Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	3.7	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	34.7	1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	191.9	5.5
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	8.2	0.2
	Lauvskog	311	1569.2	45
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	800.1	23
	Myr	412	29.9	0.9
	Elver/kanaler	511	380	10.9
	Sjøer,vann og tjern	512	468.6	13.4
	SUM		3486.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 38.4 1.1 Jordbruksareal 2 200.1 5.7 Skog og annen fastmark 3 2369.3 68 Våtmarker 4 29.9 0.9 Vann 5 848.6 24.3 SUM 3486.2 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Foto

© Foto: Anders Bjordal 07.06.1998

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Reite A.J. 1997 Røros kommune 1720-2

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen er dominert av garbenskifer og metagråvakke men det er også sandstein/ konglomerat, gneiser o.a i nedslagsfeltet. Fjellområdet har viddepreg. Løsmassene er dominert av sammenhengende morenedekke i de lavere deler av vidda og en stor breelvavsetning av sand i deltaområdet. Deltaet som er avgrenset i området er en del av eller basert på en resedimentering av denne avsetningen. Elveløpet har i den flatere delen av løpet mange slynger, utvidelser i små vatn og øyer/banker i løpet. I deltaområdet er elva tydelig meandrende. Langs løpet er det her banker/ elvevoller i et mønster som minner om fuglefotdelta. Ut i Brekkefjorden er store oppgrunna areal med tydelige dreneringsløp. Disse sedimentene er trolig en del av de store breelvavsetningene som er registrert på land i dette området.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora I perioden 1949 til 1954 ble det foretatt kartlegging av floraen i denne delen av Aursunden (Fondal 1955). Kantvegetasjon Det meste av landområdene i deltaet består av lavtvoksende bjørkeskog med betydelig innslag av einer i busksjiktet. Fugl Elveoset fungerer som rasteområde for våtmarksfugl i sommerhalvåret og spesielt under vårtrekket. Områdets funksjon som rasteplass om våren er spesielt stor i år med sen isgang og snøsmelting i regionen. Da kan mengder av våtmarksfugl ha tilhold her. Ellers i sommerhalvåret er det mer beskjedent tilhold av våtmarksfugl i deltaet. Dette skyldes trolig substratet (fin sand) i området som er relativt fattig på næring for våtmarksfugl. Fisk Sik, ørret, røye, harr, lake og abbor (Torp 1999). Pattedyr Bever har fast tilhold i vassdraget. Oter og mink er registrert. Videre forekommer elg, rein, rådyr, hare og rødrev regelmessig i nærområdene. Status på spissmus, smågnagere, flaggermus og mårdyr er dårlig kjent. Inngrep Bebyggelse Landbrukseiendommen Sundet ligger kloss inntil deltaets vestside. Jordbruk Deltaet er i svært liten grad påvirket av jordbruk. Fulldyrket jord (grasmark) finnes i mindre skala i deltaets ytterkanter, samt et parti omkring gården Sundet som ligger kloss inntil nedre vestre del av deltaet. Forurensning Nedslagsfeltet til vassdraget inneholder begrensende kilder til forurensning. Avrenning fra beskjedne jordbruksarealer i nedre deler av nedslagsfeltet påvirker trolig i lite grad den samlede vannkvalitet. Tekniske inngrep Området er relativt lite berørt av tekniske inngrep. En kraftlinje går over området (øst-vest). Fylkesveien går i en bue rundt området og berører ikke sentrale deler av deltaet. Fra fylkesveien går en grusvei inn i området på begge sider av deltaet. Ingen av veiene er særlig fremtredende og har utgjør minimal landskapsbruk. Dagens bruk Viktig rasteområde for fugl om våren. Glåma er vernet mot kraftutbygging, men Aursunden er regulert Planstatus Landbruks-, natur- og friluftsområde, deltaet ligger i LNF-sone 2. Tilrådinger Elveosen bør sikres i kommuneplanens arealdel. Litteratur Fondal, E. 1955 Floraen i Brekken herred i Sør-Trøndelag. K. Norske Vitensk. Selsk. Skr. 1955, 3: 1-44. Torp, E. 1999. Fiskeguide for innlandsfiske, Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Skogeierforeninga Nord. 79 s.