Til forsiden

Storelvas utløp i Skjombotnen

Regine: 173.6A (Skjoma) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 339
Kommune : Narvik ( 1805)
Fylke : Nordland ( 18 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1331-2
ØKblad : EQ237-5-2
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) EQ237-5-2 ( ) fra 1967*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1129.92.9
    Områder tilknytta veg/jernbane1224.71.4
    Åker og fulldyrka eng/beite21118.45.4
    Lauvskog3116017.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33341.312.1
    Elver/kanaler5117.82.3
    Sjøer,vann og tjern51236.910.8
    Gruntvannsområder i elver/vann51316147.3
    SUM340.2100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal114.64.3
    Jordbruksareal218.45.4
    Skog og annen fastmark3101.329.8
    Våtmarker400
    Vann5205.760.5
    SUM340.2100.0

    Foto


    © Foto: Fylkesmannen i Nordland - 2005

    Ortofoto


    © Norge i Bilder 29.08.2003

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Grunnfjellet i området består av tungt nedbrytbar diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Fjellområdene rundt dalen består i hovedsak av bart fjell, eller fjell med tynt eller usammenhengende løsmassedekke. Innerst i Skjombotn løper Kjårdaelva og Vesterskardelva sammen i Storelva som danner deltaet i Skjombotn. Kjårdaelva renner i hovedsak gjennom et tykt dekke med skredmateriale/ur. Vesterskarelva renner delvis gjennom et område med morenematerialet. Nede i botnen flater landskapet ut og Storelva renner gjennom store elve- og bekkeavsetninger. På østsida av Botnen finner vi også en del bresjø- og breelvavsetninger. Stranda består av grov grus og sand.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Flora vegetasjon
      Dårlig utviklet strandvegetasjon, med noe forstrand og strandeng i selve deltaet. Vegetasjonen er noe påvirket av beiting og tråkk, ingen større botanisk interesse. I dag har beiting opphørt og den reduserte vannføringa pga kraftutbygging gjør at deltaet er i lite aktivt.

      Dyreliv
      Fugl
      Følgende arter er registrert i området; Siland (ansvarsart for Norge), Laksand, Krikkand, Stokkand, Tjeld, Rødstilk (ansvarsart for Norge), gråhegre, kråke, stær, sandlo, fiskemåse og rødnebbterne.

      Fisk
      Det går opp sjøørret i Storelva. En av kildene til Storelva er Kjårdavatn, som ble regulert i 1975. Dette har ført til en halvering av vannføringa i elva og tørrlegging av betydelige deler av elveløpet. Anadrom strekning er om lag 2,8 km. Lokalkjente hevder at utbyggingen gikk hardt utover sjøørretbestanden. Elva har svært lite potensiale for fiskeproduksjon og mangler større kulper og høler.

    Friluftsliv

      Fjæra og deltaet brukes i hovedsak av hyttefolk og andre med tilknytning til området. Skjombotn er et populært utgangspunkt for turer i fjellet og innover i Sverige. Området benyttes også en del av tilreisende turfolk.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er flere gamle gårder i Skjombotn, noen av disse ligger innenfor deltaområdet. De fleste husene er i dag fritidsboliger. Det har også blitt bygd noen hytter i og rundt deltaet de seinere år. Plassen var fra gammelt av åsted for marknader og stor trafikk over grensen til Sverige. Jordbruk

      Deltaet ble tidligere nyttet som beite og slåtteng. En av gårdene i Skjombotn er i drift, og driver oppdrett av hester. Noe av innmarka nyttes til grasproduksjon.

      Tekniske inngrep
      Vassdraget er sterkt berørt av kraftutbygging og vassføringa er sterkt redusert. Selve deltaet er likevel relativt lite berørt. Det har vært sporadisk uttak av grus og sand tidligere, men dette har opphørt. Et eldre nedlagt kaianlegg finnes vest for deltaet. I elveløpet oppstrøms deltaet har NVE bygd en rullesteinsvoll (forbygning) langs elvebredden. I tillegg krysser høyspentledning mellom Narvik og Ballangen i bakkant av deltaet.

      Forurensing
      Ikke kjent

    Planstatus

      Narvik kommunes arealplan er vedtatt 24.11.05, og området er lagt ut som LNF område. Et mindre kraftverk er under planlegging i Vesterskarelva.

    Vernestatus

      Området er ikke verna. Vassdraget er ikke et verna vassdrag.

    Tilrådinger

      Brakkvannsdelta er en viktig naturtype i henhold til DN-håndbok 13-1999 Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. Deltaet har redusert vannføring og dermed redusert massetransport og fluvial aktivitet, men kan likevel være et viktig område for biologisk mangfold.

    Referanser

      Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988.
      Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C.

      Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen

      Halvorsen, M. 2002. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 2001. Rapport nr 1- 2002. Fylkesmannen i Nordland

      Muntlige kilder:
      Karl Birger Strann, NINA
      Trond Blomlie, Ofoten- og Vesterålen Friluftsråd
      Arild Bondestad - Statskog
      Gunnar Kristiansen - NVE
      Unni Kufaas, Narvik kommune
      Jørun Lindgren, Narvik kommune.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret