Til forsiden

Farstadelvas utløp i Breivika

Regine: 107.631 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 246
Kommune : Fræna ( 1548)
Fylke : Møre og Romsdal ( 15 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1220-1
ØKblad : AW116-5-2
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Farstadbukta naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) AW116-5-2 (FARSTAD) fra 1966*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1120.10
    Områder tilknytta veg/jernbane1220.30.1
    Havneområder1230.20
    Åker og fulldyrka eng/beite211105.226.1
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23137.89.4
    Strand, dyner og sandflater33128.57.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33311.42.8
    Elver/kanaler511194.7
    Sjøer,vann og tjern5120.30.1
    Gruntvannsområder i sjø522122.230.4
    Hav og sjøområder52377.619.3
    SUM402.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal10.60.1
    Jordbruksareal214335.5
    Skog og annen fastmark339.99.9
    Våtmarker400
    Vann5219.154.4
    SUM402.6100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 18.06.1985 Flyoppgave: 8577

    Foto


    © Foto: Øivind Leren - 22.09.2001


    © Foto: Per T. Terjesen - 1997

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: 1988: HUSTAD 1220-1

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Gneis og amfibolitt/gabbro utgjør berggrunnen i nedslagsfeltet. Landskapet er preget av den svært karakteristiske og velutvikla strandflaten i området og restfjell med høyder på ca 700m. Strandflaten er i hovedsak dekket av vidstrakte myrkompleks. På flaten langs elveløpet er det marin sand (hav-og strandavsetninger) og en smal stripe lang selva har elveavsetninger av sand. Elva har lav gradient på flatene og meandrerer sterkt. Utenfor deltasletten ved utløpet av elva er det en stor oppgrunnet deltaplattform (Farnesbukta). Bølger og vind virker i dette eksponerte landskapet og det er dannet en meget fin sandstrand (finsand) med tilhørende vindavsetninger av sand (dels dynesand) i området bakenfor. Vindavsetningene finnes optil 500 m innoverfra sjøen.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglege verdiar

      Flora
      Farstadbukta er en svært eksponert bukt, med finsand som dominerende substrat i sør og rullestein i nord. Farstadelva munner ut i den vestlige delen av sandstranda. Mellom elva og det til dels ustabile dyneområdet, fins et større areal med intakt etablert dyne (dynegrashei). Middels artsrik. (66 arter). Sjeldne arter som er påvist er strandreddik, marienøkleblom, tiggersoleie og blåstorr. Førstnevnte art har stor hyppighet. Området blir vurdert som en klassisk og meget verdifull sanddynelokalitet. Kan betraktes som verdens nordligste sanddynelokalitet av sørlig type. Tidligere funn av strandkveke og bleiksøte. Sjeldne samfunnstyper er grå svingel-dyne og strandreddik-forstrand. Området er vurdert som et spesialområde med meget høy naturvitenskapelig verdi. Vernekategori 3 på en skala 1 til 4, der 4 er mest verneverdige.
      Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B.

      Fugl
      Beite- og hekkeområde for våtmarksfugl. Middels viltverdi.

      Fisk
      Vassdraget er laks- og sjøaureførende.

      Friluftsliv
      I deltaet og tilgrensende område er det en større sandstrand som er mye brukt til bading og annen utfart som blant annet brettseiling. Regional bruksverdi. Noe vanskelig adkomst, men en reguleringsplanprosess er i gang for blant annet å sikre bedre parkering og adkomst.

    Inngrep

      Oppdyrking, sanduttak og utfylling.

      Tekniske inngrep
      Det er bygt parkeringsplass og tilkomststi til stranda.

      Forurensing
      Forurensingsituasjonen i vassdraget ble sist undersøkt i 1996. Begroingstilstanden ble vurdert som mindre god/dårlig. Tilstanden av termotolerante koliforme bakterier var dårlig.

      Kilde for flere opplysninger:
      Rapport 200:04.
      Fylkesmanen i Møre og Romsdal,
      "Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal 1992-1997."

    Planstatus

      Godkjent reguleringsplan Farstadsanden datert 17.06.02.

    Vernestatus

      Farstadelva har vore vurdert i samband med supplerande verneplan for vassdrag, men kom ikkje med.

      Den naturfaglig sett viktigste delen av området er vernet som naturreservat etter naturvernlova. Det gjelder et delta og strandområde med tilhørende plantesamfunn, landskapsform, fugle- og dyreliv. Her er verdens nordligeste sanddyneområde av den sørlige typen. En nærmere samlet faglig beskrivelse av reservatet kommer fram av side 63 i rapport 13/95 fra fylkesmannen.

    Tilrådingar

      Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal.

      Definisjoner:
      Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen.
      Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport.
      Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet.

      Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.



  • Til toppen
    Sist oppdatert november 2007 av Geodatasenteret