Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	378.8	3.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	189.2	2
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	6.3	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	5700.5	59.4
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	8.7	0.1
	Lauvskog	311	420.1	4.4
	Barskog	312	6.8	0.1
	Blandingsskog	313	23	0.2
	Fjell i dagen / blokkmark	332	2.8	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	302.8	3.2
	Elver/kanaler	511	1383.2	14.4
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	70.6	0.7
	Hav og sjøområder	523	1103.8	11.5
	SUM		9596.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 574.3 6 Jordbruksareal 2 5709.2 59.5 Skog og annen fastmark 3 755.5 7.9 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 2557.6 26.7 SUM 9596.6 100.0

Satellittbilde

Foto

© Foto: Anne Lise Sørensen

© Foto: Arnold Hamstad

© Foto: Jan Habberstad juni 2003

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Det store nedslagsfeltet er dominert av en rekke ulike bergarter fra den kaledonske fjellkjeden bl.a grønnstein, amfibolitt, fylitt og glimmerskifer. Området har lave åser, brede daler og fjellområder. Marin grense er 197mo.h. og under dette nivået er store areal av finkorna hav-og fjordavsetninger. Det finnes også elveavsetnger i dalførene, dels breelvmateriale og også morenedekke i dalsidene. Elveløpet i Gaula er i hovedsak samlet, med noe forgreining/bankedannelser. Den slynger seg gjennom avsetningene i dalen som i de nedre deler er dominert av havavsetningene (silt., leire) , i utløpet med en munningsbanke og et stort oppgrunnet sjøområde/tidevannsflate utenfor. Et stykke opp i elva er det etpar spesielle "banker"; Leinsøyra og en lenger oppe ved Stavsengan (denne ligger utenfor det avgrensa deltaområdet). Disse har preg av avsetning av suspensjonstransportert materiale, med små elvevoller, bukter og avsnørte bassenger.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora Sumper og strandenger dominerer på landarealet like sør for Storøra (Kristiansen 1988). På Leinøra dominerer Tindvedkratt. Tindvedtrærne her er blant de høyeste i verden. Andre treslag som rogn, osp, gråor, hegg og homle er i ferd med å utkonkurrere tindveden. Av bunnvegetasjonen dominerer brakkvass- og saltengvegetasjon. På storøra dominerer strandeng- og strandsumpvegetasjon. Storøra er en av de yngste grusrøysene med tindvedkolonisering. Sørsida av Byneset, til Mulberget, domineres av steinstrand og mudderfjære. Kantvegetasjon Ingen kantvegetasjon på sørsida av elvas nedre løp. Intakt kantvegetasjon på nordsida. Fugl Fuglelivet i området er spesielt rikt. Våtmarksystemene i Gaulosen er et av de viktigste tilholdssteder for vann- og våtmarksfugl i Sør-Trøndelag fylke. Området har viktige funksjoner for et stort antall våtmarksarter til alle årstider, selv om artsmangfoldet og kvantiteten er størst under vår- og høsttrekket. Fram til 1995 var det registrert 208 arter i området (Pedersen 1995). Etter den tid er det i tillegg registrert åtte nye arter (henholdsvis brilleand, spisshalesnipe, tereksnipe, kanadahettemåke, hvitkinnsvartterne, svartterne, svartstrupe og kornspurv). Et så høyt antall registrerte fuglearter er ikke funnet noe annet sted i Sør-Trøndelag. Området har en viktig funksjon for rastende gjess og overvintrende sangsvaner. Fortrinnsvis kortnebbgås i april-mai og september-oktober, grågås i august-oktober, kanadagås og sangsvane i vinterhalvåret. Blant gressendene er stokkand, krikkand og brunnakke de mest tallrike, mens ærfugl, havelle, kvinand, sjøorre og svartand er de tallrikeste blant dykkendene. Videre har området en svært viktig funksjon for rastende vade- og måkefugl det meste av året. Hundrevis av vadefugl raster i området under vår- og høsttrekk. Områdets funksjon som hekkeområde er mer moderat hvis en holder hettemåkekolonien på Storøra utenom. Følgende våtmarksfugler hekker regelmessig i området: stokkand, tjeld, sandlo, rødstilk, temmincksnipe, hettemåke, fiskemåke, rødnebbterne og makrellterne. Mer sporadisk hekkende arter er siland, dverglo og svartbak. På strandengene og i tindvedområdene har en lang rekke spurvefuglarter tilhold. Spesielt under høsttrekket kan det forekomme store mengder erler, piplerker, stær og sivpurv. Ellers er bl.a. låvesvale, sanglerke, buskskvett, steinskvett, gulspurv, gråspurv, grønnfink, bergirisk, bjørkefink og kråke vanlig forekommende. Pattedyr Pattedyrfaunaen i området er av mer triviell karakter. Blant marine artene som opptrer regelmessig, kan nevnes oter og nise. Ingen selarter opptrer regelmessig i området. Grønlandsel er observert ved et par anledninger. Ellers forekommer både mink, røyskatt, snømus, grevling, rødrev, rådyr, elg og hare. Artsmangfoldet blant smågnagere, spissmus og flaggermus er dårlig kjent. Inngrep Bebyggelse Ei hytte på Leinøra ligger utenfor grensen til naturreservatet. Jordbruk Gaulosens tilliggende områder er dominert av intensivt jordbruk. Forurensing I nedre deler av Gaula har uttak av sand og grus ført til blottlegging av leirlaget under grusen. Oppvirvling av leirpartikler gjør vannet grumsete og skaper problemer for fisken. Videre blir Gaula brukt som resipient for avløpsvann fra bebyggelse. I tillegg tilføres mengder av plantenæringstoffer og organisk materiale fra jordbruksområdene i denne regionen som er blant de beste jordbruksområdene i landsdelen (Johnsen og Bjørklund 1992). Tekniske inngrep Gaula er regulert, men så moderat at inngrepene har liten hydrologisk effekt (Nordseth 1982). Stort grusuttak i øvre deler av elva, og et stort antall forbygninger har ført til en kraftig reduksjon i elvas massetransport. Leinøra preges av tidlige grusuttak. Kjørbar veg fører helt bort til reservatgrensa. Ca. 50 m forbygning på sørsida ( ved Øye) av elvas utløp (NVE-kartblad). Dagens bruk Svært viktig våtmarksområde med regionalt viktige natur- og friluftsinteresser på begge sider av elveosen. Planstatus Området inngår i kommuneplanens arealdel Nedre Melhus 2002-2013 der deltaområdet har status naturområde i sjø og områdene på land inngår i et vassdragsbelte med LNF-formål der friluftsliv,naturverdier og grønnstruktur er dominerende. Vernestatus Verna mot kraftutbygging i verneplan 3. Vassdragets rike flora var ved siden av fauna, og de store bestandene av laks og sjøørret de viktigste årsakene til beslutningen om vern. Gaulosen naturreservat, Leinøra naturreservat: Nasjonal internasjonal verneprioritet. Formålet med vernet er å ta vare på tindvedskogen og det spesielle fuglelivet. Senking av elvebunn, på grunn av grusuttak, vil sannsynligvis over tid medføre at deler av tindvedskogen forsvinner. Gaulosen naturreservat: Formålet med vernet er å verne det rike fuglelivet i elveosen med hekke-, overnatting- og rasteplasser for trekkfugl, samt å verne strandvegetasjonen på Storøra og fastlandet. Gaulosen landskapsvernområde: Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med et rikt fugleliv, verne om særlige artsrike og sammensatte strandenger, bevare forekomster av tinnved på Leinøra samt beholde Gaulosen som et vesentlig landskapselement og som eksempel på en tilnærmet urørt større elvemunning. Se rapport om verdier i verna vassdrag. Tilrådninger Myndighetene bør påse at forskriftene som gjelder for Gaulosens verneområder overholdes. Hvis tindvedskogen på Leinøra skal opprettholdes kreves det skjøtsel i form av fjerning av konkurrerende treplanter. Inngrep som utføres i vassdraget for øvrig bør vurderes m.h.p. Hvor store negative innvirkninger de har på Gaulosen, særlig gjelder dette grusuttak og forbygninger. Vassdraget må inndeles i forvaltningsklasser gjennom differenisert forvaltning av Gaula vassdraget. Litteratur Pedersen, S., M. 1995. Verneområdene i Gaulosen, oversikt over naturfaglig kunnskap. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen 4-95, 64s. Johnsen, G. H. & Bjørklund, A. 1992. Tilstand og status for vatn og vassdrag i Sør-Trøndelag. Rådgivende Biologer AS, Institutt for miljøforskning. Rapport nr. 65. april 1992, 86 s.