Til forsiden

Austerdalselvas utløp i Indre Tysfjord

Regine: 171.8A0 (AUSTERDALSELVA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 295
Kommune : Tysfjord ( 1850)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1331-3
ØKblad : EN235
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) EN235 ( ) fra 1977*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Lauvskog311215.126.3
    Barskog312138.316.9
    Fjell i dagen / blokkmark3324.30.5
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333160.119.6
    Elver/kanaler51140.24.9
    Gruntvannsområder i sjø522237.129
    Hav og sjøområder52321.82.7
    SUM817100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal100
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3517.863.4
    Våtmarker400
    Vann5299.136.6
    SUM817100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 01.07.1990 Flyoppgave: 10017-K15

    Foto


    © Foto: Ansgar Aandahl


    © Foto: Ansgar Aandahl - 1981

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i nedslagsfeltet er dominert av et større område med glimmerskifer, glimmergneis, metasandstein og amfibolitt, men det finnes også mindre områder med bl.a. marmor, gabbro og grønnstein. Landskapet er preget av en iserodert dal med en bratt dalende, botndannelser og fjellområder som har glasiale og alpine former med høyder på opp til 1417 m o.h. (Isfjellet). Løsmassedekningen er sparsom utenom elveavsetningen i dalbunnen og noe skredmateriale i fjellsidene. Elveløpet har en bratt gradient med flere tydelige banker der hvor gradienten flater ut mot deltaområdet. I deltaet slynger elveløpet seg gjennom sand/grus avsetningen. Her er flere velutvikla midtbanker, avsnørte løp, og elva deler seg rundt ei stor "øy" ytterst i løpet. Utenfor deltasletta er ei stor deltaplattform som grunner opp fjorden 6-700 m utover. Den oppgrunnede flata har tydelige dreneringsløp (elveløp og tidevannsløp).

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Deltaet som Austerdalselva har bygget opp i Pollen er en svært interessant lokalitet både geologisk, botanisk og ornitologisk. Deltaet er et eksempel på et aktivt tidevannspåvirket delta der bunntransporterte grove fraksjoner utgjør en relativt stor andel av materialet. Ved fjære sjø blottlegges store arealer sand- og leirbunn i Indre Pollen. Arealet av det eksponerte området er ca 300 daa. Denne langgrunna går lenger inne over i strandeng.

      Flora og vegetasjon
      Deltaet er frodig med varmekjær skogsvegetasjon, dvs. forekomst av arter med sørlig utbredelse. I busksjiktet opptrer bl.a. roser og i feltsjiktet høgstauder som turt. Ellers forekommer en god del plantet gran. Pollen er sterkt påvirket av ferskvann, og strandenga og den nærmeste skogkant har frodig og variert strandvegetasjon. I fjæra vokser mengder av strandarve og skjørbuksurt. Strandenga over flomålet er frodig med forekomst av mange urter som vendelrot, mjødurt og ballblom. Et kalkholdig område på strandas nordside huser bl.a. karakteristiske arter som rødsildre, gulsildre og bergfrue.

      Fugl
      De fleste vegetasjonstypene har høy produksjon og et rikt insektliv. Dette gir god næringstilgang for både ender, gjess, svaner og vadere, samt hekke- og ynglemuligheter for en rekke fugle- og dyrearter. Deltaet utgjør et større våtmarksområde som er viktig rasteplass og beiteområde for mange fuglearter. Av vanlige arter er det er bl.a. observert siland, stokkand, krikkand og vipe i området, i tillegg til havelle, en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Tjeld, rødstilk og fiskemåse funnet hekkende. Deltaet er også et viktig oppvekstområde for ærfugl. Siland og rødstilk er for øvrig norske ansvarsarter, dvs. arter som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge.

      Fisk
      Austerdalselva er sjøaureførende. Vassdraget har en anadrom strekning på 7 km og mange fine kulper. Fra sjøen og oppover ca 1,5 km til Norddalsfossen, er det grovsteinet bunn og gode oppvekstområder for yngel av laksefisk. De nederste områdene av elva har også gyteområder for anadrom laksefisk.

      Pattedyr
      Landskapet i Pollen har et meget mosaikkpreget utseende med store vekslinger i vegetasjonssammensetning. Grunnlaget for en forholdsvis rik viltproduksjon skulle derfor være tilstede. Indre Pollen er et viktig sommer- og vinterområde for elg. Strandenga i Pollen antas dessuten å ha betydning som vårbeite for elgen, da denne oftest blir tidligere snøbar enn områdene lenger inn i Austerdalen. Videre er deltaet et viktig hiområde for oter, en rødlisteart som bør overvåkes (DM).

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er ingen fast bosetning i lokaliteten. Tysfjord kommune har imidlertid ei gammel skogskoie i området, hvor det også er ei gammel hytte som sannsynligvis vil bli restaurert.

      Jordbruk
      Det er ingen gårdsbruk i området.

      Tekniske inngrep
      Vassdraget er påvirket av kraftutbygging. Etter reguleringer i Sørfjordvassdraget ble øvre del av Austerdalsvassdraget overført til Brynvatn. Senere er også avløpet fra Gammeloftvatn overført til Brynvatn. Tilføringselvene er redusert, og vassdraget har kraftig redusert vannføring store deler av året. Ca 300 m fra utløpet av Austerdalselva ble det i 2003 anlagt en ganghengebro.

      Forurensing
      Ikke kjent.

    Planstatus

      Området inngår i LNF sone 1 i Tysfjord kommunes arealplan som er en del av kommuneplanen fra 1989. Dette er den mest restriktive sonen i forhold til bl.a. hyttebygging.

    Vernestatus

      Området er ikke verna. Deler av Austerdalen, med strandenga og gruntvannsområde i Indre Pollen, peker seg likevel ut som verneverdig på tross av redusert vannføring og granplanting.

    Tilrådinger

      I forbindelse med naturtypekartleggingen i Tysfjord kommune vil lokaliteten på bakgrunn av dagens kunnskap være av regional verdi med hensyn på det biologiske mangfoldet i området.

    Referanser

      Engelskjøn, K. 1976. Sørfjord kraftanlegg.
      Beskrivelse av flora og vegetasjon i området som planlegges regulert. Vurdering av eventuelle skadevirkninger på flora og vegetasjon ved eventuell regulering i henhold til foreliggende planer. I: Ødegaard & Grøner as, A/S Nordkraft - Sørfjord kraftverk. Hefte 2, bilag til søknad om tillatelse til å overføre vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord kraftverk. 13 s. + vedlegg.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbase.

      Gravem, A. 1978.
      Regulering av Sørfjord- og Austerdalsvassdragene i Indre Tysfjord, Nordland.
      Rapport nr. 2. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, reguleringsundersøkelsene. 37 s.

      Gunnerød, T. B. 1981.
      En konsekvensutredning om antatte virkninger på vilt og fisk. A/S Nordkraft -
      Søknad om overføring av vann fra Austerdalen til Sørfjord kraftverk i Tysfjord kommune. 18 s.

      Halvorsen, M. 2000.
      Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland.
      Fagrapport 1999. Rapport nr. 1 - 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 73 s.

      Miljøverndepartementet 1990.
      Samlet Plan for vassdrag. Sørfjord. 733 Sørfjordvassdraget. Vassdragsnr. 171.6z. Sørfjord I, Sørfjord II. 45s.

      Presterud, P. & Faugli, P. E. 1985.
      Naturvitenskapelige verdier og vassdragsvern. Nordland fylke.
      Rapport 6. Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer. 167 s.

      St. Prp, nr. 11. 1982-1983.
      Om tillatelse for A/S Nordkraft til overføring av vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord Kraftverk i Tysfjord.
      Olje- og energidepartementet. 53 s. + vedlegg.

      Statens Kartverk Nordland 2000b.
      Vassdrag med anadrome laksefisk; Salten. Status pr. 1. oktober 2000.
      Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen.

      Ødegaard & Grøner as 1981.
      Søknad om tillatelse til å overføre vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord kraftverk. A/S Nordkraft, Sørfjord kraftverk.

      Wahlstrøm, R. 1976.
      Terrestrisk fauna. Registreringer og kommentarer til de planlagte vassdragsreguleringer i Sørfjordvassdragene i indre Tysfjord, Nordland. I:
      Ødegaard & Grøner as, A/S Nordkraft - Sørfjord kraftverk. Hefte 2, bilag til søknad om tillatelse til å overføre vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord kraftverk. 40 s.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen.

      Skogbrukssjef. Tysfjord kommune.

      Muntlige kilder
      Amundsen, Cathrine. Prosjektleder NY GIV i Hamarøy og Tysfjord. Hamarøy kommune.
      Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret