Til forsiden

Follas utløp i Glåma

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 002.N21 (GLOMMAVASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
    Registernummer : 8
    Kommune : Alvdal ( 438)
    Fylke : Hedmark ( 4 )
    Høyde over havet: ca. 475 meter
    N50blad : 1619-3
    ØKblad : CN096-5-3
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
    Deltatype : Elvevifte Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CN096-5-3 (ALVDAL STASJON) fra 1969*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112392.7
    Områder tilknytta veg/jernbane12215.61.1
    Åker og fulldyrka eng/beite211736.551
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23190.6
    Lauvskog311278.419.3
    Barskog3122.70.2
    Strand, dyner og sandflater331148.110.3
    Fjell i dagen / blokkmark33200
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)333201.4
    Elver/kanaler51119213.3
    Sjøer,vann og tjern5122.70.2
    SUM1443.9100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal154.63.8
    Jordbruksareal2745.551.6
    Skog og annen fastmark3449.231.1
    Våtmarker400
    Vann5194.713.5
    SUM1443.9100.0

    Flyfoto


    © FOTONOR AS Flyfotodato: 30.05.1994 Flyoppgave: 94121-C8

    Ortofoto


    © Norge i Bilder. Opptak 30.05.2004

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Ved Alvdal, i samløpet mellom Folldalen og Østerdalen er dalen noe utvidet og overfordypet. Langs dalsidene er det mektige morene og breelvavsetninger. Dalbunnen er nå helt fylt opp av en stor elveslette. Folla danner i sitt nedre løp flere forgreininger og det pågår aktive prosseser med erosjon i breelvavsetninger, meandrering og dannelse av banker langs og i løpene. Massetransporten er preget av bunntransport av sand og grusrikt materiale. Relativt store areal er åpne sand og grusbanker. Området utgjør ikke noe tradisjonelt delta, men har mer karakter av elvevifte.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen)

      Samløpet mellom Folla og Glomma er botanisk sett blant de fire mest interessante strekningene langs Glomma i gjennom Hedmark. Dette er av de få stedene elvas dynamiske erosjons- og avsettingsprosesser får bygge opp, forandre og fjerne større grusører uten for stor menneskelig styring. Dette går fram av ei registrering av gjenværende flommarkvegetasjon langs Glomma som Fylkesmannen i Hedmark har fått gjennomført (Fremstad 1998).

      Flommarkene ved nederste del av Folla og i Alvdal sentrum er sterkt kulturpåvirket. Oppdyrking, veier, forbygning m.m. har resultert i at flommarkvegetasjonen er fragmentert og at en få steder kan se gode sonasjoner. Det finnes få velutviklete bestander av de karakteristiske vegetasjonstypene. Trass i dette er åmotet mellom Folla og Glomma relativt artsrikt. En del strekninger er forbygd, på andre steder får de naturlige prosessene gå, eller gå slik de er blitt modifisert etter inngrep i breddene lenger opp i vassdraget. Imidlertid får en fremdeles følelsen av å være i et elveavsnitt der naturkreftene og ikke mennesket bestemmer utviklingen rundt elveleiet.

    Naturfaglige verdier

      Flora, vegetasjon
      Til forskjell fra elvesletta i Tynset sentrum består elvesletta på sørvestsiden av Alvdal sentrum av ulike substrattyper. Her finnes rullesteinsører så vel som sandbanker og mindre områder med siltavleiringer. Follas vann er rikere på kalsium enn vannet i alle andre av Glommas sidevassdag (Rørslett et al. 1982). Dette, og det at Folla bringer med seg en del fjellplanter, gjør at floraen på flommarkene i Alvdal sentrum blir artsrik. En rekke vegetasjonstyper er representert, om enn ofte nokså fragmentarisk. Under inventeringen delte Fremstad (1998) området i flere mindre områder.

      Gulløyholmen er oppdyrket og har bare små arealer med flommarkvegetasjon i kantene. Substratet veksler mellom rullestein og sand. Det er et høyt innslag av fjellplanter i urtegrasør (Q2, tørre og fuktige utforminger), ellers er det fragmenter av starrsump (O3), duggpilkratt (Q3e) og mandelpilkratt (Q3t). En elvesnellesump (03a) i evje mot dyrket mark på nordbredden er ødelagt av avfalldumping og gjenfylling. Området er alt i alt ganske artsrikt, men ingen vegetasjonstyper er særlig velutviklet, kanskje med unntak av Q2. Hvitstarr ( Carex bicolor) finnes flere steder aller ytterst i grasbordene på lave erosjonskanter, nærmest hengende i kanten og sterkt eksponert ved stor vannføring.

      Gulløymoen -Rosta er et større, variert, men uoversiktlig ørområde på sør/vestsiden av Folla. Sterk flompåvirkning ses bl.a. på mengden av flomboss som ligger innover ørene. Området har urtegrasør (Q2, tørre og fuktige utforminger) på grus/rullestein og sandrevler, klåvedkratt (Q3a), duggpilkratt (Q3e), mandelpilkratt (Q3f), blandingspionerkratt (Q3c), sterkt flompåvirket gråorskog (Q3c), gråorskog (C3, ikke velutviklet gråor-heggeskog), fragmenter av starrsump (03) og urtegrasør (Q2d, fuktig) på silt. Søndre del av området har naturlige elvebredder med rullestein og sandoverleiring.

      På Sauholmen finnes urtegrasør (Q2, små bestander), fukt-pionervegetasjon i flomløp, et lite bestand med ung gråorskog (C3), flomutsatt (oversandet) gråorskog med lite undervegetasjon (Q3c), blandingskratt (Q3c), små, unge kratt av mandelpil (Q3t) på sandrevler og duggpilkratt (Q3e) på grus/sand i sørenden.

    Inngrep

      Generelt:
      Flommarkene ved nederste del av Folla og i Alvdal sentrum er sterkt kulturpåvirket. Oppdyrking, veier, forbygninger m.m. har resultert i at flommarkvegetasjonen er fragmentert.

      Gulløymoen -Rosta:
      I nord preges området av høye forbygninger av sprengstein. De ser ut til å ha blitt forsterket de seneste årene.

      Sauholmen: Oppdyrket i nordenden.

    Dagens bruk

      Noen veger er anlagt i deltaområdet. Det drives jordbruk, fiske og noe bading i området.

    Litteratur

      Fremstad, Eli. 1998.
      Flommark langs Glomma i Hedmark. En botanisk inventering.
      Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport 7/98, 99 sider.

      Rørslett, B., Lindstrøm, E.A., Traaen, T. og K.J. Ånes. 1982.
      Glåma i Hedmark. Biologiske undersøkelser i Glåma med bielver 1978-80.
      NIVA-Rapp. O-78045 VI.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret