Til forsiden

Refselvas utløp i Kykkelvannet

Regine: 162.7Z (LAKSELVA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 333
Kommune : Bodø ( 1804)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 194.5 meter
N50blad : 2029-2
ØKblad : EA211-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er vernet i VerneplanVerna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Ikke registrert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) EA211-5-3 (0) fra 0*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur11213.40.9
    Områder tilknytta veg/jernbane1228.70.6
    Åker og fulldyrka eng/beite211201.713
    Lauvskog311540.134.7
    Barskog31261.94
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3333.40.2
    Ferskvannsvåtmark411407.726.2
    Elver/kanaler51167.64.3
    Sjøer,vann og tjern512252.716.2
    SUM1557.2100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal122.11.4
    Jordbruksareal2201.713
    Skog og annen fastmark3605.438.9
    Våtmarker4407.726.2
    Vann5320.320.6
    SUM1557.2100.0

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Berggrunnen i nedslagsfeltet består av kaledonske bergarter med bl.a. glimmerskifer/glimmergneis, marmor, granitt og gabbro med mer. Landskapet består av fjellområder, daler og åslandskap. Løsmassedekningen er sparsom, bortsett fra dalføret som har morenedekke og elv-/breelvavsetninger, i tillegg til myrkomplekset i deltaområdet. Elveløpet er dels greina lengst i sør. Ved Kåsmo møtes Sørdalselva og Tverrbrennelva. Herifra går elveløpet i hovedsak samlet gjennom et velutvikla myrkompleks over deltasletta med meandre og mindre kroksjøer. Det er stor formrikdom med banker, elvevoller, avsnørte løp og dammer i området. Deltaet er sammensatt i oppbyggingen og har karakterformer av vifte, klassisk delta, fuglefotdelta og "myrdelta".

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Arealene omkring Revselvas utløp i Kykkelvatnet er et deltalandskap med sand og slamføring fra en rekke mindre sideelver. Deltaet ligger i sørenden av Kykkelvatnet og er bygd opp av mengder med løsmasser som de omkringliggende sideelvene og særlig Revselva har ført med seg. Elvene har bygd opp et kompleks deltalandskap i Kykkelvatnet som bl. a. har en veksling mellom landtunger, flomløp og bakevjer ("fuglefotdelta"). Flere typiske naturtyper som kan inngå under naturtypen "deltaområder" er representert her. Deltasystemet er fremdeles under naturlig utvikling, og dette medfører at enkelte elveavsnitt etter hvert tørrlegges, mens nye løp tas i bruk.

      Flora og vegetasjon
      Området er en mosaikk av ulike naturtyper. Deltaet er bygd opp over lengre tid og har derfor gamle partier med vann, myrer, gamle elveløp og kanaler mellom skogvokste tørre partier, samt overganger til nye vegetasjonsfrie, ustabile grusører og ustabile elveløp.

      Vegetasjonsbildet er variert, fra sandbanker med pionervegetasjon og myrområder som særlig dominerer i deltaet, via frodig gråorskog, høgstaudebjørkeskog, flommarkskog og evjer med sivvegetasjon til fattigere barskogsområder. Innimellom finnes mindre nyoppbygde vegetasjonsfrie sandøyer med overganger til grus- og sandavsetninger med varierende vegetasjonsutvikling. Disse er omgitt av frodig lauvskog, dominert av bjørk og gråor. Rikere myrvegetasjon er særlig framtredende i overgangen til andre vegetasjonstyper, dvs i kantsonene. Området huser videre sumpområder dominert av starr-, myrull- og snellevegetasjon. Mellom myrene og våtmarkspartiene finnes tett løvskogvegetasjon av gråor, hegg, bjørk og vier. Skogvegetasjonen i området er for øvrig mosaikkpreget. Her er innslag av furu- og blandingsskog som opptrer i ulike suksesjonstrinn med forekomst av gadd og læger.

      Fugl
      Det store mangfoldet av vegetasjonstyper gir livsgrunnlag for et mangfold fuglearter, både under trekk og hekking. Lokaliteten har en viktig funksjon som våtmarksområde særlig for ender og vadere, og det er sannsynligvis et viktig furasjeringsområde for en rekke arter. Småspove og dvergfalk er registrert hekkende her. I tillegg til noen rødlistearter viste også stokkand, toppand, krikkand, strandsnipe, og gluttsnipe hekkeadferd innenfor det avgrensa området. Sothøne er observert, men hvorvidt den hekker innenfor deltaets grenser er uvisst. Videre forekommer trane, en art som bør overvåkes (DM), i området.

      Fisk
      Det er gode fiskemuligheter i området som har en forholdsvis tett aurebestand av god kvalitet. Det er bygd tre laksetrapper lenger ned i vassdraget, men det er usikkert om laksen noen gang har gått opp alle tre trappene. De siste årene har de to nederste trappene vært i en slik forfatning at laksen ikke har hatt mulighet til å gå opp. Disse er imidlertid restaurert og ble åpnet i 1993. Den øverste trappa er ødelagt, slik at ei ny trapp trolig må bygges dersom vassdraget videre oppover til Sagfossen nedenfor Kykkelvatnet skal åpnes for oppgang av laks. Fisken vil trolig kunne passere Sagfossen på gunstig vannføring og dermed kunne gå videre til Kykkelvatnet og derfra ca 2,5 km opp i Sørdalselva (til fossen ved Bjørnlia).
      Lakselva var det første norske vassdraget hvor Gyrodactylus salaris ble registrert. Det er ikke gjennomført noen tiltak for å redde den stedegne laksestammen i Lakselva, og den må betraktes som utryddet. Det er ikke påvist Gyrodactylus salaris i Lakselva etter rotenonbehandlingen i 1990, og elva ble friskmeldt og åpnet for fiske fra sesongen 1995.

      Pattedyr
      Vanlige arter som elg og rev er registrert i området.

      Friluftsliv
      Det blir fisket en del med garn og dorget i Kykkelvatnet. Bortsett fra fiske er det minimalt med ferdsel i området, men det kan være et godt egnet jaktterreng.

    Inngrep

      Det er ikke registrert inngrep omkring elveutløpet.

      Bebyggelse
      Et par hus ligger i tilknytning til gårdsbrukene i tilgrensende arealer på Kåsmo i øst. Selve deltaområdet er ikke påvirket av bebyggelse i vesentlig grad.

      Jordbruk
      Tilgrensende områder ved Kåsmo preges av åker og fulldyrka eng-/beitemark. Også lengst i nordvest, ved Vesterli, er det noe dyrka mark. Ei mindre hogstflate etter et granplantefelt finnes på østsida av elveløpet ved Kåsmo.

      Tekniske inngrep
      Det er ikke registrert tekniske inngrep vest for de dyrka arealene som tilhører gårdsbruka på Kåsmo.

      Forurensing
      Ikke kjent.

    Planstatus

      Skjerstad kommunes arealplan ble vedtatt 27.02.2003. Området er avsatt til LNF-område med forbud mot spredt bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse.

    Vernestatus

      Området er ikke sikra, men er en del av Lakselv-vassdraget som er vurdert i forbindelse med supplering av verneplan for vassdrag. Konklusjonen fra styringsgruppa i denne prosessen er bl a at store verdier er knytta til biologisk og geologisk mangfold i Lakselva. Styringsgruppa foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. Kilde: NVE Atlas 2002. Forslag til supplering av Verneplan for vassdrag. http://www.nve.no/modules/module_109/visVassdrag.asp?vernvassid=162/2.

    Tilrådinger

      Området bør forvaltes særlig restriktivt. I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er svært viktig for biologisk mangfold.

    Referanser

      Fylkesmannen i Nordland 2002.
      Supplering av verneplan for vassdrag. Beskrivelse av fagfelta biologisk mangfold, geologisk mangfold, friluftsliv og landskap i 17 vassdrag i Nordland fylke.
      Foreløpig versjon 3. august 2002. 244 s.

      Fylkesmannen i Nordland 1995.
      Overvåking av ungfiskbestander og utbredelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Nordland 1990-1994.
      Rapport 3 - 95. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 195 s.

      Bodø kommune

      Muntlige kilder
      Rofstad, Gunnar. Rådgiver. Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.
      Sæter, Lars. Førstekonsulent. Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret