Til forsiden

Reisaelvas utløp i Reisafjorden

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 208.A0 (REISAVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


    Registernummer : 264
    Kommune : Nordreisa ( 1942)
    Fylke : Troms ( 19 )
    Høyde over havet: ca. 0 meter
    N50blad : 1634-1
    ØKblad : FO274-5-2
    Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
    Vern : Reisautløpet naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Reisavassdraget ( 208/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
    Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
    Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) FO274-5-2 (KIPPERNESET) fra 1978*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112873.15.3
    Områder tilknytta veg/jernbane1222551.5
    Havneområder123980.6
    Massetak/dagbrudd1313.50
    Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)14129.90.2
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)1429.70.1
    Åker og fulldyrka eng/beite2111265.27.7
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231243.71.5
    Lauvskog3112380.114.5
    Barskog312624.93.8
    Blandingsskog313377.52.3
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3331857.411.3
    Myr41259.10.4
    Elver/kanaler511256.61.6
    Sjøer,vann og tjern5124.60
    Gruntvannsområder i elver/vann51322.10.1
    Tidevannsflater5213470.521.1
    Gruntvannsområder i sjø5223778.123
    Hav og sjøområder523848.15.2
    SUM16457.1100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal11269.27.7
    Jordbruksareal21508.99.2
    Skog og annen fastmark35239.931.8
    Våtmarker459.10.4
    Vann5838050.9
    SUM16457.1100.0

    Flyfoto


    © Norge i Bilder Flyfotodato: 20.07.2000 Flyoppgave:


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato:

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk 2000, Landsat 7 25.07.2000

    Foto


    © Foto: FW AS - VF11263

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Nedslagsfeltet er stort, det drenerer fra den vestlige del av Finmarksvidda. Berggrunnen er preget av bergarter fra den kaledonske fjellkjeden i de mer kystnære deler av området med metagråvakke, leirskifer, glimmerskifer, gneis, amfibolitt og gabbro. På vidda er det dels grunnfjell med grønnstein/amfibolitt og granodiorittisk gneis. Landskapet er preget av et markert dalføre mellom avrunda (paleiske) fjellformer, dels også med glasiale former, med høyder på opptil 13-1400 mo.h. i de ytre deler av nedslagsfeltet. Lenger inn i området får landskapet viddepreg med Reisaelva som skjærer seg ned i en canyon i viddeplatået som ligger mellom 500-600 mo.h. Det er dels sammenhengene morenedekke på vidda. Reisadalen har store områder(dalfylling) med breelv- og elveavsetninger. Elveløpet har mange midtbanker nedover dalen og en del områder som er forgreinet (braided) . På den flate deltasletten er det midtbanker i elveløpet og den forgreiner seg utover en velutviklet deltaplattform med sandbanker og store tidevannsflater, dels også med mudderbunn.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen)

      Deltaet omfatter Reisaelvas utløp, tettstedet Sørkjosen og sentrale deler av Storslett. Naturgeografisk tilhører området Troms submaritime bjørke- og furuskogsregion.

    Naturfagverdier

      Flora
      Innenfor makkefjæra (ved Pollen og Leierbukt) ligger store strandengområder. Innenfor strandengområdene er det tørre lyngmoen bevokst emd bjørk og tilplantet med furu. Strandengene er artsrike og har stor variasjon i vegetasjonstyper, nær alle aktuelle vegeetasjonssamfunn for regionen forekommer. Det er omfattende sonering for salteng, brakkvannseng og pøler. De viser nordlige, subarkstiske trekk. Eskimomure er en subarktisk art som forekommer i store mengder. Reisautløpet er eneste større strandeng i Troms med subarktiske trekk. Strandenga er møtepunkt mellom sørlige og nordlige strand-planter og -samfunn. 3 mer sjeldne samfunn opptere, med småsivaks, tråtdtjønnaks-pøler og sauløkforstrand. Nedre del av deltaet har godt utviklet dreneringsystem og er også is-påvirket. Strandengene i Reisaelvas utløp er internasjonalt verneverdige i botanisk sammenheng.

      Fugl
      Området er viktig som rasteplass under vår- og høststrekket. Om sommeren beiter store flokker gressender, fiskeender og vadere. Området har mindre betydning som hekkeområde. Utløpet er nasjonalt verneverdig som trekkområde for fiskeender, og regionalt verneverdig i ornitologisk sammenheng.

      Fisk
      Reiselva er et godt lakse- og sjørøye-vassdrag. Det finnes noe sjøørret.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Tettstedene Sørkjosen og Storslett sentrum ligger innenfor deltagrensene. Betydelige arealer er bebygd eller berørt av infrastruktur til tettstedene. Det er endel gårder i området.

      Jordbruk
      Mindre arealer nyttes til jordbruk (9 %). Utmarka nyttes noe til beite.

      Forurensning
      Det er målt noe forhøyede verdier av næringssalter, ellers er vassdraget lite påvirket av forurensning.

      Tekniske inngrep
      E6 med bru over elva går gjennom området. Det er flere sideveier til bebyggelse, bygninger, gårder og til flyplassen. Flyplassen på Sørkjosen ligger mot sjøen ytterst i deltaområdet. Tekniske inngrep knyttet til sentra både på Sørkjosen og Storslett.

      Tilrådinger
      Forlengelse av rullebanen på flyplassen må ikke medføre utfyllinger sørover eller endringer i vanngjennomstrømmingene i deltaet sør for flyplassen.

    Vernestatus

      Reisautløpet naturreservat våtmark. Reisavassdraget er varig vernet i verneplan III.

    Litteratur

      Fjelland, M. Elven,R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms, botaniske verneverdier. Institutt for biologi og geologi, UiTø. Rapprot T-551. s 148-149.

      Fylkesmannen i Troms, 1989. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms fylke.

      Hindrum, R. 1982. Fugle- og patterydfaunaen i Reisavassdraget, Troms og Finnmark, Nord-Norge. Tromura Naturvitenskap nr 37, 64 s.

      Wartena, E.M.M. 1998. Vannkvalitet i vassdrag i Troms. Akvaplan-niva, rapport nr APN512.814.1, 56 s + vedlegg.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret