Til forsiden

Børselvs utløp i Porsangerfjorden

Regine: 225.A10 (BØRSELVVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 191
Kommune : Porsanger ( 2020)
Fylke : Finnmark ( 20 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 2035-1
ØKblad : GR286-5-2
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Børselvosen naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Børselva ( 225/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) GR286-5-2 (BØRSELV) fra 1981*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11252.30.9
    Områder tilknytta veg/jernbane12249.50.9
    Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)141140.2
    Åker og fulldyrka eng/beite211194.43.4
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231427.37.4
    Lauvskog311637.711.1
    Fjell i dagen / blokkmark33221.80.4
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3331008.417.5
    Myr4122.80
    Elver/kanaler511159.72.8
    Sjøer,vann og tjern51226.10.5
    Gruntvannsområder i elver/vann513136.12.4
    Gruntvannsområder i sjø5222078.436.1
    Hav og sjøområder523951.216.5
    SUM5759.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1115.82
    Jordbruksareal2621.710.8
    Skog og annen fastmark31667.929
    Våtmarker42.80
    Vann53351.558.2
    SUM5759.6100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 14.07.1981 Flyoppgave: 7010-S5

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Follestad B.A. 1979 BØRSELV 2035-1

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Store deler av nedslagsfeltet er dominert av kvartsitt og skifer, sandstein, kalstein og noe dolomitt. Landskapet er preget av en paleisk dalsenkning i et viddeområde med høyder på ca 4-600 mo.h. Børselv drenerer nordover, men gjør en markert sving ved Raekonvarri og renner derfra sørvestover i et glasialt formet dalføre. Det er store områder med sammenhengende morenedekke i området og også betydelige brelv-og elveavsetninger i nedre deler av dalføret. Ut mot fjordområdene opptrer hav-og strandavsetninger. Marin grense er ca 65 mo.h. Elveløpet er i hovedsak samlet i øvre del men har i lavere deler mange banker før utløpet i fjorden. Her er det store avsetninger med elveavsetninger som danner terrasser i flere ulike nivå, dels med myrdannelse på platåene. I det aktive deltaområdet finnes det et forgreina elveløp mellom mange banker (midtbanker, sidebanker og munningsbanker). Det er dannet en stor deltaplattform og det er bølgepåvirkning med strandavsetninger og strandvoller i strandsonen.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Flora og vegetasjon
      Børselvosen er et fint utformet elvedelta med flere interessante naturtyper.

      På sørsiden av elva finnes tørre terrasser som skråner bratt ned mot elva og sjøen. Her finnes bla. klåved, kvitstarr og gytjeblærerot.

      Strandflatene på nordsida av Børselvosen har variert og interessant strandvegetasjon, med flere sjeldne vegetasjonstyper og plantearter. Vegetasjonens særegne karakter er betinget av kalktilførsel. Særlig interessante arter er krypsivaks, angorastarr, kvitstarr og musestarr (Elven og Johansen 1983, Gjærevoll 1962 og Fjelland 1982).

      Kantvegetasjon
      Ved utløpet, på nordsiden av elva finnes storvokst oreskog, mens elveøyrene har storvokst vierkratt.

      Fugl
      Munningen av Børselva og fjæreområdet utenfor er en viktig rasteplass for trekkende våtmarksfugl. Særlig vadefugl som f.eks. lappspove, polarsnipe, sandlo og myrsnipe slår seg ned her i store antall under trekket vår og høst. Gruntvannsområdene er viktige nærings- og myteområder for ærfugl og andefugl (Folkestad 1978, Strann 1992, Strann & Vader 1986, NOF 1981, Wood et al. 1987).

      Fisk
      Børselva har status som nasjonalt laksevassdrag og er blant Finnmarks 10 viktigste lakseelver. Børselva har også sjøørret og sjørøye. Det er opprettet en fredningssone utenfor elvemunningen (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. mars 1997).

      Marine verneverdier
      Hele fjordsystemet, avgrenset utover ved linjen Ytre Sandvik - Båtneset/Børselvneset, er verneverdig og utgjør et av de viktigste marine våtmarksområdene i Norden (Brattgard & Holthe red. 1995).

    Inngrep

      Bebyggelse
      Bygda Børselv, med gårdsbebyggelse, boliger, butikk, kirke med mer, ligger et stykke ovenfor utløpet av Børselva.

      Jordbruk
      I Børselvdalen er 6 gårdsbruk fortsatt i drift (2000), ett bruk med melkeproduksjon, to kombinasjonsbruk med melkeproduksjon og sauedrift og tre sauebruk.

      Området langs elva utnyttes intensivt som beite.

      Reindrift
      Børselvdelen er beiteområde for rein.

      Tekniske inngrep
      Det er forbygninger i elveutløpet. På deltaflatene er det store felt med dyrka mark. Kraftlinjer krysser området. Riksvei 98 krysser elva ca 200 meter øst for naurreservatet. Veien nordover til Veiens går like inntil deltaområdet på nordsiden av naturreservatet.

      Forurensing
      Forurensningsbelastningen til Børselva antas å være liten til moderat.

    Vernestatus

      Børselva er varig vernet i verneplan 1. Hoveddelen av elvedeltaet ligger innenfor Børselvosen naturreservat.

    Referanser

      Brattgard, T. og Holthe, T. (red.), 1995: Kartlegging av marine verneområder i Norge. Tilråding fra rådgivende utvalg. Utredning for DN 1993 - 3. Direktoratet for naturforvaltning.

      Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541.

      Folkestad, A. O. 1978. Fylkesvis oversikt over ornitologisk viktige våtmarksområder i Norge - Finnmark. Miljøverndepartementet.

      Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 13.

      Gjærevoll, O. 1962. XIII. International Phytogeographical Excursion to Finnmark and Troms. 26.07. - 05.08.1961. 26s. Trondheim.

      Kristiansen, J.N. 1975. Registrering av verneverdig havstrandvegetasjon i Nordland, Troms og Finnmark. Rapport i forbindelse med Miljøverndepartementets Landsplan for verneverdige naturtyper og forekomster - strandengundersøkelsene. Universitetet i Tromsø. 62 s. Stensil.

      Norsk ornitologisk forening (NOF), avdeling Finnmark. 1981. Våtmark og sjøfugl. 1981. Rapport.

      Strann, K.-B. og W. Vader. 1986. Registrering av hekkende sjøfugl i Troms og Vest-Finnmark 1981 - 1986.

      Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA Naturvitenskap nr. 55.

      Strann, Karl-Birger. 1992. Sjøfuglundersøkelser i Porsanger 1988-90. Med hovedvekt på hekkende ærfugl. - NINA Oppdragsmelding 104: 1-13.

      Wood, A. G., Strann, K.-B., Symonds, F. L. og Nilsen, S. 1987. Knot reasearch at Porsangerfjord.Troms Museum.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret