Til forsiden

Heggedalselvas utløp i Kanstadbotnen

Regine: 177.7Z (Heggdalsvassdraget) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 338
Kommune : Lødingen ( 1851)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1232-2
ØKblad : EG245-5-4
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er vernet i Verneplan IVVerna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite Berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) EG245-5-4 ( ) fra 1968*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Områder tilknytta veg/jernbane1227.72
    Lauvskog31167.417.9
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33365.717.5
    Elver/kanaler51137.39.9
    Sjøer,vann og tjern512164.3
    Gruntvannsområder i elver/vann513181.948.4
    SUM375.9100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal17.72
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark3133.135.4
    Våtmarker400
    Vann5235.262.6
    SUM375.9100.0

    Foto


    © Foto: Fylkesmannen i Nordland - 2005


    © Foto: Fylkesmannen i Nordland - 2005

    Ortofoto


    © Norge i Bilder 04.08.2004

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Grunnfjellet i området består av tungt nedbrytbar granitt og kvartsmonzonitt. Bart fjell og fjell med spredt eller usammenhengende løsmassedekke dominerer i nedslagsfeltet. Nede i dalbunnen og langs dalsidene er avsetningene mektigere og elvene renner delvis gjennom morenemateriale og bresjø/breelvavsetninger. Høyeste fjell i området er Fiskefjordtindan, 999 m.o.h. Hovedelva i området er Heggdalselva, med Austerelva-Eidelva som største sideelv. Heggdalselva renner sørover gjennom en typisk u-dal med bratte fjellsider og flat bunn. Elva veksler mellom rett og forgreinet og blir meandrerende fra Storforsen og ned til utløpet i Kanstadbotnen. Løsmassene er i stor grad grov grus.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Eidselva-Austerdalselva og Heggedalselva løper sammen rett ovenfor deltaet innerst i Kanstadbotnen. Kanstadfjorden er en terskelfjord og innenfor terskelen ved Kanstad er fjorden brakk. Fjorden er trang, men i botnen vider landet seg ut med et større dalføre, Heggedalen, og to lave eid over til Gullesfjorden på nordsida av Hinnøya.

      Flora
      Hele deltaområdet har et brakt preg og er et spesielt område, med interessante vegetasjonstyper og utforminger, særlig det store arealet med skjørbruks-forstrand er av interesse. I øst ligger en vid terrasert grusflate med innslag av strandeng- og pølsamfunn i en liten forsenkning. Innerst og på neset i sørvest finner vi flate, tørre enger uten egentlig preg av strandeng. I bakre del av deltaet er det områder med til dels grov bjørkeskog med flommarkspreg.

      Tilgrensende vegetasjon
      Området rundt deltaet og innover langs vassdraget er preget av næringsfattig myr og fattige bjørkeskoger. Lenger opp langs Heggedalselva finner vi innslag av bjørkeskog av blåbær-, lågurt- og høgstaudetype. Det er også innslag av noe hegg-older skog. Enkelte steder er det særdeles rikt med masseforekomster av bregner og høgstauder som turt og ballblom. I lia langs vestsida av deltaet er det plantet noe gran. Også inne mellom hyttene i området er det enkelttrær av planta gran og furu.

      Fugl
      Det er ikke gjort systematiske registreringer av fugl i området. Flere arter vadefugl har tilhold i området, slik som rødstilk (norsk ansvarsart), steinvender og tjeld. Havørn bruker området til matsøk.

      Fisk
      I både Heggedalselva og Eidselva med Eidvatnet finnes anadrom laksefisk; laks, sjøørret og sjørøye. Heggedalselva har 2-3 km elvestrekning som er tilgjengelig for sjøvandrende fisk. Elva er her lite produktiv og har lave tettheter av laks og sjøørret.

    Friluftsliv

      Området er et populært friluftsområde, og det er bygd flere hytter rundt deltaet. Dalen og fjellene rundt brukes til friluftsliv, jakt, fiske og bærplukking. Elva har noe anadrom laksefisk.

    Inngrep

      Påvirkningsgraden er relativt liten. E10 går gjennom området og krysser elva ved bru i bakkant av deltaet, like nedenfor samløpet av Austerelva-Eidselv og Heggdalselva. Det går også mindre veier på begge sider av deltaet. Det er også noe kjørespor i selve deltaområdet.

    Bebyggelse

      En del hytter er bygd i bakkant av elvedeltaet og langs østsida av fjorden. Oppover langs Heggedalselva ligger et nedlagt småbruk med noe innmark.

    Jordbruk

      Ubetydelig

    Tekniske inngrep

      Vassdraget er vernet og ikke berørt av kraftutbygging. Tre kraftledninger krysser elva, to nede ved deltaet og en lenger opp i Heggedalselva. E10 med bru over elva er det største inngrepet i vassdraget. NVE har gjennomført erosjonssikring i elva mot hytte like i bakkant av deltaet. Det har også vært tatt ut en del grus i nyere tid på vestsiden av deltaet.

    Forurensing

      Ikke kjent

    Planstatus

      I Lødingen kommunes arealplan (1992-2002) er selve deltaområdet, fra brua og nedover registrert som LN-B område, dvs område hvor det kan gis tillatelse til spredt utbygging på visse vilkår. Området ovenfor brua og opp mot Heggedalen er registrert som LNF-FL./NA. område, dvs særlig viktig friluftsområde og særlig viktig naturområde.

    Vernestatus

      Vassdraget er verna. Vassdraget har stor geofaglig verneverdi på bakgrunn av urørthet og representativitet.

    Tilrådinger

      Deltaet er et aktivt, lite påvirket, delta med stor massetransport og erosjon langs kantene. Brakkvannsdeltaene er ved siden av brakkvannspollene noen av de biologisk mest høyproduktive områdene vi har i landet. Området er i henhold til DN-håndbok 13-1999 en svært viktig naturtype.

    Referanser

      Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen Halvorsen, M. 1997. Fiskeribiologiske undersøkelser i vassdrag i Vesterålen, Lofoten og Ofoten. Vesterålen Regionråd. Muntlige kilder Gunnar Kristiansen, NVE Tom Roger Hansen, Lødingen kommune



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret