Til forsiden

Nordre Atnas utløp i Atnsjøen

Regine: 002.LF0 (ATNA) Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


Registernummer : 7
Kommune : Stor-Elvdal ( 430) og Sør-Fron (519)
Fylke : Hedmark ( 4 ) og Oppland (5)
Høyde over havet: ca. 701 meter
N50blad : 1818-4
ØKblad : CJ091-5-3
Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
Vern : Atnsjømyrene naturreservatFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Atna ( 002/21 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
Vassdragsregulering : Elva er ikke regulert
Inngrepsstatus : Lite berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CJ091-5-3 (NESET) fra 1978*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    Områder tilknytta veg/jernbane1223.90.3
    Lauvskog311261.319.1
    Barskog312119.28.7
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33324.51.8
    Myr412537.139.3
    Elver/kanaler51193.56.8
    Sjøer,vann og tjern512245.518
    Gruntvannsområder i elver/vann51382.56
    SUM1367.5100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal13.90.3
    Jordbruksareal200
    Skog og annen fastmark340529.6
    Våtmarker4537.139.3
    Vann5421.530.8
    SUM1367.5100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 19.06.1978 Flyoppgave: 5700-A5

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk 2000, Landsat 7

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Atna renner gjennom et U-formet dalføre med høye fjell (Rondane - Sølnkletten) på begge sider. Dalen har mange spor etter isavsmeltningen og mektige morene og breelvavsetninger finnes i dalen.

      Elvesletten i dalbunnen har i dag liten tilførsel av materiale og det er bygget opp vidstrakte myrområder ut over denne. Atna bukter seg gjennom disse myrene, dels med meandrering og det er bygget opp lave elvevoller (leveer) langs løpet. I deltaområdet er det flere avsnørte grunne bassenger oftest omkranset av myr/sump, dels representerer de rester av tidligere løp. Ved utløpet er det dannet en munningsbanke. Deltaet kan karakteriseres som et såkalt "myrdelta" , men har også karakteristika som fuglefotdelta.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfaglige verdier

      Berggrunnen i området består av næringsfattig sparagmitt. Atna starter sitt løp 1446 mo. h. ved Verkisdalsbotn og fortsetter nordøstover gjennom Døråldalen. Ved Dørålseter turisthytte (ca. 1100 mo.h.) går elva i samløp med Vidjedalsbekken fra sør. Ved ca. 750 mo. h. snur elva skarpt mot sørøst til den når Atnsjøen 701 mo. h. Flere sideelver slutter seg til hovedelva langs denne strekningen - den største er Store Myldinga fra vest. Atna har et velutviklet meandrerende løp på strekningen Gammelgarden - Atnsjøen. Atnsjømyrene nord for Atnas utløp i Atnsjøen består av nedbørmyrer og næringsfattige jordvannsmyrer, små sjøer og starr- og sivbevokste områder.

      Flora, vegetasjon
      Atna går i stilleflytende partier gjennom Atnsjømyrene. I kanten av tjern og vannfylte sumper finnes høy vegetasjon der flaskestarr og nordlandsstarr danner produktive samfunn med få arter. Via tørrere samfunn med svartstarr og duskull går vegetasjonen over til dvergbjørk og vier, og i soner mot fastmark dominerer disse buskene helt. Fastmarka mot elvekanten har en sone med høy bjørkeskog.

      Fugl
      Vekslingen mellom små tjern, sumper, tørrere partier, buskmark og kantskog som finnes på Atnsjømyrene, skaper leveområder for et rikt fugleliv med blant annet hekkende trane og mange ande- og vadefuglarter. Av andearter er både krikkand, kvinand, toppand og stokkand vanlige hekkearter, mens enkeltbekkasin og gluttsnipe er de vanligste blant vadefuglene. Også rødstilk, grønnstilk, svømmesnipe, vipe og strandsnipe er trolig regelmessig hekkende vadefuglarter.

      Fisk
      I Atna ovenfor Atnsjøen finnes fiskeartene røye, ørret, steinsmett og ørekyte. På Atnsjømyrene er det flere små tjern som fungerer som gode oppvekstområder for fisk. Enkelte bekker er i ferd med å gro igjen, noe som vanskeliggjør framkommeligheten for fisk utenom flomperioder.

    Inngrep

      Forurensning
      Atnavassdraget er næringsfattig og lite forurenset fra lokale kilder.

    Vernestatus

      Nordre Atnas utløp i Atnsjøen ligger innenfor Atnsjømyrene naturreservat som ble opprettet den 7. desember 2001 med hjemmel i naturvernloven. Formålet med fredningen er å bevare området i naturtilstand og som landskapselement samt å bevare den tilhørende floraen og faunaen.

    Dagens bruk

      Deltaområdet er en del av Atnsjømyrene naturreservat, jf.avsnittet om vernestatus ovenfor. Det drives fiske i området.

    Litteratur

      Tvede, A. M. og Halvorsen, G. 2004. Introduction to the Atna Research area. Hydrobiologica 521: 1-4.

      Fylkesmannen i Hedmark 1992. Utkast til verneplan for myrer i Hedmark fylke. 62 s.

      Norges vassdrags- og energiverk, 1997. Samlerapport for Atnavassdraget i perioden 1985 - 1995. Forskref nr. 2 - 1997. 214 s.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret