Til forsiden

Heddølas utløp i Heddalsvatn

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 016.EA21 (HEDDØLA) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
    Registernummer : 39
    Kommune : Notodden ( 807)
    Fylke : Telemark ( 8 )
    Høyde over havet: ca. 16 meter
    N50blad : 1714-3
    ØKblad : BV037-5-3
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Semsøyene naturreservat edellauvskogFredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) BV037-5-3 (YLI) fra 1990*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112153.85.3
    Industri og handelsområder121433.115
    Områder tilknytta veg/jernbane122118.54.1
    Flyplass12483.42.9
    Åker og fulldyrka eng/beite211646.822.4
    Lauvskog311399.913.8
    Barskog31276.82.7
    Blandingsskog31312.70.4
    Strand, dyner og sandflater3316.60.2
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33325.40.9
    Myr412209.37.2
    Elver/kanaler511261.89.1
    Sjøer,vann og tjern512455.315.7
    Gruntvannsområder i elver/vann5137.70.3
    SUM2891.2100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1788.827.3
    Jordbruksareal2646.822.4
    Skog og annen fastmark3521.418
    Våtmarker4209.37.2
    Vann5724.825.1
    SUM2891.2100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 1969 Flyoppgave: 665-K13


    © Norge i Bilder Flyfotodato: 10.09.2004

    Ortofoto


    © Direktoratet for naturforvaltning 2001, Opptak og fremstilling ved SatNat prosjektet.
    (Klikk på bildet for større utgave)

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Heddøla har et meandrerende løp og en slak gradient gjennom dalføret som har elveavsetninger i dalbunnen og finkorna havavsetninger langs dalsidene opp mot marin grense på ca 150 mo.h. Lenger opp i dalføret finnes mektige breelvavsetninger av sand og grus (bl.a Ålamoen). Deltaet er preget av bunntransport av sandavsetninger og dels også suspensjonstransport av erodert silt fra hav- og fjordavsetningene i dalføret. Overgang mellom elveslette og delta er jevn. Hovedløpet ligger i dag helt syd i deltaområdet inn mot dalsiden og deler seg helt ytterst ved dannelsen av flere munningsbanker (Semsøyene). Nord for elveutløpet og munningsbankene er en oppgrunnet bukt i Heddalsvatn og et sump/ våtmarksområde med akkumulasjon av organisk materiale i overgangen inn mot den hevete deltaflate som bare er få meter (<5m)over vannstand i Heddalsvatn . På deltaflaten er tydelige spor av tidligere meandre og mindre elveløp. I dagens hovedløp opptrer det velutvikla innersvingbanker og midtbanker. Deltaet klassifiseres som en overgangsform mellom fuglefotdelta og klassisk delta.

      Kilder:
      Jansen, I. J. -1982. Lifjellområdet, kvartærgeologi og geomorfologi .
      Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, Univ. i Osloi og TDH.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Flora
      Største gjenværende innlandsdeltaområdet i Telemark med ulike typer sumpskog og velutviklet forkomst av gråor-heggeskog. Gråor er dominerende,med undervegetasjon av hegg, trollhegg og vierarter. Feltsjiktet preges av mjødurt og skogburkne. Ellers domineres området av viersump og snellesumper med ulike starr- og snellearter. Mosesjiktet er godt utviklet. Botanisk/økologisk interessant på grunn av svært rask suksesjon. Viktig lokalitet for den nasjonalt sjeldne plantearten Buesivaks (Scirpus radicans). De viktigste våtmarksområdene ligger innenfor dagens verneområde.

      Kantvegetasjon
      Fin, inntakt kantvegetasjon langs elva.

      Fugl
      Området er av stor betydning for overvintrende vannfugl. Områdets særegne vegetasjon trekker til seg flere krevede hekkefuglarter, og blant annet høye tettheter av gulsanger er en indikasjon på områdets store verdi. Området er sannsynligvis også viktig for vade- og spurvefugler tilknyttet våtmark under trekket. Totalt 118 arter er observert ved Semsøyene naturreservat pr. 1.1.98. Av disse er 46 sannsynlige eller konstanterte hekkefugler. Deltaområdet er den viktigste naturlige hekkelokaliteten for dverglo i Telemark. Ellers er 13 andre rødlista fuglearter observert mer eller mindre fast i området. Det svært eutrofe Skillerudtjern like utenfor deltaområdet er veldig interessant med hensyn til fugleliv. Det er observert en rekke svært spesielle arter som gjør dette til et unikt område.

      Fisk
      Heddøla er en del av den lakseførende strekningen i Skiensvassdraget,men det er i liten grad registrert oppvandring av laks i elva. Årlige utsettinger av lakseyngel og -unger fører til at det er brukbare forekomster av ungfisk. Elva er også potensiell gyteplass for storørretstammen i Norsjø/Heddalsvannet. Ukjent i hvor stor grad den benyttes. Det er en god bestand av ørret i elva, i perioder er det store tettheter av sik i deltaområdet. Tidligere skal det også ha vært stor tetthet av kauss i de nedre deler av elva, men etter en massedød skal disse ha blitt borte. Ellers er det registrert gjedde, ål, trepigget stingsild, elveniøye og store mengder ørekyt i vassdraget. Tiltak for å forbedre gytemulighetene i elva er foretatt, men ikke innefor deltaområdet.

      Pattedyr
      Leveområde for mink og bever

    Inngrep

      Store inngrep i forbindelse med etablering av et stort industriområde har deltaets naturverdi blitt kraftig redusert, og en rekke sumper, dammer og andre våtmarksområder har blitt borte. Få inngrep i vegetasjonen i reservatet.

      Bebyggelse
      Noe boligbebyggelse, kraftig industriutbygging. Det største inngrepet er kanskje flyplassen, men det er også kjøpesenter, bensinstasjon og diverse nærings- og industribygg ligger i det tidligere våtmarksområdet.

      Jordbruk
      Dyrkamark og beiter. Intensivt jordbruk i nærområdet.

      Forurensning
      Gamle deponier av spesialavfall i ukjent omfang. En del er kartlagt og tiltak er gjort for å hindre spredning av forurenset sigevann. Disse deponiene overvåkes regelmessig. En gammel kommunal søppelfylling ligger i deltaområdet, det er uvisst i hvilken omfang denne forurenser omgivelsene. Tidligere og nåværene industri kan ha forurenset grunnen lokalt med fare for forurenset sigevann. Noe forurensning fra jordbruk.

      Tekniske inngrep
      Forbygninger, flomsikrende tiltak i elva. Området er svært utsatt for flom, og er delvis oversvømt i forbindelse med 10-års flommer. Vannføringen i elva er i perioder svært lav. Det er ingen krav om minstevannsføringen knyttet til reguleringen, men regulantene har en selvpålagt minstevannsføring. En stor fylling dekker deler av deltaet. Ellers er det flyplass, veier, renseanlegg med mer i deltaområdet.

    Vernestatus

      Semsøyene naturreservat, Edellauvskog. Vernet 28.4.78. Arealet er på 695 daa, hvorav 375 daa er vann. Lokaliteten utgjør den siste gjenværende delen av deltaområdet som er noenlunde intakt. Formålet med fredningen er å bevare en velutviklet forekomst av gråor-heggeskog, et våtmarksområde av betydning for fuglelivet og leveområde for den sjeldne plantearten buesivaks.

    Tilrådninger

      Kravet om minstevannsføring bør formaliseres og økes for å sikre og bedre fiskenes forhold i elva. Kantvegetasjonen må bevares. Forurensningskilder må registreres og overvåkes. Ingen videre utbygging eller utvidelse av jordbruksarealet.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret