Til forsiden

Hallingdalselvas utløp i Krøderen

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 012.CC10 (HALLINGDALSVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
    Registernummer : 217
    Kommune : Flå ( 615)
    Fylke : Buskerud ( 6 )
    Høyde over havet: ca. 132 meter
    N50blad : 1715-4
    ØKblad : CD056-5-3
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
    Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CD056-5-3 (GULSVIK ST.) fra 1990*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11250.4
    Områder tilknytta veg/jernbane12213.10.9
    Åker og fulldyrka eng/beite211137.59.7
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite2316.20.4
    Lauvskog311997
    Barskog312247.217.5
    Blandingsskog31339.92.8
    Elver/kanaler51118212.9
    Sjøer,vann og tjern512684.848.4
    Gruntvannsområder i elver/vann5131.10.1
    SUM1415.8100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal118.11.3
    Jordbruksareal2143.710.1
    Skog og annen fastmark3386.127.3
    Våtmarker400
    Vann5867.961.3
    SUM1415.8100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 15.07.1990 Flyoppgave: 10010

    Foto


    Hallingdalselva like før utløp i Krøderen.
    © Foto: FM i Buskerud. MVA 2002


    I kanalen mellom Hallingdalselva og Gulsviktjern er det stedvis veldig grunt og stor forekomst av elvesnelle.
    © Foto: ' Trine Nordli 010905'


    Soner i kanalen mellom tjernet og elva er sterkt utsatt for erosjon, og trerøttene mister festet.
    © Foto: Trine Nordli


    © Foto:


    © Foto:


    © Foto:

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Dalføret er et iserodert dalføre og fjellene omkring når opp i over 1000 mo.h. Elva har et meget stort nedslagsfelt (store deler av Hardangervidda) og massetransporten i elva har vært stor. Nedover Hallingdalen mot Krøderen er det avsatt elveavsetninger. Nå er vassdraget regulert og massetransporten har avtatt. Elveløpet oppover dalen er i hovedsak et samlet løp, men lokalt er det banker og forgreininger i løpet. Ovenfor deltaområdet er det avsatt en markert innersvingbanke og en større banke i yttersvingen av elva. Deltaet i Krøderen er et klassisk delta vesentlig med bunntransport av materiale. Det er bygget ut elveavsetninger ved utløpet av elva som har avsnørt og dannet grunt et basseng i vestlig del av Krøderen (Gulsviktjernet). Ved utløpet er det flere munningsbanker med tilhørende elveløp(Kalvøyni, Tuva). Det er også en deltadannelse i forbindelse med utløpet av Gulsvikelvi (Åmellom) som kommer sydfra inn i området og flyter sammen med Hallingdalselvas delta. De høyere terrassene langs elva er eldre avsetninger fra tidligere deltadannelser i området.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Vannkvalitet:
      Hallingdalselva ved innløpet til Krøderen hadde meget god vannkvalitet i 2001 (SFT tilstandsklasse I "Meget god) med hensyn på pH, næringsstoffer og organisk materiale. Innholdet av partikler og tarmbakterier var noe høyere enn ønskelig, mens alkaliniteten (evnen til å nøytralisere syre) var noe lav (alle i tilstandklasse II "God" etter SFTs klassifiseringssystem).

      Generelt kan man si at vannkvaliteten er god, og vannet er egnet til de fleste formål med unntak av drikkevann. Dette pga. tarmbakterier.

      Under befaring i september 2005 ble det tatt vannprøve i Hallingdalselva:


        pH: 7,01
        Kalsium (mg /l) 2,70
        Turbiditet: 0,75
        Total fosfor ( g /l) 4,20
        Total nitrogen ( g /l) 170

      Flora:
      En fjerdedel av deltaet er dekket av skog. Skogen finnes hovedsakelig på øyene og rundt Gulsvikelvas utløp, samt i kantsonene. Det finnes barskog med gran og furu, og løvskog med bl.a. bjørk og forskjellige vierarter. Flere steder på grunnene vokser det mye siv.

      Under befaringen i 2005 ble følgende arter funnet: vanlig tjønaks, blærerot, elvesnelle, flaskestarr, trådsiv, myrhatt, skogrørkvein, tiriltunge, nyseryllik, skjermsveve, mjødurt, skvallerkål, vendelrot, reinfann, gråor, bjørk, gran, furu, selje, vier.

      Kantvegetasjon:
      Kantsonene i deltaområdet er stort sett intakte. Det er bare noen steder langs Gulsviktjern hvor sonen er fjernet og jordene går helt ned til vannkanten. Dette gjelder spesielt på vestsiden. Det er også tynnet i kantsonen på østsiden av tjernet, hvor kun de største trærne er hugget, sannsynligvis for å hindre skygge på åkeren innenfor. Dette har ikke hatt stor innvirkning på kantsonens utforming. En del trær henger ut over tjernet. Vegetasjonen er elvesnelle og starr dominert i vannkanten, og går over i gråorskog på land.

      Fugl:
      Kombinasjonen av elv, våtmarker, innsjø, barskog og løvskog gjør området attraktivt for en rekke fuglearter. Kanalene fra Gulsvikstjernet er små, og sammen med grunnene som blir tørrlagt av regulering og vannføringsvariasjoner er de en viktig kilde til mat for vade- og vannfugler. Hallingdalselva fører til tidlig isløsning i deltaet, noe som gir fuglene gode beitemuligheter. Det er registrert 79 fuglearter i området (1995). Gråhegre, toppand, gluttsnipe og heipiplerke er vanlige arter å se i trekktidene. Dverglo har vært observert. Vi antar at stokkand, kvinand, laksand, enkeltbekkasin, rugde, rødstilk, skogsnipe, strandsnipe, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, ringdue, gjøk, sanglerke, sivspurv og rosenfink er hekkende arter.

      Spurvehauk er et vanlig syn. Fiskeørn har vært sett over grunnene i deltaet. Andre interessante observasjoner er vepsevåk og horndykker.

      Fisk:
      I Krøderen finnes ørret, røye, sik, abbor, ørekyt og karuss. I de senere årene har det også kommet gjedde.

    Inngrep

      Bebyggelse:
      Det er spredt bebyggelse av bolig- og fritidshus langs veien rundt Gulsviktjern. Riksvei 7 passerer gjennom deltaet på nordsiden.

      Jordbruk:
      Om lag 10% av deltaet er jordbruksareal.

      Forurensning:
      Ingen kjente direkte forurensninger. Hallingdalselva påvirkes av forskjellige tilførsler langs hele vassdraget.

      Tekniske inngrep:
      Krøderen er regulert med en maksimal reguleringshøyde på 2,6m.

    Vernestatus

      Deltaet er ikke vernet. Det er imidlertid registrert som viltbiotop av Flå kommune, som har fått utført kartlegging av fuglelivet der.

    Dagens bruk

      Elvedeltaet er omgitt av kornåkrer. Det er også større skogarealer på nord-øst siden av deltaet. Det er flere boliger, hytter og gårdsbruk i området. Riksvei 7 krysser elva nord for utløpet i Krøderen.

    Trusselbilde

      Det er stedvis stor erosjon, og mange overhengende trær. Gulsviktjern er i ferd med å bli avsnørt fra elva på grunn av gjengroing i kanalene.

    Tilrådinger

      Overhengende trær som står i fare for å velte bør hogges ned. Spesielt erosjonsutsatte steder kan restaureres.

    Kilder

      Alsaker-Nøstdahl, B., 2002:
      Vassdragsovervåkning av Hallingdalsvassdraget i 2001. BUVA-rapport 02-2.

      Hvidsten, N.A. og Gunnerød, T.B. 1978:
      Fiskeribiologiske undersøkelser i Krøderen i Hallingdalselva.
      Direktoratet for vilt og ferkvannsfisk, Reguleringsundersøkelsene.
      Rapport nr. 6-1978. ISSN 0332-530X

      Bakken, T. og Palmstrøm, L. 1995:
      Registrering av fuglelivet nord i Krøderen 1994-1995.
      Norsk Ornitologisk Forening, Øvre Eiker Lokallag.

      Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen.
      Vassdragsovervåkning 1989 - 1990.
      Hallingdalsvassdraget. Samlerapport. Rapport nr. 15-1993.

      Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen.
      Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret