Til forsiden

Surnas utløp i Surnadalsfjorden (Surnadalsøra)

Regine: 112.A0 (SURNA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 254
Kommune : Surnadal ( 1566)
Fylke : Møre og Romsdal ( 15 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1420-4
ØKblad : BQ116-6-3
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Surna fuglefredningsområde / naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) BQ116-6-3 (0) fra 0*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112400.84.8
    Industri og handelsområder1212452.9
    Områder tilknytta veg/jernbane122269.73.2
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)14231.70.4
    Åker og fulldyrka eng/beite2113918.346.6
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231153.71.8
    Lauvskog311143.21.7
    Barskog312129.91.5
    Blandingsskog3137.70.1
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333688.78.2
    Elver/kanaler511685.18.1
    Sjøer,vann og tjern512350.4
    Hav og sjøområder5231699.220.2
    SUM8408.1100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1947.211.3
    Jordbruksareal2407248.4
    Skog og annen fastmark3969.511.5
    Våtmarker400
    Vann52419.328.8
    SUM8408.1100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 26.06.1982 Flyoppgave: 7427

    Satellittbilde


    ©SpaceImaging , Norsk Satellittbildearkiv, IKONOS 17.06.2001,

    Foto


    © Foto: Øivind Leren - 1992

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: 1984: STANGVIK 1420-4

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Surnadal har næringsrike bergarter med grønnstein, amfibolitt, glimmerskifer og glimmergneis, overveiende fra den kaledonske fjellkjeden. Landskapet i nedslagsfeltet er preget av et markert dalføre med alpint prega fjellområder, bl.a med botner og tinder på 14-1600m. Løsmassedekningen av morene er sparsom, men det er en del forvitringsmateriale på fjelloverflaten og i dalen er en markert flat dalfylling/elveslette. Elva har et samlet løp, i øvre del med en del banker og i nedre deler er elva dels meandrerende (ofte tvungne meandre). Elveavsetningene nedover dalen har terrassenivåer i ulike høyder og mange spor av tidligere løp, meandersvinger mv. Deltasletten er meget stor og med en bred velutvikla deltaplattform utenfor (fjordhodedelta). På deltasletten er formrikdommen stor, med rester av tidligere meandre, kroksjøer og terrasser. I elveløpet er det dannet en stor midtbanke og flere munningsbanker. Deltaplattformen utenfor har en stor tidevannsflate med tidevannsløp og bølgedannede banker og strandavsetninger i strandsonen.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglege verdiar

      Flora
      Sona med strandvegetasjon er på det breieste omlag 500 m. Lengst sør ved elveosen ligger en ca 400 m lang holme, Purka, som vanligvis ikke flør heilt ned, og noen mindre hydrolittorale (mellom nedre fjæregrense og normal flogrense) engsamfunn. Nordover på deltaet er det ytterst store areal med sand og grus med store strandenger innafor. Artsrik område (79 arter) med bl.a. trådtjønnaks, småtjønnaks og fjellfokk, som alle er regionalt sjeldne på havstrand. Vernekategori 2 på en skala 1 til 4, der 4 er mest verneverdige.
      Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B.

      Fugl
      Raste- og overvintringsområde for våtmarksfugl. Høy viltverdi.

      Fisk
      Laks- og sjøørretførende. Foreslått som nasjonalt laksevassdrag i NOU 1999:9.

      Friluftsliv
      Badeplass på en del av deltaet.

    Inngrep

      Det har gjennom en gradvis utvikling skjedd flere inngrep på deltaet. Uttak av grus, tidligere søppelplass, idrettsplass, industri, veg, kai med videre.

      Forurensing
      Vassdraget er en del påvirket av landbruksforurensning.

    Planstatus

      I kommuneplanen er landarealet nedenfor brua i nord avsatt til industriområde og friområde. I sør er landarealet nedenfor brua i hovedsak avsatt til boligformål. Sjøarealet samt noe landareal er verna etter naturvernloven som naturreservat.

    Vernestatus

      Surna våtmarksreservat, som ble etablert i 1988, omfatter 4 delområder fra elveutløpet og oppover vassdraget. Delområdet nederst er kalt Purka. Våtmarkssystemet er av særlig interesse i trekktidene, delvis også som overvintringslokalitet. Det har en rik hekkebestand av til dels sjeldne og kravfulle fuglearter. 5 av de hekkende artene er vurdert til å være av nasjonal interesse og en til å være av internasjonal interesse.

      Formålet med vernet er å sikre restene av det største elvedeltaet i fylket. Det danner et våtmarkssystem som er av de mest særprega og viktigste i fjordstrøkene i Møre og Romsdal.

      Verneområdene er samla sett vurdert til å være av nasjonal verneverdi.

    Tilrådingar

      Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal.

      Definisjoner:
      Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen.
      Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport.
      Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet.

      Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.



  • Til toppen
    Sist oppdatert november 2007 av Geodatasenteret