Til forsiden

Soknas utløp i Tyrifjorden (Karlsrudtangen)

Regine: 012.DA1 (SOKNA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 225
Kommune : Ringerike ( 605)
Fylke : Buskerud ( 6 )
Høyde over havet: ca. 63 meter
N50blad : 1815-3
ØKblad : CJ050-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Karlsrudtangen naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
Vassdragsvern : Tyrifjorden ( 012/14 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CJ050-5-3 (EGGE) fra 1983*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11224.41.3
    Områder tilknytta veg/jernbane12252.42.9
    Åker og fulldyrka eng/beite21169337.8
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite2315.10.3
    Lauvskog311186.910.2
    Barskog312101.85.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33378.44.3
    Elver/kanaler511165.69
    Sjøer,vann og tjern512526.528.7
    SUM1834100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal176.84.2
    Jordbruksareal2698.138.1
    Skog og annen fastmark3367.120
    Våtmarker400
    Vann5692.137.7
    SUM1834100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 06.06.1983 Flyoppgave: 7822

    Foto


    © Foto: FM i Buskerud. MVA 2002


    Sump- og gruntvannsområder.
    © Foto: Forv.plan for Karlsrudtangen NR

    Ortofoto


    © Norge i bilder. opptak 03.06.04

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: 1978: HØNEFOSS 1815-3

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Dalføret til Sokna har hav og fjordavsetninger av silt og leir i dalbunnen. Dette har preget massetransporten i elva. Elva har et svakt meandrerende løp i nedre del med en velutviklet meander som del av deltaområdet. Det er også en tydelig innersvingbanke i nedre del av løpet. Elveavsetningene består av sand (avsatt over finkorna havavsetninger), lokalt med torvdannelse/ akkumulasjon av organisk materiale. Ytterst mot Tyrifjorden er det en markert sandstrand med strandvoll bakenfor. Ved utløpet av elva er det på begge sider dannet tanger(elvevoller) ut i fjorden med flomsedimenter som viser at elva i flomsituasjoner er preget av suspensjonstransport av materiale. Deltaet kan karakteriseres som et fuglefotdelta selv om formutviklingen som fuglefotdelta er svak.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Vannkvalitet
      Målinger fra 2001 i Sokna ved Ask bru like ovenfor deltaet viste at vannkvaliteten kunne vært bedre. På grunn av sur nedbør og kalkfattige bergarter (grunnfjell) i nedbørsfeltet var laveste målte pH bare 6,2. Alkaliniteten (evnen til å nøytralisere syre) er også lav. pH er likevel høy nok til at det ikke skader fisken. Noen innsjøer øverst i nedbørsfeltet har vært kalket i en årrekke.

      Innholdet av næringssalter er akseptabelt. Innholdet av tarmbakterier var høyt. Tarmbakteriene plasserer deler av Sokna i tilstandsklasse IV "Dårlig" etter SFTs klassifiseringssystem. Tarmbakterier kommer fra fersk kloakk.

      Flora
      Arealene rundt Soknas utløp består for det meste av strandenger med skogrørkvein, kvasstarr og elvesnelle, samt partier med krattvegetasjon av forskjellige vierarter. Barskogen øst for elva domineres av gammel furuskog og høyreist bjørkeskog. På vestsidden er det riksumpskog og gråor-heggeskog. Arter som åkerbær (Rubus arcticus, rødlistet som sårbar) og soppen skarp orekremle (Russula almetorum, rødlistet som sjelden) er registrert i naturreservatet. Ved Karlsrudtangen finnes en frodig vannplantesone med forekomster av kortskuddplanter som firling (Crassula aquatica, rødlistet som akutt truet i Buskerud) og evjeblom-arter.

      Kantvegetasjon
      Kantvegetasjonen er i hovedsak intakt.

      Fugl
      Fuglelivet er rikt. Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk.
      Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere.
      Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere.

      Nordre Tyrifjorden er et viktig overvintringsområde for sangsvane. Totalt er det registrert 228 fuglearter i Nordre Tyrifjorden (1999) hvorav 129 i Karlsrudtangen naturreservat og ytterligere 49 i nærområdene (1996). En rekke av disse artene er rødlistet.

      Fisk
      I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, tre-pigget stingsild, ni-pigget stingsild , ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og fiskeutsettinger.

      Karlsrudtangen og Sokna er kjent som gyteområde for krøkle, selv om hoveddelen av krøkla later til å ha flyttet gyteområdet vestover i retning Tyristrand.

      Pattedyr
      Elg, rådyr, rev, hare, grevling og mink er observert i området.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Riksvei 35 og jernbanen passerer deltaet på vestsiden. En del hytter og annen bebyggelse ligger langs veien. Tettstedet Ask ligger nordvest for deltaet. I selve deltaområdet ligger det et par gårdsbruk og noen hytter. På vestsiden av Sokna er det noen båtplasser som brukes av fastboende og hytteeiere.

      Jordbruk
      Nesten 40% av deltaarealet er oppdyrket mark. Strandengene har vært truet av tilgroing. Beiting av husdyr for å holde engene åpne er en del av forvaltningen av Karlsrudtangen naturreservat.

      Forurensning
      Avløpsvann fra Ask tettsted renses i en slamavskiller på vestsiden av deltaet. Fra slamavskilleren går avløpsvannet ut i bekkekanaler i naturreservatet. I løpet av 2002 skal alt avløpsvann overføres fra Ask til Monserud Renseanlegg.

      Tekniske inngrep
      Tyrifjorden har en tillatt regulering på 1 meter. Reguleringshøyden er innenfor de naturlige vannstandsendringene, men periodene med mye og lite vann er forskjøvet i forhold til naturlige variasjoner.

    Vernestatus

      Deltaet i et RAMSAR-område.

      Den nederste delen av deltaet er vernet i Karlsrudtangen Naturreservat. Det ble fredet 28. juni 1985, og dekker et areal på ca. 900 dekar, hvorav ca. 650 dekar er vannareal. Formålet med fredningen er å bevare et rikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Deltaområdet ved Karlsrudtangen er en del av et større våtmarkssystem og er av særlig betydning for våtmarksfugl i trekktiden. Området er av særlig verdi for forskning og undervisning.

      Det er utarbeidet en forvaltningsplan for Karlsrudtangen. I planen oppfordres kommunen til å bruke området rundt naturreservatet på en slik måte at verneverdiene ikke reduseres. Dette inkluderer bl.a. en buffersone som skjerming mot forstyrrelse fra jernbane og hytter.

      Både Tyrifjorden og Sokna er vernede vassdrag, Tyrifjorden (Obj.nr 29 / 012/14) etter verneplan I (1973) og Sokna (Obj nr. 012/16 ) etter verneplan IV (1993). Dette vernet gir bare beskyttelse mot videre vassdragsutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstiling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. nov. 1994).

    Tilrådinger

      Kantsonene i deltaet ovenfor naturreservatet bør forvaltes på samme måte som inne i reservatet, dvs de eneste akseptable inngrepene er reduksjon på høyde av evt kratt som skygger for jordene.

    Kilder

      Hanssen, E.W. 1999:
      Vurdering av våtmarksområder i Nordre Tyrifjorden med Storelva og Begna.
      Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen.

      Fredningsbestemmelser for Karlsrudtangen naturreservat i Ringerike kommune,
      Buskerud fylke.

      Ree, V. 1995:
      Fuglelivet i og ved Nordre Tyrifjorden.
      En presentasjon av reservater og nærliggende våtmarker i ornitologisk sammenheng.
      Ringerike Viltnemnd, Hønefoss.

      Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1997:
      Karlsrudtangen naturreservat i Ringerike kommune. Forvaltningsplan.
      Rapport nr. 5-1997. ISBN 82-7426-212-3

      Fylkesmannen i Buskerud 1996:
      Vassdragene i Buskerud. Vernede vassdrag og kraftutbygging.
      Vassdragsforvaltning. Rapport nr. 1-1996. ISBN 82-7424-193-3

      Andersen, O. et al, 2001:
      STORØRRETEN I TYRIFJORDEN. Oppsummering av undersøkelser i perioden 1982-2000.
      Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen,
      rapport nr. 2-2001. ISBN 82-7426-244-1



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret