Om elvedeltabasen

Databasen omhandler alle delta større enn 250 dekar i Norge, unntatt Svalbard.

Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på kvalitetene i en av Norges mest utsatte og trua naturtyper - i plansammenheng.

For å få dette til trenger vi et så godt bilde som mulig av nåværende arealsituasjon i elvedeltaene. All informasjon skal være tilgjengelig via Internett. Databasen er et av flere arealdokumentasjonsprosjekt som er gjennomført i DN-regi de siste årene.

I databasen har fylkesmannens miljøvernavdelinger bidratt med til dels store mengder tekst- og bildemateriale. Vi har også fått tilgang på tilgjengelige flybilder som dekker de aktuelle deltaene, samt noen satellittbilder. Der det finnes kvartærgeologiske kart, er disse tatt med, samt at verna deltaområder i basen har kobling direkte mot Lovdata. Der deltaene inngår i verna vassdrag, er disse lenket til faktaark for disse vassdragene i NVE.

Det er funnet ca. 290 elvedelta større enn 250 dekar. Vi har valgt å se nærmere på de deltaene som er lite til middels berørte av menneskelig påvirkning. Mange elvedelta /elveoser mindre enn 250 dekar vet vi både er utsatt for nedbygging og inneholder store naturverdier. Av ressursmessige årsaker har vi valgt å se nærmere på elvedelta større enn 250 dekar.

Mer informasjon om elvedelta finner du på Miljøstatus i Norge

Informasjon fra Elvedeltadatabasen brukes direkte i nøkkeltallsammenheng , som status/ indikator for deler av nøkkeltallet "Omfang og tap av viktige områder for biologisk mangfold". Statens kartverk, Miljøenheten har på oppdrag fra DN etablert databasen.Etter omorganisering i kartverket, oppdateres og driftes databasen nå av Geodatasenteret AS.

Bakgrunn
Norske elvedelta er generelt en svært truet naturtype, og de er bare sporadisk tidligere blitt undersøkt i forhold til tilstand og inngrep. Bare i noen få fylker er det tidligere gjort arbeid på dette feltet, men metode og nøyaktighetsgrad har variert.

Elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har i lang tid vært ettertraktet for ulike typer næringsvirksomhet og bosetting. Tidligere var skogholt, kantsoner og enkelttrær viktige elementer i dette landskapet. Nå preger industrietablering, tettstedsutvikling, masseuttak, forbygninger og vassdragsreguleringer svært mange av elvedeltaene våre. Mange steder foregår også i dag en rekke aktiviteter som fører til at de opprinnelige økosystem og områdenes verdi som naturområde og biotop sterkt forringes.

Se mer om delta som naturtype her: Ferskvannsdelta / Brakkvannsdelta

Kort historikk
Det hele startet forsiktig i 1994 med et forarbeid til elvedeltabasen. Et prøveprosjekt i Møre og Romsdal og Buskerud ble startet opp i 1996-97. Her ønsket vi å finne fram til egna metode for enhetlig identifisering og arealklassifisering av et utvalg elvedelta. Erfaringene fra dette arbeidet var positive.

Med bakgrunn i erfaringer fra prøveprosjektet startet en i 1999 i samarbeid med fylkesmennene, arbeidet med å finne fram til og arealklassifisere (CORINE Land Cover tilpasset norske forhold) delta for hele landet.

Metode for klassifisering av deltaenes inngrepsstatus
DN i samarbeid med Statens kartverk, Miljøenheten, har over tid utviklet en metode for å framstille deltaenes status på en enhetlig og kostnadseffektiv måte. Metoden ble testet ut i 1999, og er senere blitt brukt over hele landet. Den har dannet grunnlaget for den databasen som nå er blitt tilgjengelig på Internett.

Fylkesmennene har valgt ut 65 delta, der utviklingen vil bli fulgt spesielt nøye.

Dette, med mer, finner du informasjon om i basen :

• hvor deltaene ligger
• hvilken berørthetsgrad deltaene tilhører
• hvilke inngrep som er gjort i deltaene
• om deltaene er påvirket av vassdragsreguleringer
• om de er en del av verna vassdrag
• naturfaglige verdier
• anbefalinger - videre forvaltning
• hvilke arealkategorier som finnes i deltaene og størrelsen på disse, jf. CORINE
• hvilke delta som er vernet etter naturvernloven
• Ramsarkonvensjonen

I tillegg en mengde flyfoto og skråfoto, satellittbilder og kvartærgeologiske kart.