Til forsiden

Elvedelta i Glåma (Koppangsøyene)

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 002.L20 (GLOMMAVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
    Registernummer : 268
    Kommune : Stor-Elvdal ( 430)
    Fylke : Hedmark ( 4 )
    Høyde over havet: ca. 260 meter
    N50blad : 1918-3
    ØKblad : CQ083-5-4
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
    Deltatype : Forgreinet elv Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CQ083-5-4 (KOPPANGSJORDET) fra 1978*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112276.43
    Områder tilknytta veg/jernbane122133.91.4
    Massetak/dagbrudd1312.50
    Åker og fulldyrka eng/beite2113618.738.9
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23127.90.3
    Lauvskog3111761.218.9
    Barskog312459.24.9
    Blandingsskog31391.91
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333267.22.9
    Elver/kanaler5112614.228.1
    Sjøer,vann og tjern51247.80.5
    SUM9300.9100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1412.84.4
    Jordbruksareal23646.639.2
    Skog og annen fastmark32579.527.7
    Våtmarker400
    Vann5266228.6
    SUM9300.9100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 26.05.1995 Flyoppgave: 11808-C16

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Ved Koppang er det en utvidelse/overfordypning av dalføret etter samløpet mellom Glåma og Rokka. Her finnes store elveavsetninger som har fylt opp dalføret i postglasial tid.

      I dalsidene finnes breelvavsetninger(terrasser) og moreneavsetninger. Elva har et samlet løp i et relativt trangt dalføre ovenfor og nedenfor Koppangsøyrene.

      Det store elveslette og flommarks-området som utgjør Koppangsøyrene er ikke et vanlig delta, men er et område på ca 10km lengde hvor Glåma har et sterkt forgreinet løpmønster eller såkalt anastomoserende løp. Området er unikt i nasjonal sammenheng og svært rikt på elveløpsformer, flomløp, bakevjer, terrassekanter, vifteslep, øyer og banker.

      Mange av disse elementene er i stadig forandring forårsaket av materialtransport i vassdraget, erosjon og sedimentasjon, med særlig stor aktivitet i flomsituasjoner.

      Dette er en av de få stedene elvas dynamiske erosjons- og avsettingsprosesser får bygge opp, forandre og fjerne større grusører uten for stor menneskelig styring. Koppangsøyene er undersøkt geomorfologisk av Nordseth (1973a, b, 1991) som karakteriserer området som uten like mht. størrelse og geomorfologiske forhold i Norge. Området rommer flomløp, evjer, oslash;rer og øyer, rullestein og finere substrat. Årlig vannstandsvariasjon er i gjennomsnitt ca 3,6 m.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

      Området er blant de fire nasjonalt prioriterte kulturlandskapsområdene i Hedmark, og Stor-Elvdal kommune har lagd en egen kommunedelplan for å ta vare på området. Fylkesmannen i Hedmark har fått gjennomført ei registrering av gjenværende flommarkvegetasjon langs Glomma gjennom Hedmark, og i fylkesmannens rapport nr. 7/98, "Flommark langs Glomma i Hedmark. En botanisk inventering." av Eli Fremstad ved NTNU, er Koppangsøyene omtalt blant de fire mest interessante strekningene botanisk sett.

      Området er gitt en grundig botanisk beskrivelse av Wold (1991). På Koppangsøyene finnes de fleste vegetasjonstypene som ellers forekommer på flommark i nordre halvdel av Glomma: gras- og urterik bjørkeskog og lavurtskog (B 1 ), gråorskog (C3), elvesnelle-starrsump (O3), langskuddvegetasjon (PI), mose-lavør (Ql), urte-grasør, flere utforminger (Q2), blandingskratt (Q3c), duggpil-kratt (Q3e), mandelpil-kratt (Q3f, de nordligste i Østerdalen), frisk fattigeng (G4) og små arealer av noe tørrere enger samt ugrasvegetasjon (I). Størstedelen av øyene er oppdyrka. Beskrivelsen til Wold (1991) viser at vegetasjonen er karakteristisk for regionen mht typer og artssammensetning. Antall arter er høyt, 240 karplanter, noe som henger sammen med størrelsen og den dynamiske karakteren til området. Flere plantegeografisk interessante funn er gjort, bl.a. hvitstarr (Carex bicolor, sørligste forekomst i Østerdalen, Wold 1993b) og klåved Myricaria gennanica ). Wold (1991) gir Koppangsøyene høy "verdi" som flommarksområde.

      Koppangsøyene har en viktig funksjon som rasteplass for traner på vårtrekk (Bekken 1991). Det varierte landskapsbildet bidrar til at spurvefuglfaunaen er både arts- og individrik.

    Dagens bruk

      Det drives jordbruk i området, og for øvrig er området attraktivt for fiske og friluftsliv.

    Litteratur

      Bekken, Jon. 1991.
      Koppangsøyene i Stor-Elvdal. Fugler og pattedyr.
      Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 54: 1-20.

      Nordseth, K. 1973a.
      Floodplain processes and adjustment on a braided river.
      The Island of Koppangsøyene on the river Glomma.
      Norsk geogr. Tidsskrift 27: 77-108.

      Nordseth, K. 1973b.
      Floodplain construction on a braided river. The Island of Koppangsøyene on the river Glomma.
      Norsk geogr. Tidsskrift 27: 109-126.

      Nordseth, K. 1991.
      Koppangsøyene i Stor-Elvdal.
      En geofaglig og hydrologisk vurdering.
      Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 52: 1-37, pl.

      Wold, O. 1991.
      Koppangsøyene i Stor-Elvdal.
      Vegetasjon og flora.
      Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 55: 1-37.

      Wold, O. 1993b.
      En ny forekomst av kvitstarr, Carex bicolor, i Sør-Norge - og litt om økologi og utbredelse.
      Blyttia 51: 53-60.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret