Til forsiden

Skardmodalselvas utløp i Unkervatn

Regine: 151.FC0 (UNKERELVA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 283
Kommune : Hattfjelldal ( 1826)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 323 meter
N50blad : 2025-4
ØKblad : DV174-5-2
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DV174-5-2 ( ) fra 1972*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11250.2
    Områder tilknytta veg/jernbane12225.40.9
    Massetak/dagbrudd1315.40.2
    Åker og fulldyrka eng/beite21160.42.1
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23147.61.6
    Lauvskog31166.42.3
    Barskog3121815.961.8
    Blandingsskog31364.52.2
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3338.90.3
    Myr41298.23.3
    Elver/kanaler511165.15.6
    Sjøer,vann og tjern512575.119.6
    SUM2937.9100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal135.81.2
    Jordbruksareal21083.7
    Skog og annen fastmark31955.766.6
    Våtmarker498.23.3
    Vann5740.225.2
    SUM2937.9100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 05.09.1980 Flyoppgave: 6509-T13

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Bergrunnen i nedslagsfeltet er dominert av sure og basiske vulkanitter, men glimmerskifer og fyllitt opptrer også i området. Landskapet er et fjellområde med et markert dalføre (Skarmodalen) som drenerer inn i Sverige. Løsmassedekningen er sparsom i fjellområdene, men i dalføret finnes sammenhengende morene og elveavsetninger. Deltasletta er karakterisert ved en særlig markert og velutviklet apexbanke (egentlig 5 banker) i øvre del av deltasletta. Utover deltaet opptrer mange spor etter tidligere meandre, bl.a avsnørte kroksjøer og løp. Det er bankedannelser og forgreina løp ved utløpet i sjøen. Videre er det preg av bølgevasking og stranddannelse/strandvoller ut mot sjøen og bare et smalt belte er oppgrunnet utenfor.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Ved innløpet til Unkervatnet har Skarmodalselva bygd opp et stort delta. Vest for elva ligger ei ca 1 km2 stor elveslette. Materialet utenfor elvemunningen er for det meste fin sand og silt. Store områder ved Unkervatn er ellers preget av høy produksjon.

      Flora og vegetasjon
      Unkervatnområdet domineres av granskog av bærlyngtypen. Området er imidlertid en mosaikk av flere naturtyper. Elvesletta, fra 0-4 m over normalvannstand i Unkervatn, har 4-5 kroksjøer (rester av gamle elveløp) og sterkt flompåvirket vegetasjon. Betydelige arealer med starrsumper og høye vierkratt er for øvrig karakteristiske vegetasjonstrekk i området. Videre er det på holmene i og langs Skarmodalselva velutviklede gråorskoger, hvor feltsjiktet domineres av høgstauder og gras. Vegetasjonstypene viser mange overgangstrinn fra åpent vann til typiske fastmarksskoger. Det er ikke kjent områder av lignende størrelse med tilsvarende naturtype i Nordland sør for Rana, og i følge Miljøverndepartementet (1990f) har området regional verneverdi.

      Fugl
      Et varierende miljø tilsier en relativt artsrik fuglefauna. Områdene ved Unkervatn er meget gode sommer- og høstområder for storfugl, orrfugl, rugde og jerpe. Videre har vadere og ender gode betingelser. Andefugl, spesielt svartand og kvinand, benytter Unkervatnet som hekkeplass. Unkervatnet fungerer også som rasteplass vår og høst for flere arter. Dessuten finnes regionens vanlige spurvefugler i området.

      Fisk
      Vassdraget har oppgang av anadrom laksefisk. Vatnet har bestander av både aure og røye. Auren har god kvalitet og vekst. Røyebestanden er tett og bør beskattes hardere. Laks gikk opp til Unkervatn/Skarmodalselva tidligere, før Laksforsen ble stengt på grunn av Gyrodactylus salaris.

      Pattedyr
      Deltaområdet er viktig vinterbeiteområde for elg, og trekkveier går gjennom området. Videre har bever etablert seg i Unkervatnet og i de nedre deler av Skarmodalselva. Vanlige arter er hare, rødrev, mår, røyskatt og flere smågnagere. Rådyr forekommer også, i tillegg til at bjørn, gaupe og jerv streifer gjennom området. Av rødlistearter opptrer oter, en relativt sjelden art så langt inne i landet. I følge Direktoratet for naturforvaltning er oter en art som bør overvåkes (DM).

      Friluftsliv
      Området har også verdi for friluftsliv og rekreasjon. Det foregår fritidsfiske i vassdraget, både utenfor deltaet i Unkervatn og i Skarmodalselva. Interessen for Unkervatn som isfiskeområde er stor. Det er dessuten en del ferdsel i forbindelse med hyttene i området.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er to gårder i området, Tjønna og Granneset. Granneset drives som campingplass med utleiehytter. Langs Unkervatn, vest for Skarmodalselva, ligger flere hytter.

      Jordbruk
      Øst for der Skarmodalselva renner inn i Unkervatnet er det tre private landbrukseiendommer. Ørnes er i dag nedlagt. Tjønna, vest for Skarmodalselva er bebodd, og driftsformen er sauehold. I tillegg til camping drives skogbruk på Granneset. Vår og høst beiter sau i området vest for Skarmodalselva.

      Tekniske inngrep
      Området er ikke påvirket av kraftutbygging per i dag. Men det foreligger utbyggingsplaner som faller under Samla Plan kategori 1, dvs. et prosjekt på i alt 11 TWh som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekning i årene framover. Det vil i såfall overføres vannmasser fra Skarmodalselva til Røssvatnet, noe som også vil få store negative innvirkninger på de naturfaglige verdiene i området ved Skarmodalselvas innløp i Unkervatn.

      Videre er det tre grustak i området, ved Tjønna, i innmarka på Granneset og på østsida av Skarmodalselva, ca 500 m sør for Granneset. Det går dessuten en skogsbilvei langs sørgrensa, med flere grustak. I tillegg er det drevet intensivt skogbruk i området.

      Forurensing
      Ubetydelig.

    Planstatus

      Området er i kommuneplanen avsatt til sone 2 LNF område, dvs. at det kan tillates spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og fradeling til slike formål.

    Vernestatus

      Det er ingen form for vern i området.

    Tilrådinger

      I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er viktig for biologisk mangfold, og lokaliteten bør derfor vurderes som regionalt verdifull ved kartlegging av naturtyper i kommunen.

    Referanser

      Aune, E. I. & Kjærem, O. 1977.
      Botaniske undersøkingar ved Vefsnavassdraget, med vegetasjonskart.
      Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Rapport, Botanisk Serie 1977-1.
      Universitetet i Trondheim. 138 s. + vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Johnsen, B. O. 1976.
      Fiskeribiologiske undersøkelser i Vefsna-vassdraget 1974-1975. Innlandsfiske.
      Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Rapport 7-1976. 32 s. + vedlegg.

      Miljøverndepartementet 1990f.
      Samlet Plan for vassdrag. Vefsna/Røssåga. Videreføring av 634 Vefsna. 634 Vefsna, vassdragsnr. 151.z. 32 Unkervatn p. 33 Trofors. 648 Røssåga, vassdragsnr. 155.z, 01 N. Røssåga, 02 Ø. Røssåga, 31 Mosjøen.
      Vassdragsrapport. Nordland fylke, Grane kommune, Hattfjelldal kommune, Hemnes kommune, Vefsn kommune. 119 s.

      Moksnes, A. & Vie, G. E. 1977.
      Ornitologiske undersøkelser i de deler av Saltfjellet/Svartisenområdet som blir berørt av eventuell kraftutbygging.
      Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Rapport, Zoologisk Serie 1977 - 14. Universitetet i Trondheim. 78 s.

      Muntlige kilder
      Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.
      Miljøvern- og næringskonsulenten, Hattfjelldal kommune.
      Statskog, Nordland.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret