Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	159.7	2.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	165.4	2.3
	Massetak/dagbrudd	131	10.5	0.1
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	25	0.3
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	58.8	0.8
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	2930.6	39.9
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	70.7	1
	Lauvskog	311	608.9	8.3
	Barskog	312	414.4	5.6
	Blandingsskog	313	65.9	0.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	374.2	5.1
	Myr	412	59.8	0.8
	Elver/kanaler	511	1146.5	15.6
	Sjøer,vann og tjern	512	1106	15.1
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	139.8	1.9
	SUM		7336.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 419.4 5.7 Jordbruksareal 2 3001.3 40.9 Skog og annen fastmark 3 1463.4 19.9 Våtmarker 4 59.8 0.8 Vann 5 2392.3 32.6 SUM 7336.2 100.0

Flyfoto

Foto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen består i sin helhet av bergarter fra den kaledonske fjellkjeden; bl.a fyllitt, kalksilikatskifer, gabbro med mer. Nedslagsfelteter stort, med daler og fjell opptil ca 1400mo.h. Løsmassedekket er sparsomt i fjellområdene, men med store areal sammenhengende morenedekke i lavereliggende skoglandskap og i dalene. Langs elvas nedre løp er store elveavsetninger og løpet har her en del forgreining og banker, mens de siste kilometrene er elveløpet sterkt meandrerende, men også her med enkelte banker/øyer i elveløpet. Deltaplattformen består dels av noe hevete terrasser dels med spor av tidligere elveløp. I elveosen er en stor munningsbanke og det er store oppgrunnede vannområder utenfor deltaet øst og vest for hovedløpet. Bølgepåvirkning i strandsonen har dannet en sandstrand på tangen vest for elveutløpet.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelingen) Nea har utviklet et stort delta i Selbusjøen. Den omfangsrike utbyggingen som er foretatt i Nea, og regulering av vannstanden i Selbusjøen, har bidratt til at den naturlige utviklingen i elveosen er redusert. Både erosjons-, transport- og sedimenteringsprosesser er forandret etter de ovennevnte inngrep. Nytt landareal i elvas vestre og østre utløp er sannsynligvis en kombinasjon av elveavsetninger og regulering av elvas vannstand. Fra 1961-1994 er store områder på Årsøya oppdyrket. I løpet av denne tidsperioden har det kommet nytt landareal helt vest i elvas vestre løp og på østsida i elvas østre løp. Naturfaglige verdier Flora: Studie av vassdragsreguleringens effekt på strandvegetasjonen i Neas elveos viser en innskrenkning av strandhabitatet og en forflytting av dette noe nedover (Østebrøt 1986). Det har skjedd en gjengroing i felt- og bunnsjikt og forbusking i tidligere strandsone. Gråor har stått for tresetting i tidligere buskkratt. Ytre del av stranda er uten høyere karplantvegetasjon, noe som skyldes den pulserende vannføringen og slitasje ved øket vannføring. Ytre vegetasjon preges av tilfeldige terrestriske arter (eks. ugras) som finner voksested her i tørrleggingsperioder. Det kan synes som at produksjonen er øket mens artsdiversiteten har avtatt. Oppdyrking og fjerning av naturlig vegetasjon har i tillegg bidratt til en reduksjon av artsmangfoldet i elveosen. Kantvegetasjon: Stedvis kantvegetasjon. Fugl: Grunntvannsområdene ved Neas utløp er spesielt rik på våtmarksfugl under vårtrekket. I de tilfellene vannstanden i Selbusjøen er lav i mai måned, kan meget store konsentrasjoner av våtmarksfugl samles her. Under slike omstendigheter kan området måle seg med de beste rasteplassene for våtmarksfugl i innlandet på landsbasis. Det er til sammen registrert 72 arter våtmarksfugl fordelt på henholdsvis 35 arter vannfugl, 29 arter rikse- og vadefugl, og åtte arter måkefugl i området (Sandvik 1998 og Bangjord in. prep). Et så høyt antall arter er det ingen annen innlandslokalitet i Sør-Trøndelag som kan mål seg med. Blant maksimumsnoteringene hos noen av de vanligste vaderne kan nevnes: 64 tjeld, 242 sandlo, 166 myrsnipe, 150 brushane, 108 storspove og 91 rødstilk. Fisk: Ørret, røye og lake. Inngrep Bebyggelse: Elva renner vest for tett bebyggelse. Det er satt opp en del hytter og skur både på Årsøya og på landarealet vest for Neas avstengte elveløp. Jordbruk: Elveosens tilliggende områder domineres av intensivt jordbruk. Store deler av buskvegetasjonen og trærne på Arsøya er fjernet til fordel for jordbruk og campingplass. Forurensning: Nea er belastet med kloakk, men den store vannmengden gjør at dette antagelig ikke fører til noen konsentrasjoner av næringstoffer ut over naturtilstanden (Johnsen og Bjørklund 1992). Tekniske inngrep: I tillegg til at Nea er sterkt utbygd, reguleres vannstanden i Selbusjøen. Riksveg øverst i elveosen. Bilveg på Årsøya. Øya er tilrettelagt for camping. Veg til trav- og bilbane samt veg ned til badeplass på arealet vest for elvas vestre løp. Elvas vestre løp er avstengt med en terskel. Bilveg oppe på terskelen binder Årsøya med fastlandet. Dagens bruk Viktig område for våtmarksfugl under vårtrekket. Områdene på land er i stor grad benyttet til landbruk og camping. Området er sterkt påvirket av vassdragsregulering. Planstatus Vikaengene, vest for Neas vestre utløp, er registrert som friluftsområde (FRIDA). Litteratur Bangjord, G. In prep. Våtmarksfugl i Selbu. Foreløpig internt rapport som omhandler ukentlige tellinger av våtmarksfugl i området Tømra til Vikvarvet i 2000. Johnsen, G. H. & Bjørklund, A. 1992. Tilstand og status for vatn og vassdrag i Sør-Trøndelag. Rådgivende Biologer AS, Institutt for miljøforskning. Rapport nr. 65. april 1992, 86 s. Rørvik, L. M. & S. Gustavsen 1986. Overvåkning av Neavassdraget,- Foreløpig rapport. Notat Trondheim kommune, avdeling for helsevern og sosial omsorg. Sandvik, J. 1998. Viltet i Selbu. Fagrapport for viltkartlegging i Selbu kommune, upublisert rapport, Selbu Kommune 91 s.