Til forsiden

Batnfjordselvas utløp i Batnfjord (Batnfjordsøra)

Regine: 108.30 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 247
Kommune : Gjemnes ( 1557)
Fylke : Møre og Romsdal ( 15 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1320-4
ØKblad : BH114-5-1
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Batnfjordsøra naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) BH114-5-1 (BATNFJORDSØRA) fra 1966*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11239.24.7
    Industri og handelsområder12133.44
    Områder tilknytta veg/jernbane12244.75.3
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)14211.61.4
    Åker og fulldyrka eng/beite211248.929.7
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231113.113.5
    Lauvskog31166.98
    Barskog3121.60.2
    Strand, dyner og sandflater33175.89
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33312.61.5
    Elver/kanaler51150.36
    Sjøer,vann og tjern5120.80.1
    Gruntvannsområder i elver/vann51314.51.7
    Hav og sjøområder523124.414.9
    SUM837.7100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1128.915.4
    Jordbruksareal236243.2
    Skog og annen fastmark3156.918.7
    Våtmarker400
    Vann519022.7
    SUM837.7100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: ? Flyoppgave: 4301

    Foto


    © Foto: Øivind Leren - 22.09.2001

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: 1990: EIDE 1320-4

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består i hovedsak av gneis og øyegneis. Dalføret langs vassdraget er relativt flatt og fjellene omkring når opp i ca 1000 m. Dalføret har elveavsetninger (fluvial dalfylling) men også hav-og fjordavsetninger og noe morenedekke. Under de bratte fjellsidene er det skredmateriale. Elva har et samlet løp gjennom dalføret. Deltaområdet har banker i utløpet og en stor oppgrunnet deltaplattform ut i fjorden. ¨ Bølgepåvirkning har dannet en mindre strandvoll øst for elveutløpet. Elveløpet er delvis forbygd.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglege verdiar

      Flora
      Omfatter relativt stor grusør med strandenger ved utløpet av Batnfjordselva nær kommunesenteret Batnfjordsøra. En av de gjenværende og relativt intakte større grusørene i Møre og Romsdal. De fleste større lokalitetene av denne typen ligger i indre fjordstrøk ved utløpet av de største elvene fra innlandet. Batnfjordsøra ligger på overgangen midtre/ytre fjordstrøk, og elva er vassrik, tatt i betraktning den korte avstanden til kysten og det relativt lille nedbørsfeltet. Batnfjordsøra er således geografisk noe adskilt fra de andre store grusørene i fylket, og dette øker verneverdien. Et grovt anslag av strandengarealene er 500x200 m. Middels artsrik. (67 arter). Raudsvingel er eneste dominerende art. Relativt høg frekvens av fjørekoll, strandkryp, saltsiv og strandkjempe. Relativt stor bestand av den nordlige arten grusstorr. Øra har relativt stor variasjon i arter og samfunnstyper. Samfunnstypen raudsvingel-grusstorr-eng har her sin største kjente forekomst i Møre og Romsdal. Soneringen på strandengene i vest er fullstendige og intakte,- fra skjørbuksurt-forstrand til de bakre fuktengtypene og tangvollene. Vernekategori 3 på en skala 1 til 4, der 4 er mest verneverdige.
      Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B.

      Fugl
      Batnfjordsøra er et viktig hekke-, raste og overvintringsområde for flere våtmarkstilknytta fuglearter. Av våtmarksfugler hekker tjeld, vipe, rødstilk og fiskemåse. Ellers beiter en del fugl i området, blant annet gråhegre, stokkender, krikkender, ærfugl, sjøorre, silender, tjeld og vipe. Registrert lakseender i vinterhalvåret. Beiteområde for sangsvane. Middels viltverdi.

      Fisk
      Laks- og sjøaureførende. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har i vesentlig grad redusert laksebestanden. Rotenonbehandlet i 1994, friskmeldt i 2000 og ny påvisning av parasitten i 2000.

    Inngrep

      Deler av deltaet har vært utsatt for uheldig påvirkning. Særlig på grunn av veger, bru og en idrettsplass. Den gamle idrettsplassen er nå gått ut av bruk. I en reguleringsplan datert 21.03.00 er dette arealet regulert om til byggeområde. Noe av dette arealet er tatt i bruk til slikt formål. Videre er det etablert en tursti i buffersonen utenfor verneområdet.

      Forurensing
      Forurensingsituasjonen i vassdraget ble sist undersøkt i 1997. Begroingstilstanden ble vurdert som meget god/god. Tilstanden av termotolerante koliforme bakterier var dårlig.

      Kilde for flere opplysninger:
      Rapport 200:04.
      Fylkesmanen i Møre og Romsdal,
      "Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal 1992-1997."

    Vernestatus

      Den naturfaglig sett viktigste delen av deltaet er vernet som naturreservat etter naturvernlova. Det gjelder et elvedelta med tilhørende plantesamfunn, land-skapsform, fugle- og dyreliv. Formålet er å sikre et av de få igjenværende større grusøyrer i Møre og Romsdal. Her er store og viktige areal med blant annet strandenger.

      En nærmere samlet faglig beskrivelse av verneområdet kommer fram av side 66 i rapport 13/95 fra fylkesmannen.

    Tilrådingar

      Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal.

      Definisjoner:
      Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen.
      Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport.
      Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet.

      Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.



  • Til toppen
    Sist oppdatert november 2007 av Geodatasenteret