Til forsiden

Tanaelvas utløp i Tanafjorden

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 234.A1 (TANA) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


    Registernummer : 199
    Kommune : Tana ( 2025)
    Fylke : Finnmark ( 20 )
    Høyde over havet: ca. 0 meter
    N50blad : 2335-4
    ØKblad : HK291-5-3
    Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
    Vern : Tanamunningen naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Estuarium Beskrivelse av deltatyper
    Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
    Vassdragsvern : Tana ( 234/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
    Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
    Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) HK291-5-3 (0) fra 0*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1121840.5
    Områder tilknytta veg/jernbane122159.50.4
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)14220.50.1
    Åker og fulldyrka eng/beite2112286.15.7
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23135.60.1
    Lauvskog3117565.818.9
    Barskog3126.80
    Fjell i dagen / blokkmark33251.50.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3333801.79.5
    Myr412149.70.4
    Elver/kanaler5118315.620.7
    Sjøer,vann og tjern51234.80.1
    Gruntvannsområder i elver/vann51314525.336.2
    Hav og sjøområder5232968.77.4
    SUM40105.5100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal13640.9
    Jordbruksareal22321.75.8
    Skog og annen fastmark311425.828.5
    Våtmarker4149.70.4
    Vann525844.464.4
    SUM40105.5100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 04.08.1993 Flyoppgave: 11590-E5

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Tanaelva drenerer store deler av Finnmarksvidda og deler av Finland. Berggrunnen består av sandstein, skifer, kvartsitt og kalkstein i de ytre deler som har bergarter fra den kaledonske fjellkjeden. Innover vidda dominer grunnfjell med gneiser, kvartsdioritt, gabbro og amfibolitt. Landskapet er i hovedsak viddepreget (3-800 mo.h.), men med noe ås- og fjellområder utover den paleiske dalsenkningen langs elva. Elveløpet er bredt de siste 2-3 milene før utløpet, vannføringen stor og løpet er i hovedsak samlet og løper rett i nedre del. Enkelte sideløp er meandrerende. I løpet er det enkelte banker (midtbanker) og mot utløpet elva vider seg ut i et sterkt oppgrunnet, ca 2km bredt løp med mange banker/forgreininger. Ved utløpet i fjorden er en deltaslette og utenfor denne en stor deltaplattform bl.a med tidevannsløp og bølgedannede banker/strandvoller. Ytre del av elveløpet har preg av estuarium med store tidevannsflater/ banker av sand synlige ved lavvann. Sand dominerer avsetningene. Området nærmere beskrevet av Corner et al 1996.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Flora og vegetasjon
      Tanaelva har noen av de største strandengene i Finnmark. Den mest interessante strandenga i Tanamunningen ligger i Benjaminsbukta, på vestsiden av elva. Spesielt for denne lokaliteten er en stor fjæ resauløk-pøl og to store flate banker med sterkt arktisk preget grusstarr-eng med flere planter av plantegeografisk interesse.

      Den største strandenga finnes på de store flatene innenfor Høyholmen, på østsiden av elva. Denne lokaliteten er svært viktig for forståelsen av hvordan og hvor raskt subarktiske strandenger kan utvikles (Elven &Johansen1983).

      Fugl
      Tanamunningen har et rikt fugleliv og er av svært stor betydning som nærings-, myte- og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Området ar internasjonal verneverdi på grunn av de store konsentrasjonene av ender, særlig laksender (Fagermo og Frantzen 1983).

      Fisk
      Tanaelva er Norges viktigste laksevassdrag og har status som nasjonalt laksevassdrag. I tillegg til laks fanges det også sjøørret og en rekke østlige innvandrere som harr og sik. Norge og Finland har en overenskomst om fiske i Tanavassdraget som omfatter riksgrensestrekningen og den nederste, norske del av elva helt fra sjøen. I deltaet er det store mengder sil og skrubbe som utgjør viktige komponenter i næringsnettet i det store uberørte estuariet.

      Pattedyr
      Sandbankene i Tanamunningen er den eneste norske "sandbankelokaliteten" hvor steinkobbe kaster unger (Bjørge 1991). Havert sees også ofte i området (Henriksen m.fl. 1996).

      Andre registreringer
      Sedimentologi, morfologi, deltastruktur og dannelsesprosesser i Tanadeltaet er beskrevet av Corner et al. (1994a, 1994b, og 1996). Fra Tana bru ned til sjøen er det bare sandstrekninger, og det er omfattende erosjon/sedimentasjon også i øvre del av vassdraget (Fergus og Rönkä 2001).

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er bolig- og gårdsbebyggelse på begge sider av elva. I tillegg er det noen fritidshytter/ "laksehytter" som ligger ved elva.

      Jordbruk
      I Bonakasområdet, på vestsiden av elva, og Birkestrand, på østsiden av elva, er det intensivt jordbruk.

      Tekniske inngrep
      Veier, båtoppankringsplasser og elveforbygninger. De nederste forbyggingene på østsiden av elva ved Birkestrand er dels ødelagt av bølgepåvirkning ved flo sjø og erosjon bak forbyggingene i vårflom.

      Forurensing
      I forbindelse med "Aksjon Tana" ble det på 1990-tallet gjort betydelige investeringer i rensetiltak av kloakk i Tana og Karasjok kommuner. Totalt sett er renseeffekten for fosfor og organisk materiale bedre enn 90%. Alle de 7 målestasjonene i Tanaelva i 1999 hadde tilstandsklasse "god" eller "meget god" (Traaen 2000).

      Ballastvann
      Båter som frakter kvartsitt fra dagbrudd øst for deltaområdet, har ballastvann som de lenser i området. Dette er et potensielt problem som kan tilføre fremmede arter til økosystemet.

    Vernestatus

      Tanaelva er varig vernet i verneplan 1. Elvedeltaet er vernet som Tanamunningen naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Reservatet er blitt RAMSAR-område.

    Tilrådinger

      Det bør unngås å etablere dagbrudd for kvartsitt vest for elvemunningen. Området bør få status som RAMSAR-område.

    Referanser

      Bjørge, A. Status of the harbour seal Phoca vitulina in Norway. Biol.Cons.58, s.229 - 238.

      Corner, G.D., Steinsund, P.I. & Aspeli, R. 1996. Distribution of recent benthic foraminifera in a subarctic fjord-delta: Tana, Norway. Marine Geology 134 (1996 113 - 125.

      Corner, G.D., Andreassen, K., Rønning, J.S. and Mauring, E. 1994. Morphology, sedimentology and structure of the Tana delta, northern Norway. Inn 15th Reg. Int. Assoc. Sedimentol. Meet., Ischia, 13 -15 April 1994 (Abstr.).

      Corner, G.D., Andreassen, K., Rønning, J.S., Mauring, E. & Kristoffersen Y. 1994. Geology of the Tana Delta, a morphological, sedimentological and geophysical study of a regressive, sandy Holocene fjord-delta. Projekt report to Norsk Hydro for the period 1991 - 1994. Universitetet i Tromsø. Rapport.

      Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541.

      Elven, R. 1985. Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden- Munkefjord, Sør-Varanger kommune. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 11.

      Fagermo, S.E. og Frantzen, B. 1983. Næringsforhold og bestandsforhold hos laksand i Tanamunningen, Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr 2. 17 sider.

      Fergus, T. Og Rönkä, E. 2001. Erosjon og sedimenttransport i Tanaelva. NVE-rapport nr 4, 2001. 99 sider.

      Fjelland, M. 1982. Subartiske strandenger i Finnmark. Økologiske variasjoner som følge av tidevannet, og salttoleranse hos utvalgte strandengplanter. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø.

      Frantzen. B. 1984. Laksanda, Mergus merganser, myte- og næringstrekk i Finnmark. Vår fuglefauna 7. 1984, 140-144.

      Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 13.

      Henriksen, G., Ørjebu, A. og Tore Haug. 1993. Steinkobbe og havert i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3 1993.

      Henriksen, G., Moen, K., Reiestad, H. og Ørjebu, A. 1996. Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr 2, 1996.25 sider.

      Huru, H. 1981. Julelva. Hydrografi og ebv\vertebratfauna i Julelva, Øst-Finnmark, i 1979. Universitetet i Tromsø. Institutt for museumsvirksomhet. Tromura Naturvitenskap, nr 23.

      Nordhagen, R. 1954. Studies on the vegetation of salt and brackish marshes in Finnmark (Norway). Vegetatio 5-6: 381-394.

      Sollid. J. L., Jelmert, L.T., Kristiansen, K., og Tessem, B. 1978. Rapport over kvartærgeologi - geomorfologi for verneobjekt 204 - Julelva. 10-års vernede vassdrag. Gografisk institutt. Universitetet i Oslo. Rapport.

      Traaen, T.S. 2000: Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1998. NIVA-rapport 4178-2000.

      Traaen, T.S. 2000: Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1999. NIVA-rapport 4258-2000.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret