Til forsiden

Gloppeelvas utløp i Gloppefjorden

Regine: 087.20 Beskrivelse av Regine


© Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
Registernummer : 82
Kommune : Gloppen ( 1445)
Fylke : Sogn og Fjordane ( 14 )
Høyde over havet: ca. 0 meter
N50blad : 1218-1
ØKblad : AP088-5-3
Fersk/Brakk : BrakkvannsdeltaBeskrivelse av Brakkvannsdelta
Vern : Bukta fuglefredningsområdeFredningsforskriften i Lovdata
Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
Vassdragsregulering : Elva er regulert
Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Lenke til Naturbasen


Kart over arealdekke

© Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) AP088-5-3 (Mardal) fra 1985*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112124.97.1
    Industri og handelsområder1219.80.6
    Områder tilknytta veg/jernbane12264.73.7
    Havneområder1237.70.4
    Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)14111.40.6
    Åker og fulldyrka eng/beite211616.234.9
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23171.94.1
    Lauvskog311945.3
    Barskog31278.44.4
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33365.33.7
    Myr41220.11.1
    Elver/kanaler51179.94.5
    Sjøer,vann og tjern5127.20.4
    Gruntvannsområder i sjø522208.611.8
    Hav og sjøområder523305.617.3
    SUM1765.7100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1218.512.4
    Jordbruksareal2688.139
    Skog og annen fastmark3237.713.5
    Våtmarker420.11.1
    Vann5601.334.1
    SUM1765.7100.0

    Flyfoto


    © FOTONOR AS Flyfotodato: 02.05.1990 Flyoppgave: 90051-C2

    Foto


    © Foto: Ukjent 02.08.1996


    © Foto: Ukjent

    Ortofoto


    © Norge i bilder. Opptak 02.05.02

    Ortofoto


    © Norge i Bilder. Opptak 10.09.2005

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Klakegg O. Og Nordahl-Olsen T. 1986 1218-1

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Gneisser dominerer berggrunnen, men det opptrer også anortositt, kvartsitt med mer i området. Topografien er markert med fjell på 11-1400 mo.h og iseroderte daler. Løsmassedekningen er vekslende, men det er breelv og elveavsetninger i dalbunnen (terrasser). Marin grense er 76 mo.h. Elveløpet er stort sett samlet men med enkelte banker. Deltasletten har sitt rotpunkt(apex) omtrent ved Evebøfossen. Nedenfor er et velutvikla deltaområde med stor formrikdom med hevede terrasser, gamle elveløp, meandrere i sideelver som kommer på inn i deltaet(Jardøla). Ved Sjøkringla er ei sigdforma myr (tidligere meander i Fitjeelva). Fitjeelva danner en egen mindre deltadannelse nær utløpet av Gloppedalselva. Ved deltafronten er det munningsbanker, en velutviklet deltaplattform og også spor strandvaskingsprosesser med bl.a bankedannelser/strandvoller og sandstrand.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen)

      Deltaformene er mest utvikla i fjøresona, medan landsida er vanskeleg å avgrense mot elvesletter og terrassar frå landhevingsperioden. Gloppeelva og Fitjeelva kan i periodar ha hatt m.o.m. felles utløp, og ein gammal kroksjø (Andavalen) etter Fitjeelva ligg att som attgroingsmyr på vestsida av Gloppeelva. Nokre små brakkvasstjørner vest for Storebrua kan vere restar etter tidlegare elveløp.

    Naturfagverdiar

      Flora
      Plantesamfunna er utvikla på morenesandstrand, som skil seg frå flygesandstrendene lenger ute på kysten. Fjøresivaks dominerer mykje av strendene, og nokre grusøyer, der også skjørbuksurt inngår. Fjøresivaks finst også i store mengder i ein svært grunn dam på innsida av strandlina, og som truleg får vasstilførsel gjennom lausmassane. Vegetasjonen inneheld ikkje spesielle eller sjeldsynte artar, men er velutvikla og representativ for denne typen økosystem (Anders Lundberg, in prep.)

      Kantvegetasjon
      Varierande.

      Fugleliv
      Elveosen og estuaret utgjer eit kvile-, raste- og overvintringsområde for mange fugleartar, og har ein storleik og kvalitet som har vorte sjeldsynt etter at mange fjordbotnar har vore sterkt utsette for inngrep. Det er registrert 46 artar av vassfugl (Verneplan for Våtmark, Fylkesmannen i S. og Fj. 1985). Dvergdukkar vert frå tid til anna sett i sjølve osen av Gloppeelva. Andre sjeldsynte artar som er observerte er kortnebbgås (J. Anonby, notat), horndukkar, gråstrupedukkar, taffeland, stjertand, skeiand, sivhøne og sothøne. Dei mest talrike artane er gråmåse, fiskemåse, hettemåse, stokkand, siland, kvinand og raudstilk. Flokkar av vipe og stare nyttar strandengene under trekket.

      Anna dyreliv
      Hans Olsvik (1991) rapporter nokre augestikkar-artar frå kroksjøar og elveløp i deltaområdet, medrekna eit funn av Lestes sponsa frå 1950-talet. Den arten er berre kjend frå svært få lokalitetar i fylket, og det er usikkert om den framleis finst ved Sandane.

    Inngrep

      Bygningar
      Campingplass, bruer, gardstun og hus, også større offentlege bygg.

      Jordbruk
      Fulldyrka eng, saman med noko brakkmark, utgjer det meste av landarealet.

      Tekniske inngrep
      Attverande meanderformer i Fitjeelva vart reduserte ca. 1998-1999 i samband med ut retting/kanalisering, utfylling av sump og gammalt elveløp av jordbruksomsyn.

      Ureining
      Noko avrenning frå jordbruk.

    Vernestatus

      Bukta fuglefredingsområde dekkjer viktige delar av deltaområdet, men ved at vernegrensa følgjer flomålet, slik at landjorda ikkje er med, vert ein viktig del av heilskapen liggjande utanfor verneområdet.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret