Geologisk beskrivelse

Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

Nedslagsfeltet er stort og inneholder berggrunn med en rekke bergarter fra den kaledonske fjellkjeden, bl.a grønnstein, glimmerskifer og fyllitt. Fjellområdene inn mot svenskegrensa når opp i ca 800 mo.h. Store deler av dalføret ligger under marin grense (MG er ca 190-200 mo.h.) og det er avsatt store areal med hav-og fjordavsetninger (silt/leire). Tidligere har det vært store leirskred i disse avsetningene. For øvrig er det forholdsvis lite løsmassedekning i de høyereliggende områder, men det finnes flere store myrkompleks. Langs elveløpets nedre del er det elveavsetninger. Elva har et samlet løp som slynger seg gjennom dalen og nær utløpet er det midtbanke(r) i elva. Deltasletten har for en stor del hevede terrasser (nå for det meste bebygd område). Den store deltaplattformen/oppgrunningen ut i sjøen utenfor utløpet av elva danner store tidevannsflater og har tidevannsløp og bølgedannede banker. Deltaet har trolig slak front ut i sjøen og er dels preget av suspensjonstransport av finkornet materiale fra hav- og fjordavsetningene lenger opp i dalen.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Miljøvernavdelingen)

Naturfagverdier

Flora:
Tindved, strandeng- og strandsumpvegetasjon. Ellers store areal med mudderfjære. Strandenga består av de største samfunn med saltsiv-strandkjempe som er registrert i Trøndelag.


Kantvegetasjon
Delvis kantvegetasjon på sørsida av elvas nedre løp i form av tindved (vernet som naturreservat). Delvis intakt kantvegetasjon på nordsida.

Fugl
Til sammen var det per desember 2004 registrert 212 fuglearter ved Ørin (Husby & Haugskott Trøndersk Natur N 1-99; www.nofnt.no), og da er ikke det tilgrensende området Rinnleiret medregnet. Av disse er det 46 arter som står på den norske rødlista. Ørin er et meget viktig området for vade- og andefugler til alle årstider. I elveutløpet finner vi Norges viktigste rasteområde for svartand på vårtrekket med over 1200 ind. registrert våren 2000 (T.Nygård NINA upubl.). Mange svartand-hanner bruker deltaet som myteområde i løpet av sommeren Andre dykkender som kvinand, havelle, sjøorre og ærfugl raster i store antall. Ørin er et av landets viktigste hvileområder for av kortnebbgjess på vår- og høsttrekket. Opp mot 25 % (8-9000 ind.) av Svalbard-bestanden kan sitte på leiret samtidig, og flere tusen har leiret som fast overnattings-område gjennom flere uker i trekktida. Ørin er også viktig overvintringsområde for en rekke ender, videre finner vi landets største forekomst av overvintrende tjeld her. Flere havørn bruker Ørin til jaktområde hele året. På Måsøya hekker flere par kanadagås samt fiskemåker og makrellterner. Flere hundre kanadagjess samles her under trekket. En rekke sjeldne og spesielle vade- og andefugler er registrert.


Det viktigste området for ender i deltaområdet.

Edderkopper
Høsten 2001 ble stor elvebreddsedderkopp (Arctosa cinerea) funnet ved sørsiden av elveutløpet. Dette er en art som er med på den foreløpige Rødlista over edderkopper i Norge med status "Declining, care demanding" Den lever på sandbanker i elveutløp, noe som trolig er årsaken til tilbakegangen. Senere er det påvist en rekke individer av denne arten i det samme området.

Fisk
Verdalsvassdraget er en av Norges viktigste lakselever. Anadrom strekning på 63 km (2 fisketrapper). Allmennhetens adgang til fiske er god. Fangster på 4 -8 tonn de senere år - middelvekter ca 3,5 kg (1999). Elva er så langt ikke verna og det er fortsatt planer om kraftutbygging i vassdraget.

Pattedyr
Oter har fast tilhold i moloen på sør side av elva, og den er også sett flere ganger på leiret på nordsida og oppover elva til ovenfor Måsøya. Gressengene rundt Ørin har en stor bestand av hare (H. Sørhuus medd)

 

Inngrep

Bebyggelse
Enkelte bolighus samt et par hytter ligger mot deltaområdet på nordsiden av Verdalselva.

Jordbruk
Nord for elva grenser området mot dyrket mark.

Forurensing
(ingen data foreløpig)

Tekniske inngrep
Store inngrep preger sørlige deler av området. Noen steinfyllinger ligger på nordsida.
Tidligere foregikk store grusuttak i øvre deler av elva. Dette sammen med et stort antall forbygninger har medført en kraftig reduksjon i elvas massetransport. Tidligere var det også stor aktivitet av grusuttsak i elvedeltaet (grabb fra båt). Men også så sent som vinteren 98/99 ble det tatt ut 100 000 m³ grus i deltaområdet.

Planstatus

Et tidligere industriområde på ca 600 da er omregulert og betydelig redusert i størrelse. Området er fortsatt omkranset av tidligere bebygd molo. Denne vil bli fjernet og grensen mellom industriareal og verneområde legges nærmere industriområdet med Aker Verdal og Verdal Havn. Det er foretatt en konsekvensutredning som grunnlag for nevnte omregulering. E6 krysser området med en bro i nedre del av Verdalselva.

Vernestatus

Verdalsvassdraget fikk status som Verna Vassdrag i supplering av verneplan for vassdrag (2005). Tindvedkrattområde og strandengområde på sørsida av elvedeltaet er vernet som naturreservat og har status som RAMSAR område (2002). Kausmofjæra på nordsida av deltaområdet vernet som fuglefredningsområde (2003).

Tilrådninger

I 2005 la Verdal kommune frem et nytt forslag til reguleringsplan som vil redusere det planlagte industriarealet på Ørin-Nord fra 600 daa til ca 200 daa. Det her tatt hensyn til de viktigste naturverdiene i området. Det er planlagt en tilrettelegging for observasjoner av det rike fuglelivet i området. Forstyrrelser i det viktige rasteområdet medfører trolig at gjessene trekker til overnattingsområder i Leksdalsvatnet og Leirsjøen som begge er drikkevannskilder. Ytterligere masseuttak i området må vurderes opp mot de svært viktige naturverdiene i området. Verdalselvas deltaområde bør sees i sammenheng med Rinnelvas deltaområde og Rinnleiret naturreservat ca 3 km lenger sør.