Til forsiden

'''Elv'''s utløp i Helgåvatn

Regine: 157.4C (HELGÅGA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 287
Kommune : Rana ( 1833)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 82.5 meter
N50blad : 1927-4
ØKblad : DP196-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Helgåga ( 157/1 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DP196-5-3 ( ) fra 1966*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Lauvskog311169.730.3
    Blandingsskog313132.3
    Fjell i dagen / blokkmark3322.40.4
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33365.111.6
    Myr412106.519
    Elver/kanaler51142.37.6
    Sjøer,vann og tjern512143.525.7
    Gruntvannsområder i elver/vann51316.53
    SUM559.2100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal100
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3250.244.7
    Våtmarker4106.519
    Vann5202.336.2
    SUM559.2100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 03.08.1982 Flyoppgave: 7522-H07

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består vesentlig av grunnfjell av gneiser, i øvre del av nedslagsfeltet også kaledonske bergarter med glimmergneis og kvartsitt. Landskapet er preget av et iserodert dalføre med fjell omkring på ca 1200 m .o.h. Øvre Helgåvatn er et sedimentasjonsbasseng og massetransporten ut i deltaområdet er derfor liten. Elveløpet har en del bankedannelser i nedre del, bl.a. midtbanker og innersvingbanker. Deltasletta har store myrområder og noe spor og terrasser etter tidligere løp. Det er dannet et oppgrunnet område i vatnet utenfor elveløpet, dels med strandvolldannelser og bølgedannede banker. Deltaet har noe preg av "myrdelta".

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Der elva fra Øvre Helgåvatn renner ut i den nordlige enden av Helgåvatnet er det utvikla et mindre delta. Materialtilførselen til dette deltaet kommer fra kvartære løsmasser langs elveløpet mellom Øvre Helgåvatn og Helgåvatn. Det er begrenset tilgang på materiale. En velutvikla strandvoll tyder på at deltaet er sterkt påvirket av littorale prosesser, som nå dominerer den videre utviklingen.

      Flora og vegetasjon
      Hele vassdraget ligger i et område dominert av sure bergarter, overveiende grunnfjell av granitt. Vegetasjonen gjenspeiles i stor utstrekning av berggrunnsforholdene, og består mest av trivielle og lite krevende arter. Men vegetasjonen er mosaikkpreget, med forekomst av ulike naturtyper. Deltaområdet er dels utformet som høgmyr med tuer, høljer og karakteristisk lyngvegetasjon. Fattig myyrvegetasjon dominerer, med bjønnskjegg, flaskestarr og blåtopp som karakteristiske arter i feltsjiktet. Her er også mye fjell i dagen. Lauvskogvegetasjon med bjørk som dominerende treslag i tresjiktet, er også vanlig. I busksjiktet er det også innslag av vier. Videre forekommer barskog i de østlige deler av deltaområdet. Her dominerer gran, men spredte forekomster av furu finnes. Rundt gården Nedre Helgåvatn er det et plantefelt av gran. I strandsona finnes større sandbanker.

      Fugl
      Innenfor Kvannlia/Sølvjodal naturreservat som grenser til området, har det vært gjort fugleregistreringer i forbindelse med reservatarbeidet. Ca 30 arter er observert i området. Deltaet er ellers et viktig funksjonsområde blant annet for andefugler. Både fiskeender og gressender er observert i området. Det er også et viktig rasteområde under høsttrekket, bl.a. for sjeldne arter. Videre er det gjort sporadiske observasjoner av storfugl.

      Fisk
      Det finnes aure, røye og stingsild i Helgåvatn. I Øvre Helgåvatn finnes bestand av aure og røye.

      Pattedyr
      Mink, mår, rødrev og hare er vanlige arter, i tillegg til at det er en fast elgstamme i området. Røyskatt og snømus er vanlige i smågnagerår. Av rådyr blir bare streifindivider registrert. Videre er deltaet et viktig funksjonsområde for oter, en rødliseart som bør overvåkes (DM). Jerv, klassifisert som en sårbar rødlisteart (V), og gaupe, en art som i følge rødlista bør overvåkes (rødlistearter) er også sett.

      Friluftsliv
      I følge grunneier Herbjørn Helgå har bruken av området gått ned, og trafikken er liten. Sportsfiske utøves hovedsakelig av grunneiere og hytteeiere. Elgjakt og småviltjakt likeså. Det er ikke salg av jakt- og fiskekort i området. Helgåvatnet var tidligere et populært utfartsområde for skiturer om våren. Hyttene i området er i bruk, og dette medfører bruk av motorbåt og snøscooter.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Innenfor deltaområdet ligger to hytter. I tillegg ligger ei hytte i det tilgrensende området. I den nordligste delen av det avgrensa deltaet, i sørenden av Øvre Helgåvatn, skal det settes opp ei ny hytte våren 2002.

      Jordbruk
      Der hvor de to hyttene står i dag, var det tidligere gårdsbruk, og det finnes rester av innmark på nordsida av vatnet. Bruket Moen på sørsida av elva ble fraflyttet for ca 75 år siden. Her var ikke tilstrekkelige kår for å leve av jordbruket. Dårlig jord gav magre avlinger av både høy og poteter. Bruket Nedre Helgåvatn var bebodd fram til ca 1950. Her var betingelsene for å drive jordbruk langt bedre.

      Det foregår et visst uttak av ved, hovedsakelig til hyttene. Videre beiter sau her, men beitetrykket har gått kraftig ned. I tillegg fungerer lokaliteten som trekkveg for rein. Reinen drives gjennom området om våren, fra kysten og opp mot Fagervollan, Snøfjellet.

      Tekniske inngrep
      Ei kraftlinje går langs østsida av Helgåvatn og krysser innløpselva noen hundre meter fra elveosen. Bortsett fra dette er vassdraget lite påvirka av tekniske inngrep, og det er ikke utført flom- eller erosjonshindrende tiltak i vassdraget.

      Forurensing
      Ikke kjent.

    Planstatus

      Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-1 område. Arealbruk som ikke er knyttet til stedbunden næring er ikke tillatt.

    Vernestatus

      Vassdraget er verna mot kraftutbygging i Verneplan for vassdrag IV. Helgåas egnethet som type- og referansevassdrag, samt store natur- og kulturfaglige verdier, og områdets egnethet og bruk som friluftsområde er de viktigste årsakene til beslutningen om vern. Kvannlia/Sølvjodal barskogreservat grenser til deltaet på østsida. Reservatet ble opprettet 04.12.1992.

    Tilrådinger

      I følge grunneier Herbjørn Helgå, er området sterkt truet av gjengroing på grunn av opphørt hevd. Skjøtselstiltak bør vurderes iverksatt for å hindre oppslag av kratt og skog. I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er svært viktig for biologisk mangfold.

    Referanser

      Bekken, J. 1989.
      Verneplan IV, Fuglefaunaen i vassdrag i Nordland. Publikasjon V 35.
      Norges Vassdrags- og Energiverk. 104 s.

      Bogen, J., Elster, M., Hougsnæs, R., Husebye, S. & Olsen, H. C. 1992.
      Verneplan IV, geofaglig vurdering av vassdrag i Nordland.
      Publikasjon nr. 31. Norges Vassdrags og Energiverk. 151 s.

      Fylkesmannen i Nordland 2001a.
      Biologisk mangfold-data fra Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Hjelmseth, W. & Rundhaug, O. P. 1983.
      Dyre- og fuglelivet i Helgåvassdraget i Rana. Samlet plan for forvaltning av vannressursene.
      NZF, avd. Rana. 15 s.

      Miljøverndepartementet 1985a.
      Samlet Plan for vassdrag. Fagrapporter - vilt I. Nordland fylke. 268 s. + vedlegg.

      NOU 1991: 12A.
      Verneplan for vassdrag IV.
      Norges offentlige utredninger. Utredning nr. 4 fra kontaktutvalget. Kraftutbygging - Naturvern.
      Avgitt til olje- og energidepartementet mars 1991. 151 s.

      Pedersen, O. & Hvoslef, S. 1992.
      Verneplan IV, botanisk vurdering av vassdrag i Nordland.
      Publikasjon Nr. 30. 220 s.

      Samlet Plan for vassdrag 1984c.
      Helgå. 659 Helgåga, Helgå. Vassdragsrapport.
      Nordland fylke, Rana kommune. 1-1 - 6-2 + vedlegg.

      Muntlige kilder
      Miljøvernlederen, Rana kommune.
      Statskog, Nordland.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret