Til forsiden

Bogelvas utløp i Tosen

Regine: 144.610 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 291
Kommune : Bindal ( 1811)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1825-2
ØKblad : DK168-5-4
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) DK168-5-4 ( ) fra 1986*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1121.80.5
    Områder tilknytta veg/jernbane12292.3
    Lauvskog311124.731.2
    Barskog31270.917.7
    Blandingsskog313112.8
    Fjell i dagen / blokkmark3320.90.2
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33320.95.2
    Elver/kanaler51120.65.2
    Sjøer,vann og tjern51287.822
    Gruntvannsområder i elver/vann51352.213.1
    SUM399.8100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal110.82.7
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3228.457.1
    Våtmarker400
    Vann5160.640.2
    SUM399.8100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 08.08.1986 Flyoppgave: 9032-AK24

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen består av glimmerskifer/glimmergneis, granitt og dioritt. Landskapet er preget av en trang dal med fjellområder omkring på ca 1000 m o.h. Det er et par botndannelser inn mot fjellene på østsida av dalen. Løsmassedekningen er sparsom i hele nedslagsfeltet, med unntak av deltaområdet og deler av dalbunnen. Elveløpet er samlet, med relativt bratt gradient i øvre deler og med en del markerte midtbankedannelser nedover dalen. I deltaområdet har elva fortsatt aktiv bankedannelse med midtbanker, innersvingbanker og munningsbanke med deltaplattform. Bunntransport av sand, grus og stein dominerer materialtransporten i vassdraget. På deltasletta sees spor av tidligere løp. Lokaliteten benevnes for øvrig som et fjordsidedelta.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Bogelva munner ut i Kolsvikbogen på østsida av Tosenfjorden, og er ei typisk flomelv. Ned mot fjorden flater elveløpet noe ut, og dalbunnen er vid med en del elveavsetninger.

      Flora og vegetasjon
      Området ved utløpet av elva er bevokst med bjørke- og gråorskog, samt planta granskog. Langs Bogelvas nedre del finnes videre små lokaliteter med flommarkskog. I feltsjiktet dominerer gras- og urteplanter som er tradisjonelle for distriktet. Spesielle forekomster er ikke kjent.

      Fugl
      Lokaliteten har sannsynligvis liten verdi for fuglelivet (Kjell Arne Meyer pers. medd.).

      Fisk
      Vassdraget er laks- og sjøaureførende, og har en anadrom strekning på 2-3 km. Sjørøye forekommer sporadisk. Fra munningen og om lag 1,5 km oppover, har elva dels meget gode gyte- og oppvekstforhold for laks og aure. Selv om elva har en fast oppgang av laks og sjøaure, er den imidlertid relativt usikker som fiskeelv i biologisk sammenheng.

      Pattedyr
      Området har en tett bestand av elg og en liten bestand av rådyr. Av småvilt er hare vanlig. Oter, en rødlisteart som bør overvåkes (DM), er heller ikke uvanlig i området. Ellers forekommer streifdyr av bjørn og gaupe, også disse er rødlistearter. I den norske rødlista er bjørn klassifisert som en sårbar art (V), og gaupe en art som bør overvåkes (DM).

      Friluftsliv
      Fiskerettshaverne er Helgeland Kraftlag, Nord-Trøndelag E-verk, samt noen private grunneiere. Det selges ikke fiskekort, men det blir fisket en del av de private grunneierne og ansatte på Kolsvik kraftverk. En god del høler/fiskeplasser forekommer på den knapt 4 km lange fiskestrekningen. Men med liten vannføring og dermed klart vann, er det vanskelig å fiske i elva.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Ved kaianlegget er det lagerhus, mannskapsbrakke og vaktmesterbolig.

      Tekniske inngrep
      Selve elveutløpet er urørt, men ca 1 km ovenfor utløpet av elva ligger Kolsvik kraftverk som tar vann fra øvre deler av Åbjøravassdraget. Elva nedenfor kraftverket har fått økt vannføring når kraftverket er i drift, og like ved elveutløpet ligger kaianlegg for kraftanlegget i Kolsvika. Lenger opp i dalen er utbygging av sideelva Grytendalselva vedtatt, dette kan gi mindre avvik fra normal vannføring over året. Langs nedre del av elva er det foretatt reparasjon av flomskader og enkel forbygning enkelte steder.

      Forurensing
      Det er ingen resipientinteresser i vassdraget. Bebyggelsen nederst i Bogdalen (Kolsvik kraftverk) behandler avløpet ved jordrensingsanlegg og påvirker ikke vannkvaliteten i vassdraget.

    Planstatus

      I kommuneplanens arealdel har arealene på vestre side av elveutløpet status som LNF 1 område, og arealene på østsida har status som industriområde. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for området.

    Vernestatus

      Lokaliteten er ikke sikra.

    Tilrådinger

      Området bør undersøkes nærmere. I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier likevel foreliggende registreringer at området kan være viktig for biologisk mangfold, og lokaliteten bør vurderes som regionalt verdifull ved kartlegging av naturtyper i kommunen.

    Referanser

      Andersen, C. & Langeland, A. 1976.
      Reguleringens innvirkning på bestand og fiske i berørte vassdrag med unntak av Frøyningsvatnet og den lakseførende del av Åelva.
      Namndal og Brønnøy herredsretter. Sak 22/1976-Åbjøraskjønnet. 26 s. + vedlegg.

      Direktoratet for naturforvaltning 1995.
      Samlet Plan for vassdrag. Kolsvik III. Kolsvik i 144.Z Åbjøra. 60811 Kolsvik III.
      Nordland fylke, Bindal kommune. Vassdragsrapport nr. 6. 21 s. + vedlegg.

      Miljøverndepartementet 1984.
      Samlet plan for vassdrag del II.
      Fylkesvise prosjektomtaler, Nordland. 247 s.

      Statens Kartverk Nordland 2000a.
      Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000.
      Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen.

      Sæter, L. 1991.
      Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 1: Helgeland.
      Rapport 1 -91. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 125 s.

      Muntlige kilder
      Skogbrukssjefen, Bindal kommune



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret