang strandvoll/bølgedannet banke (Doaresgarggu). Den når 2-3 m over vannflaten. Vassdraget er uregulert, området har stor formrikdom og de aktive fluviale prossesser gjør området særlig verdifullt som naturdokument. Fjordsidedelta.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Flora og vegetasjon
      Den lange grus-/sandtangen Doaresgárggu, nord for utløpet av Stabburselva, har ei stor strandeng på sørsiden. Tre strandengpartier utgjør til sammen et system med viktige plantesamfunn med arktiske innslag og nesten fullstendige soneringer. Strandengene har store arealer med pølstarrpøler, meget store arealer med fjøresivaks-eng, som er sjeldent i Finnmark, og store korshesterumpepøler, en stor trådtjønnaks-pøl med mer (Elven og Johansen 1983 og Fjelland 1982).

      Fugl
      De store fjæreområdene i Porsangerfjorden, blant annet her utenfor Stabburselva, er rasteplasser for store vadefuglflokker. Gruntvannsområdene er viktige nærings- og myteområder for ærfugl og andefugl (Strann 1992, Strann & Vader 1986).

      Fisk
      Stabburselva har status som nasjonalt laksevassdrag og er blant Finnmarks 10 viktigste lakseelver. Stabburselva har også sjøørret og sjørøye. Det er opprettet en fredningssone utenfor elvemunningen (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. mars 1997).

      Pattedyr
      Det er mye sel, mest steinkobbe, i Indre Porsangerfjord (Haug m.fl. 1998).

      Marine verneverdier
      Hele fjordsystemet, avgrenset utover ved linjen Ytre Sandvik - Båtneset/Børselvneset, er verneverdig og utgjør et av de viktigste marine våtmarksområdene i Norden (Brattgard & Holthe red. 1995).

    Inngrep

      Bebyggelse
      Stabbursnes Naturhus og Museum ligger like sør for Stabburselva. Både sør og nord for elva er det hytter. Nord for elva er det et bolighus.

      Tekniske inngrep
      E-6 fra går gjennom området og krysser elva ved Brukulpen. Både på nord- og sørsiden av elva er det etablert/opparbeidet kjørespor/veier til elva og til hyttene i området. Det er en elveforbygging på nordsiden av elva, mellom Brukulpen og Isakkulpen og på vestsiden av E-6, fra campingplassen og nordover mot brua.

    Vernestatus

      Hoveddelen av elvedeltaet ligger innenfor Stabbursnes naturreservat. Stabbursnes naturreservat er RAMSAR-område. Det er nasjonalpark og landskapsvernområde i Stabbursdalen. Stabburselva er varig vernet i verneplan 1.

    Tilrådinger

      Myndighetene må påse at det ikke blir foretatt inngrep som er i strid med verneforskriften for Stabbursnes naturreservat. Utenfor verneområdet, øst for E-6, bør det ikke gis tillatelse til oppføring av nye boliger, hytter og lignende.

    Referanser

      Brattgard, T. og Holthe, T. (red.), 1995: Kartlegging av marine verneområder i Norge. Tilråding fra rådgivende utvalg. Utredning for DN 1993 - 3. Direktoratet for naturforvaltning.

      Den nordiske arbejdsgruppe vedrørende beskyttelse af våde fugleområder. 1973. Oversikt over viktige våtmarker i Norden. Rapport.

      Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541.

      Fjelland, M. 1982. Subartiske strandenger i Finnmark. Økologiske variasjoner som følge av tidevannet, og salttoleranse hos utvalgte strandengplanter. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø.

      Haug, T., K.T. Nilssen og Nils Skavberg. Visuelle tellinger av steinkobbe i Vesterålen, Troms og Finnmark i 1998. Fiskeriforskning Tromsø. Rapport 12/1998.

      Strann, K.-B. og W. Vader. 1986. Registrering av hekkende sjøfugl i Troms og Vest-Finnmark 1981 - 1986.

      Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA Naturvitenskap nr. 55.

      Strann, Karl-Birger. 1992. Sjøfuglundersøkelser i Porsanger 1988-90. Med hovedvekt på hekkende ærfugl. - NINA Oppdragsmelding 104: 1-13.

      Wood, A. G., Strann, K.-B., Symonds, F. L. og Nilsen, S. 1987. Knot reasearch at Porsangerfjord.Troms Museum.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret