Til forsiden

Harodalselvas utløp i Kvitbergvatnet

Regine: 163.BA (RUSSÅGA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 278
Kommune : Saltdal ( 1840)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 454 meter
N50blad : 2029-1
ØKblad : EA208
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Saltfjellet-Svartisen nasjonalparkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Saltdalsvassdraget ( 163/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) EA208 ( ) fra 1983*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Lauvskog311469.952.7
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3336.90.8
    Myr41258.16.5
    Elver/kanaler51128.63.2
    Sjøer,vann og tjern512189.321.2
    Gruntvannsområder i elver/vann513139.315.6
    SUM892100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal100
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3476.853.5
    Våtmarker458.16.5
    Vann5357.240
    SUM892100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 26.07.1983 Flyoppgave: 7911-O3

    Foto


    © Foto: Hanne Etnestad - 20.06.2000

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i nedslagsfeltet består av granitt, marmor, kalksilikatskifer og glimmergneis fra den kaledonske fjellkjeden. Landskapet er preget av et fjell- og viddeområde med topper på 600 - 800 m.o.h. og dalsenkninger til dels med store myrkompleks og moreneavsetninger. Elveløpet er samlet med enkelte banker, bl.a. en apexbanke (midtbanke) ved begynnelsen av deltasletta. Deltasletta er i særlig grad karakterisert av meandrering. Det er stor formrikdom av avsnørte meandre og spor av tidligere meandrering. Dels har disse åpent vann, dels myr/forsumping. I utløpet er det dannet former som minner om fuglefotdelta, men deltaområdet som helhet vurderes som et klassisk delta. Utenfor deltasletta er vatnet oppgrunnet et stykke utover.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Harodalselva har endret løp flere ganger, og det er dermed dannet store utbuktninger og et sort deltaområde ved utløpet i Harodalsvatnet. Nedre Harodal mot Kvitbergvatnet er preget av store myr- og våtmarksområder med rike viltbiotoper og planteliv. Lokaliteten er en del av de største sammenhengende våtmarksområder i Saltfjellet/Svartisområdet. Verneverdiene er store for alle de ulike verneinteressene enkeltvis, og de samla verneverdiene gjør området unikt i landssammenheng.

      Flora og vegetasjon
      Utløpet av Harodalselva ligger på ei brei og flat elveslette i ei gammel reguleringssone, hvor demningen brast like etter siste Verdenskrig. Etter så lang tid synes vegetasjonen å være tilnærmet rehabilitert. Området ligger i bjørkeskogsbeltet. Skogvegetasjonen i området består for det meste av ugjennomtrengelig krattskog av 3-4 m høy bjørk. Også på elvebredden og sandbankene er skogen forholdsvis tett. Furu forekommer innimellom, og vokser opp mot ca. 480 m o.h.

      Berggrunnen ved Kvitbergvatnet er svært variert, og vegetasjonen gjenspeiles av grunnforholdene i området. Sørøst for vatnet er det sur og hard granittisk gneis som har knyttet til seg fattig vegetasjon, mens nord og vest for vatnet kommer et stort marmorområde inn. De mest kalkrike områdene finnes nordøst for vatnet, gir gode vekstvilkår og resulterer ofte i artsrik og sjelden flora. Fattige typer av myrvegetasjon er vanligst i sør, men enkelte rikere vegetasjonstyper knyttet til smale band med god berggrunn forekommer. Relativt store forekomster av kongsspir og nordlandsstarr er registrert på de utvaskete strendene ved deltaområdet i sørenden av vatnet. Disse er for øvrig østlige arter.

      Fugl
      Harodalselvas utløp i Kvitbergvatnet er et artsrikt område. Under ornitologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt kraftutbygging i Saltfjellet-/Svartisenområdet (1977), ble det registrert 66 fuglearter. Av disse var 34 hekkende eller sannsynlig hekkende i Kvibergvatnområdet, området Harodalen - Sørdalen, Jarbrudalen og vatna vest for Kvitbergvatnet.

      For våtmarksfugl, ender og vadere utgjør det vegetasjonsmessig varierte deltaområdet mot Kvitbergvatnet et verdifullt levested, både som hekkeplass og som rasteplass under trekket. Som tidligere nevnt har Harodalselva skiftet løp en rekke ganger, og i deltaområdet renner elva i flere svinger. Dette medfører et interessant vannkompleks bestående av vatnet, elva, gamle elveløp og grunne dammer, et område med mange forskjellige leveområder for vadere og ender. Her finnes vanlige vadere som grønnstilk, rødstilk, enkeltbekkasin og strandsnipe, men også svømmesnipe er registrert i de små dammene i deltaet. I åpne områder ved vatnet hekker småspove og gluttsnipe, i tillegg til vanlige andearter som toppand, krikkand, siland og stokkand. Rødstilk og siland er for øvrig norske ansvarsarter, dvs. arter som forekommer med minst 25% av den europeiske bestanden i Norge. Det er også et viktig funksjonsområde for hensynskrevende (DC) rødlistearter. Videre fungerer deltaområdet sannsynligvis også som rasteplass for arter som hekker i høyereliggende områder om våren, for eksempel havelle, en rødlisteart som bør overvåkes (DM).

      Videre er lirype blant småviltet som er best tilpasset Saltfjellets fjellbjørkeskoger. Takseringer av bestanden i deler av Saltfjellet har vist at partier rundt Kvitbergvatnet er blant de beste helårspartier for lirype. Den tette krattskogen og den rike berggrunnen medfører også gode leveområder for spurvefugler med alle de vanlige artene som lauvsanger, bjørkefink, gråsisik, svart hvit fluesnapper, gråtrost og rødvingetrost. Sivspurv er også vanlig i deltaområdet. Gulerle og heipiplerke finnes i åpnere områder rundt selve deltaet. Blåstrupe er registrert her, og fossekall har tilhold lenger opp i elva.

      Fisk
      Harodalselva - Kvitbergvatnet har aure og røye av god kvalitet. Kvitbergvatnet er betraktet som et godt fiskevann som benyttes mye av hytteeiere og andre i distriktet. Røya har for øvrig kommet inn i vatnet de siste 3-4 åra, og det er noe usikkert hva dette vil bety for vatnet.

      Pattedyr
      Deltaet er et viktig vinterbeiteområde for både storvilt og småvilt. Vanlige arter som hare, rødrev og røyskatt er registrert i deltaområdet, i tillegg til en liten elgbestand.

      Friluftsliv
      Det er store friluftsinteresser i området, som er mye brukt for fritidsfiske, spesielt dorging, og jakt. En merket tursti går forbi i sør og øst. Selve deltaet er imidlertid lite tilgjengelig på grunn av tett krattskog og sumpområder.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Et hyttefelt med 9 hytter er etablert på begge sider ved utløpet i Kvitbergvatnet. Ei hytte ligger i østre enden av deltaet.

      Jordbruk
      Nei.

      Tekniske inngrep
      Det går ei bru over elva ca 1,5 km ovenfor utløpet i vatnet. Her er ei gammel reguleringssone på 3 m, men demningen brøt sammen like etter siste Verdenskrig.

      Forurensing
      Ikke kjent.

    Vernestatus

      Lokaliteten ligger inne i Saltfjellet - Svartisen nasjonalpark og Gåsvatnan landskapsvernområde. Formålet med nasjonalparken er å bevare et vakkert og nærmest uberørt fjellområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster, der variasjonen i naturforholdene er særlig markert og verdifull. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan landskapsvernområde, og Storlia naturreservat bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner. Videre er lokaliteten en del av Saltdalsvassdraget som er verna mot kraftutbygging i Verneplan for vassdrag IV. Verneverdier knyttet til naturfaglige kvaliteter, kulturminner, områdets verdi for friluftslivet og objektets egnethet som typevassdrag er de viktigste årsakene til beslutningen om vern av vassdraget.

    Referanser

      Aune, E. I. & Kjærem. 1978a.
      Vegetasjonsundersøkingar i samband med planane for Saltdal-, Beiarn-, Stor-Glomfjord- og Melfjordutbygginga. Saltfjellet/Svartisen-prosjektet.
      Botanisk delrapport nr. 4. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Rapport, Botanisk Serie 1978 - 3.
      Universitetet i Trondheim. 49 s.

      Aune, E. I. & Kjærem. 1978b.
      Botaniske registreringar og vurderingar. Saltfjellet/Svartisen-prosjektet.
      Botanisk sluttrapport. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Rapport, Botanisk Serie 1978 - 6.
      Universitetet i Trondheim. 78 s.

      Frilufts- og naturvernkonsulenten i Nordland. 1979.
      Registrering av områder av verdi for naturvern, friluftsliv.
      Fylkesrådmannen i Nordland - Kommunalavdelinga. 13 s.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Fylkesmannen i Nordland 1981.
      Saltfjellet - Svartisen.
      Dokumenterte naturverdier, kulturhistoriske verdier og interesse knyttet til friluftsliv og reindrift. 68 s. + vedlegg.

      Jensen, J. W. 1982.
      Naturverdier på Saltfjellet. Vurderinger og konsekvensanalyser i forbindelse med NVE - Statskraftverkenes konsesjonssøknad. Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer.
      Rapport 1. 46 s. + vedlegg.

      Miljøverndepartementet 1986.
      Vern i Saltfjellet-Svartisen. St. meld. Nr. 12 (1986-87). 45 s. + vedlegg.

      Moksnes, A. & Vie, G. E. 1977.
      Ornitologiske undersøkelser i de deler av Saltfjellet/Svartisenområdet som blir berørt av eventuell kraftutbygging.
      Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Rapport, Zoologisk Serie 1977 - 14. Universitetet i Trondheim. 78 s.

      NOU 1991: 12A.
      Verneplan for vassdrag IV. Norges offentlige utredninger. Utredning nr. 4 fra kontaktutvalget. Kraftutbygging - Naturvern.
      Avgitt til olje- og energidepartementet mars 1991. 151 s.

      Vikan, H. 1977.
      Fiskeribiologiske undersøkelser i Kjemåvatn, Kvitbergvatn og Lønselva. Innlandsfiske. Sommeren 1975 og 1976. Reguleringsundersøkelsene i Nordland.
      Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Rapport 1-1977. 38s. + vedlegg.

      Muntlige kilder
      Arealplanleggeren, Saltdal kommune.
      Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.
      Salten Friluftsråd.
      Statskog, Nordland.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret