Til forsiden

Heenselvas utløp i Isfjorden (Hen)

Regine: 103.41 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 241
Kommune : Rauma ( 1539)
Fylke : Møre og Romsdal ( 15 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1320-2
ØKblad : BJ107-5-3
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Hensøran naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) BJ107-5-3 (HEN) fra 1971*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112141.58.2
    Områder tilknytta veg/jernbane12266.83.9
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)142271.6
    Åker og fulldyrka eng/beite21150729.5
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23139.52.3
    Lauvskog311184.210.7
    Barskog31242.12.4
    Blandingsskog313543.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333128.27.5
    Elver/kanaler51196.35.6
    Sjøer,vann og tjern5123.10.2
    Gruntvannsområder i elver/vann51312.90.8
    Gruntvannsområder i sjø522256.414.9
    Hav og sjøområder523161.19.4
    SUM1720100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1235.313.7
    Jordbruksareal2546.531.8
    Skog og annen fastmark3408.523.8
    Våtmarker400
    Vann5529.830.8
    SUM1720100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 07.06.1992 Flyoppgave: 11378

    Foto


    © Foto: Øivind Leren - 1992


    © Foto: Øivind Leren - 1992

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: 1994: ERESFJORD 1320-2

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Nedslagsfeltet er dominert av gneiser (migmatittisk gneis). Landskapet er alpint med isreroderte daler og fjell opp mot 1700m. Det er dels sammenhengende morenedekke i området og en del skredavsetninger. Hav-og fjordavsetninger opptrer også i området (Marin grense er ca 129 mo.h.) og det finnes brelv- og elveavsetninger. I dalbunnen har elva et samlet løp, lokalt med forgreininger og banker- nedenfor samløpet mellom Glutra og Isa. Dels har elva meandrerende løp over den brede elvesletten. Her finnes terrasser og enkelte myrer. I deltaområdet ved fjorden er det bankedannelser i elveløpet (midtbanker, munningsbanker) og det er dannet en stor deltaplattform ut i sjøen (gruntvannsområde og tidevannsflater) med spor av tidligere elveløp og tidevannsløp.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglege verdiar

      Flora
      Stor, flat ør nord for dagens utløp av Henselva, og med rester etter flere tidligere elveløp. Lokaliteten er en mosaikk av lavtliggende brakkvassenger langs dreneringer og avsnørte partier, store øvre saltenger, og store vollområder både framme og i bakkant. I fronten svære hydrolittorale (mellom normal flogrense og nedre fjøregrense) enger, nesten like omfattende som de geolittorale (mellom normal flogrense og øvre springflogrense) engene. Middels artsrik (57 arter) med bl.a. pøylestorr, grusstorr, og dessuten med uvanlig store mengder skjørsbuksurt. Vernekategori 4 på en skala 1 til 4 der 4 er mest verneverdig. Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B.

      Fugl
      Området er hekke- og overvintringsområde for vassfugl. Aktuelle hekkende arter i området er stokkand, tjeld, vipe, rødstilk, strandsnipe, makrellterne, hettemåke, fiskemåse og lerke. Området er viktigst som beiteplass under trekket. Aktuelle arter er gråhegre, stokkand, brunnakke, ærfugl, svartand, sjøorre, siland, tjeld, vipe, hettemåke, sildemåke, gråmåke, svartbak og fiskemåse. Ut over dette opptrer flere andefugler, vaderer og måkefugler. Høy viltverdi.

      Fisk
      Heenselva (Glutra/Isa) er laks- og sjøaureførende (11-12 km), men lakseparasitten Gyrodactylus salaris har i vesentlig grad redusert laksebestanden. Vassdraget ble rotenonbehandlet i 1993, men parasitten kom tilbake i 2000.

    Inngrep

      Riksvegen er bygd i en bue over de indre delene av strandenga. Ovenfor riksvegen er vassdraget forbygd.

      Forurensing
      Forurensingsituasjonen i vassdraget ble sist undersøkt i 1997. Begroingstilstanden ble vurdert som meget god/god. Tilstanden av termotolerante koliforme bakterier var mindre god.

      Kilde for flere opplysninger:
      Rapport 200:04.
      Fylkesmanen i Møre og Romsdal,
      "Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal 1992-1997."

    Vernestatus

      Den naturfaglig sett viktigste delen av deltaet er vernet som naturreservat etter naturvernlova. Det gjelder et elvedelta med tilhørende plantesamfunn, land-skapsform, fugle- og dyreliv. Formålet er å ta vare på et større elvedelta med store botaniske og zoologiske verdier. En nærmere samlet faglig beskrivelse av reservatet kommer fram av side 45, rapport 13/95, fra fylkesmannen.

    Tilrådinger

      Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal.

      Definisjoner:
      Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen.
      Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport.
      Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet.

      Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.



  • Til toppen
    Sist oppdatert november 2007 av Geodatasenteret