Til forsiden

Rinnelvas utløp i Trondheimsfjorden (Rinnleiret)

Regine: 126.7Z (RINNELVA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 332
Kommune : Levanger ( 1719) og Verdal (1721)
Fylke : Nord Trøndelag ( 17 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1722-4
ØKblad : CT135-5-4
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Rinnleiret naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CT135-5-4 (FÆTTEN) fra 1992*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1122.90.3
    Industri og handelsområder12148.24.4
    Områder tilknytta veg/jernbane122252.3
    Havneområder1236.10.6
    Åker og fulldyrka eng/beite21120.2
    Lauvskog3115.90.5
    Barskog31235.23.2
    Fjell i dagen / blokkmark33220.71.9
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333561.551.2
    Myr4124.20.4
    Elver/kanaler511474.3
    Gruntvannsområder i sjø522194.917.8
    Hav og sjøområder523143.113.1
    SUM1096.5100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal182.27.5
    Jordbruksareal220.2
    Skog og annen fastmark3623.356.8
    Våtmarker44.20.4
    Vann538535.1
    SUM1096.5100.0

    Foto


    © Foto:

    Geologisk beskrivelse

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Rinnleiret er et fellesnavn på Rinnelvas deltaområde, som er ganske beskjedent, og de betydelige sandstrand- og strandslettene i området som i hovedsak er dannet av sedimenttransport fra Verdalselva. Værdalselva renner i dag ut ved Ørin ca tre km nord for Rinnleiret. Særlig etter Verdalsraset i 1893 ble store leirmasser ført ut i fjorden og lagt opp i store banker utenfor Rinnleiret. I de følgende årene førte Verdalselva store leirmasser med seg, og ved stor sjø ble Rinnleiret overflømmet av dette vatnet. Dette førte til at leirmassene avsatte seg ved Rinnleiret - de fineste sedimentene ble avsatt innover, de grovere lenger ut. Dette medførte at områdene lengst inn består av leire mens det lenger ut mot sjøen er sand og grovere sedimenter. Rinnleiret er et nokså flatt landskap, men har likevel store variasjoner. Mange ulike vegetasjonssamfunn gir området et stort mangfold. Den stilleflytende og meandrerende Rinnelva representerer et markert trekk i området. Området er omgitt av landbrukslandskap mot øst og sørøst og skog mot sør og sørvest. Også bakenfor dyrkaområdet i øst ligger et ganske langstrakt granskogsbelte.

      Flora
      Strandengområdene og vegetasjonen er av nasjonal verdi (jfr. Baadsvik -74). Om lag 130 ulike plantearter er registrert på Rinnleiret. Av disse er to arter svært sjeldne - Busttjønnaks og Liten vasskrans. I tillegg til å ha et stort antall planter er Rinnleiret særlig viktig ut fra at området trolig representerer det største strandområde i sitt slag i Norge. I botanisk sammenheng er verdien særlig knyttet til Rinnleiret som typeområde der man finner et stort antall vegetasjonstyper i ulik utvikling. Området er derfor også viktig i naturvitenskapelig sammenheng.

      Kantvegetasjon
      Det er lite/ingen kantvegetasjon (kantskog) langs Rinnelva på Rinnleiret og i selve deltaområdet.

      Fugl
      Rinnleiret har nasjonal verdi som fuglelokalitet. Til sammen er nærmere 210 fuglearter registrert i området (T.Haugskott 1991), og da er ikke det tilgrensende Ørinområdet (Verdalselva) 2-3 km lenger nord medreknet. Dette er et meget høyt tall, særlig ut fra områdets beliggenhet langt mot nord. Rinnleiret er særlig viktig for ande- og vadefugler til alle årstider og ca 60 arter er påvist, herunder en rekke sjeldne arter som tundragås, ringgås, rustand, lappfiskand, steppehøne, rustsnipe, fjellmyrløper, kvartbekkasin, svarthalespove, og svømmesnipe. Områdets varierte karakter med myr- og sumpområder, strandenger, elver/bekker, ulike skogsamfunn samt fjære- og gruntvannsområder gjør at svært mange arter bruker Rinnleiret som rasteområde under trekket. De viktigste rasteplassene for vadere og gressender er mudderfjæra i Salthammerleiret og områdene langs Rinnelva. Dykkendene har tilhold i det store gruntvannsområdet utenfor. Selv om Rinnleiret har gode kvaliteter som trekk- og overvintringsområde, er det først og fremst som hekkeplass for vadefugler området er kjent. Hele 16 forskjellige vadefugler er registrert hekkende eller sannsynlig hekkende. I tillegg til de mest vanlige artene kan nevnes: sandlo, dverglo (Trøndelags første hekkefunn), temmincksnipe, myrsnipe, småspove, brushane, grønnstilk, skogsnipe og gluttsnipe. Samla er det registrert om lag 70 arter med hekkeadferd. Området er også viktig overvintringsområde for vannfugl.

      Fisk
      Rinnelva har en anadrom strekning på ca 3 km fra sjøen og opp til Rindsem mølle. I tidligere tider var Rinnelva ei god sjøørretelv. Det ble også tatt laks. Fritidsfisket på strekningen er nå beskjedent. Rinnelva er ikke verna. Det er planer om et småkraftverk ved Rindsem mølle.

      Pattedyr
      Oter streifer i området. Området har bra bestand av hare, elg og noe rådyr.

      Friluftsliv
      Lang sandstrand, langgrunn bukt og et stort bakland gjør Rinnleiret til et svært attraktivt område for friluftsliv og bading. Området brukes særlig av innbyggere i Levanger og Verdal. Det rike plante- og fuglelivet er attraksjoner både for naturstudier/fotografering og som tur/friluftsområde. Området er ikke tilrettelagt for utstrakt friluftsaktiviteter. Friluftsbruken medfører i deler av året betydelige konflikter med verneinteressene, særlig i hekkeperioden vår/sommer.

    Inngrep

      Bebyggelse
      En del boligbebyggelse mot øst.

      Jordbruk
      I øst og sør-øst grenser området mot dyrket mark.

      Tekniske inngrep
      En stor steinmolo i sjøen danner et markert inngrep i den nordlige delen av Rinnleiret. Et stort industriområde (Aker Verdal mm.) med store krananlegg for oljeinstallasjoner like nord for Rinnleiret utgjør sammen med tre høye radiomaster (Forsvaret) i utkanten av området i sør svært markante inngrep og dominerer det flate landskapet. Videre er det mange gamle spor i terrenget etter Forsvarets kjøretøy inne i området. Forsvarets aktiviteter i området er nå i hovedsak lagt ned og flyttet. En tidligere privat flystripe i området er pløyd opp og tatt i bruk til jordbruksformål. Småbåthavn nord for moloen og friluftsbad setter også preg på nærområdet til Rinnleiret. Det går en bilvei inn i området. Denne er vanligvis stengt med bom. Veien benyttes særlig av tilreisende som bruker området til frilufts-/badeaktivitet.

      Forurensing
      Rinnelva er moderat til markert forurenset (rapp.1/88, FM-NT). Punktutslipp, avrenning fra jordbruksvirksomhet og overløpsvatn fra Rinnleiret leir (Forsvaret) har i perioder medført akutte forurensingssituasjoner i Rinnelva.

    Planstatus

    Vernestatus

      En stor del av Rinnleiret ble vernet som naturreservat november 1995 etter å ha vært midlertidig fredet siden mai 1978. Rinnleiret fikk i september 2002 status som Ramsarområde som et internasjonalt viktig våtmarksområde.

    Tilrådinger

      Rinnelvas deltaområde og Rinnleiret er i forvaltningssammenheng viktig å se sammen med Ørinområdet (Verdalselvas deltaområde) ca tre km lenger nord. Rinnleiret og Ørinområdet er en viktig del av en større system av våtmarksområder/rasteplasser for fugler i og langs Trondheimsfjordbassenget (Leksdalsvatnet, Snåsavatnet mfl). En samla og overordna forvaltning av disse områdene er derfor svært viktig for en bærekraftig og framtidsretta bevaring av de nasjonale fugleverdiene.

      Gjennom tidligere grustekt har mye av sanddynene blitt fjernet. Det er viktig at de sanddynene som er igjen får ligge i fred siden vegetasjonen er svært sårbar mot slitasje. Friluftslivsaktiviteter og ulovlig bilkjøring representerer fortsatt en trussel. En strammere tilrettelegging for friluftsaktivitetene vil kunne redusere denne konflikten. Andre aktuelle konflikter mot verneinteressene er ulovlig plukking av sårbare/sjeldne planter og at hunder slippes løs i området i fuglenes yngletid.

      Betydelige deler av området, særlig mot sør - sørvest gror nå raskt igjen av lauvskog. Det bør iverksettes tiltak for å bremse/stanse denne gjengroingen.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret