Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	2.7	0.5
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	21.2	3.5
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	4.5	0.8
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	65.3	10.9
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	2.6	0.4
	Lauvskog	311	37.4	6.2
	Blandingsskog	313	7.9	1.3
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	236.6	39.5
	Elver/kanaler	511	26.8	4.5
	Sjøer,vann og tjern	512	194.5	32.4
	SUM		599.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 28.4 4.7 Jordbruksareal 2 67.9 11.3 Skog og annen fastmark 3 281.9 47 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 221.3 36.9 SUM 599.6 100.0

Satellittbilde

Ortofoto

Ortofoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Follestad B.A. 1972 LØTEN 1916-1

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Flagstadelva drenerer gjennom kalkrike moreneavsetninger. Den har et meandrerende løp i nedre del med en elveslette som har sand og silt som dominerende kornstørrelser. Deltaet i Åkersvika har flere små øyer og banker, rester av tidligere elveløp. Store områder er forsumpet og har akkumulasjon av organisk materiale. Erosjon og sedimentasjon er dels påvirket av vannstandsregulering i Mjøsa. se også Svartelva.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen) Åkersvika naturreservat Åkersvika ble fredet som naturreservat 26. juli 1974. Ved utvidelser av 10. februar 1984 og 4. desember 1992 omfatter reservatet nå et areal på vel 4 km2. Ved sommervannstand er to tredeler av arealet åpent vannspeil. Reservatet omfatter flere delområder som er skilt av veier og jernbaner. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med interessant flora og rikt fugleliv. Du er velkommen til å besøke reservatet. Vanlig ferdsel til fots er tillatt, likevel slik at fuglene ikke forstyrres unødig. Beliggenhet og landskap Reservatet ligger i Hamar og Stange kommuner, nær inntil Hamar by. Akersvika er ei grunn bukt av Mjøsa, hvor Flagstadelva og Svartelva har bygd opp hvert sitt delta. Reservatet blir via disse elvene tilført store mengder næringsstoffer fra omkringliggende frodige jordbruksområder på næringsrik berggrunn. Området har derfor høy biologisk produksjon. Reservatet er for en stor del omgitt av jernbane, vei, bebyggelse, industri og utfylling. Vegetasjon og flora Vegetasjonen i reservatet består av ei rekke forskjellige sump-, eng-, kratt- og skog- samfunn, som til dels er mindre vanlige. Det er påvist 228 arter av høyere planter innenfor reservatets grenser. Dominerende arter er elvesnelle, sennegras, flaskestarr, vassrørkvein og engreverumpe. Over store deler av reservatet er vegetasjonen ustabil. Beite og brenning fant sted helt fram til 1981, og det er heller ikke oppnådd likevekt etter at høyeste regulerte vannstand i Mjøsa i 1961 ble hevet med 75 cm. Variasjon i vannstand gjennom året, og fra år til år bidrar også til en viss grad av ustabilitet. Etter hevingen av høyeste vannstand har de ulike plantesamfunnene forflyttet seg oppover og innover i strandområdene. Samtidig er de starr- og grasbevokste bankene i Svartelvdeltaet blitt redusert til omtrent det halve arealet. Etter at beite og brenning tok slutt, har det skjedd en etablering av vierbusker i engområdene. De siste årene har det særlig i Flagstadelvdeltaet skjedd en massiv økning i antall trær og busker. Dette vil etter hvert føre til at det åpne engpreget forsvinner. Deltaet vil da bli mindre attraktivt som matletingsområde for bl.a. grasender. De siste åra er det satt inn skjøtselstiltak for å rydde beiteområder og få tilbake husdyr. Fugleliv Området har svært stor betydning som rasteplass for våtmarksfugl under trekket vår og høst. Fugleflokkene følger ofte de større vassdragene under trekket, og Øra- området ved Fredrikstad, Nordre Øyeren og Åkersvika utgjør viktige rasteplasser langs en slik trekkrute. Åkersvika er ett av et fåtall norske Ramsar-områder. Det vil si at området har internasjonal betydning for fuglelivet, etter de kriterier som er satt opp i Ramsar-konvensjonen, som Norge undertegnet i 1974. Til sammen er vel 200 fugearter påvist i reservatet. Svingningene i Mjøsas vannstand har avgjørende betydning for fuglenes trekkforløp. Ved lav vannstand er store mudderbanker blottlagt. Disse områdene har stor produksjon av ulike smådyr som spises av mange vadefugler. Ved høy vannstand i Mjøsa er mudderbankene oversvømt. Vårtrekket starter i april. På denne tiden er mesteparten av Åkersvika tørrlagt. Bare lengst vest utenfor Dovrebanebrua og i elveløpene finnes åpne vannflater. Store flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand og laksand har da tilhold her. Til sammen kan flere hundre ender oppholde seg i området samtidig. I slutten av april trekker de fleste av endene videre innover i landet. Allerede i april kommer vipeflokkene, som kan telle flere hundre individer. Hovedtyngden av vadefugler passerer Åkersvika i første halvdel av mai. Brushane, gluttsnipe, grønnstilk, strandsnipe og enkeltbekkasin er de mest tallrike. Til sammen kan flere hundre av disse vaderne søke næring her samtidig. I løpet av denne perioden stiger Mjøsa betraktelig. Vadefuglene følger da vannkanten til de indre deler av reservatet. I siste halvdel av mai forlater de fleste av dem Åkersvika og trekker videre til hekkeområdene. En del ender har tilhold i deltaene utover sommeren, men reservatets funksjon som hekkelokalitet er begrenset. Høsttrekket er mindre konsentrert enn vårtrekket. Om høsten er vannstanden i Mjøsa av og til lav, slik at mudderbankene er tilgjengelige for rastende vadefugler. Allerede i juni -juli er enkelte brushaner på vei sørover, men de fleste vadefuglene passerer Åkersvika i løpet av august og september. Under høsttrekket kan enkelte arktiske vadefuglarter påtreffes, for eksempel tundralo, polarsnipe, sandløper og lappspove. Av ender er det stokkand som dominerer, med opptil 1000 individer. Andeflokker har som regel tilhold i reservatet helt til isen legger seg i november - desember. Fisk og fiske Etter hvert som isen smelter og vannstanden stiger om våren, vandrer ulike fiskeslag inn i deltaene. I løpet av våren går harr og mort oppover elvene på gytevandring. Gjedda gyter i grunne deler av Åkersvika i mai måned. Om sommeren vandrer en del mjøsørret opp i elvene hvor de gyter senere på høsten. I de ytre deler av reservatet vil sik og andre av Mjøsas fiskearter forekomme til visse tider av året. Fiske er tillatt etter de ellers gjeldende lover og forskrifter i perioden f.o.m. 1. juni t.o.m. 31. mars. I april og mai er fiske tillatt bare på steder som anvises av forvaltningsmyndigheten. Garnfiske er forbudt hele året. Dagens bruk Deltaet er en del av Åkersvika naturreservat. Det drives jordbruk og fiske innenfor området.