Til forsiden

Glommas utløp i Øyeren (Nordre Øyeren)

Regine: 002.D1 (GLOMMAVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 5
Kommune : Fet ( 227) og Rælingen (228)
Fylke : Akershus ( 2 )
Høyde over havet: ca. 101 meter
N50blad : 1914-1
ØKblad : CR045-5-4
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Nordre Øyeren naturreservat våtmarkFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Internasjonalt : RAMSAR-områdeBeskrivelse av RAMSAR
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CR045-5-4 (FET KIRKE) fra 1987*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur1122481.1
    Industri og handelsområder12193.60.4
    Områder tilknytta veg/jernbane12292.40.4
    Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)14225.30.1
    Åker og fulldyrka eng/beite2112002.49.2
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite231267.91.2
    Lauvskog3111955.58.9
    Barskog312197.90.9
    Blandingsskog3131100.5
    Fjell i dagen / blokkmark3323.70
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3332642.512.1
    Myr4121.20
    Elver/kanaler5114373.420
    Sjøer,vann og tjern5128337.838.1
    Gruntvannsområder i elver/vann5131510.46.9
    SUM21861.9100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1459.32.1
    Jordbruksareal22270.310.4
    Skog og annen fastmark34909.622.5
    Våtmarker41.20
    Vann514221.665.1
    SUM21861.9100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 31.05.1986 Flyoppgave: 8883 O3

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk SPOT 3® ©CNES 1995 ©SSC Satellitbild 1995

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Longva O. 1991 FET 1914-1

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Glomma (og Vorma) drenerer store områder tilknyttet Gudbrandsdalen og Østerdalen og fjellområdene omkring. De lavere deler av nedslagsfeltet (under ca 200 mo.h.) har Norges største arealer av finkorna hav- og fjordavsetninger (Romerike) og det er i første rekke disse som preger landskapet omkring elveløpet før det renner ut Nordre Øyeren.

      I situasjoner med mye nedbør og i flomsituasjoner er det en betydelig utvasking og erosjon av silt og leir fra disse avsetningene som transporteres i suspensjon med elvevannet. Silt og fin sand sedimenterer i deltaområdet. I tillegg kommer en oppgrunning utover som strekker seg langt ut i Øyeren. Deltaet er karakterisert ved et vidt forgreinet mønster av ulike vannløp, aktive og gjengroende, med banker og øyer som er bygget opp få meter over normalvannstand.

      Ved ekstreme flomsituasjoner (jfr. flommen i 1995) er det meste av deltaet under vann.
      Langs hovedløpene er det avsatt elvevoller og terrasser, bl.a fra Fetsund og tangen sydvestover og ved Årnestangen- Rælingsøya. Formrikdommen er stor med terrasser, forgreina elveløp, flomløp, meandrering, bakevjer og avsnørte dammer.

      Selv om deltaet er i stadig forandring med veksling mellom erosjons- og sedimentasjonsområder (jfr. kart med tidsserie- endringsbilde) er det meste av landområdene i deltaet forholdsvis stabile og kledd med vegetasjon. Deltaet er Norges største fuglefotdelta og området fremstår som unikt og verdifullt i nasjonal og dels i internasjonal sammenheng.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelingen)

      Deltaet for Glommas utløp i Øyeren er Nordens største innlandsdelta. Området ble vernet som naturreservat 5. desember 1975. Formålet med fredningen er å bevare deltaområdet med dets varierte dyre- og planteliv. Området har et samlet areal på 64 km2 hvorav 8 km2 er landareal. Området har et meget rikt plante- og dyreliv, først for fremst knyttet til deltaområdet og de næringsrike gruntvannsområdene.

      Link til Miljøstatus.

      Link til Akershus fylkeskommune.

    Naturfagverdier

      Flora
      Øyeren er den innsjø i Norge som har flest arter av vannvegetasjon. I nordre del av Øyeren er det registrert i alt 44 arter. Det er registrert mer enn 300 plantearter (karplanter) og det finnes furuskog, bjørkeskog, vier-gråskog og gråor-heggeskog. Av særlig interesse er vier-gråorskog med innslag av mandelpil. Gråor-heggeskogene på Gjushaugsand og Kusand er blant de fineste i landet. Vannplantesamfunn og fuktige engsamfunn dominerer i deltaområdet. Samfunn med store overvannsplanter finnes det forholdsvis lite av.Det er utarbeidet vegetasjonskart. både på land (NIJOS) og vann (NIVA)

      Kantvegetasjon
      Det er rik kantvegetasjon i elvedeltaet.

      Fugl
      Nordre Øyeren er et av Norges viktigste verneområder for våtmarksfugl, og har internasjonal betydning for trekkfugler. I 1985 ble Nordre Øyeren innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarkfugl. Et stort antall våtmarksfugler, spesielt andefugler og vadefugler raster i Øyeren både under vår- og høsttrekket. Øyeren har størst betydning for våtmarksfugler av gruppene svaner, ender og vadere, men også en rekke andre grupper av våtmarksfugler forekommer, for eksempel lommer, dykkere, måker og terner. I tillegg påtreffes i stort antall spurvefuglarter med tilknytning til våtmark og løvskog.

      Fisk
      Øyeren er den innsjø i Norge som har flest fiskearter. I alt 25 av 27 norske arter er registrert i Øyeren. Det er et rikt innslag av karpefiskarter. På grunne områder i nordre Øyeren (Svellet, Snekkervika) med lite siktedyp er fiskesamfunnet dominert av mort, flire, brasme, samt hork og til dels laue. Rovfisk som gjedde og gjørs er også i stor grad tilstede. Asp er oppført som sjelden på nasjonal rødliste for truede arter i Norge. Utbredelsen av asp i Norge er avgrenset til Øyeren og i vassdrag nær Øyeren.

      Pattedyr
      Deltaet er et viktig leve- og beiteområde for hjortevilt.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er lite bebyggelse innenfor naturreservatet.

      Jordbruk
      Det er kornproduksjon på enkelte arealer. De siste årene er det også reetablert beite på noen av øyene i deltaet, delvis etter ønske fra forvaltningsmyndigheten (fylkesmannen), i samsvar med Miljøverndepartementets skjøtselsplan.

      Forurensning
      Området tilføres forurensninger fra Glomma, Nitelva og Leira. Det er etablert en målestasjon i Svellet. Vannkvaliteten for både eutrofiering og partikkelpåvirkning ligger i tilstandsklasse IV til V - dårlig til meget dårlig. Vannkvaliteten i hovedvannmassene i Øyeren er bedre. Vannkvaliten for både eutrofiering og partikkelpåvirkning ligger i tilstandsklasse II til III - god til mindre god.

      Tekniske inngrep
      Det er gjennomført få tekniske inngrep i selve elvedeltaet. Øyeren er regulert med 2,4 m bl.a. med hensyn til kraftproduksjon. Det er fastsatt et eget flomreglement. I forbindelse med fastsetting av nytt reglement er det gjennomført en større naturvitenskaplig undersøkelse for å klarlegge konsekvensene på naturmiljøet av ulike måter å regulere Øyeren på. Det er aktuelt å justere manøvreringsreglementet for å få det mer optimalt i forhold til brukerinteressene i Øyeren. Sluttrapportene for disse undersøkelsene forelå i 2002

    Vernestatus:

      Nordre Øyeren ble vernet som naturreservat 5. desember 1975. I 1985 ble Nordre Øyeren innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarkfugl.

    Tilrådninger:

      Deltaområdet er vernet som naturreservat, og en må påse at vernebestemmelsene overholdes. Området må forvaltes i samsvar med formålet med fredningen.  

    Kilde:

      Nordre Øyeren naturreservat. Skjøtselsplan. Miljøverndepartementet. Juni 1979.

      Informasjonsbrosjyre om Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservater. Fylkesmannens miljøvernavdelingen 1993. Akershus fylkeskommune, miljøfaglige undersøkelser i Øyeren. Sammenfattende fagrapport april 2002.

    Satellittbilde kodet for vannanvendelser


    ©Statens kartverk SPOT® ©CNES 1994 ©SSC Satellitbild 1994

    Endringskart 1976-1994


    ©Statens kartverk 1994

    Endringskart 1874-1952-1976-1994


    ©Statens kartverk 1994



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret