Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	11.7	4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	17.7	6
	Massetak/dagbrudd	131	2.8	1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	42.1	14.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	17.3	5.9
	Lauvskog	311	87.7	29.8
	Barskog	312	14.2	4.8
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	9.4	3.2
	Elver/kanaler	511	19.4	6.6
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	7.5	2.6
	Hav og sjøområder	523	64.2	21.8
	SUM		294	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 32.2 11 Jordbruksareal 2 59.4 20.2 Skog og annen fastmark 3 111.3 37.9 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 91.1 31 SUM 294 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedslagsfeltet består av granitt og granodioritt. Landskapet er preget av iseroderte daler med markerte botner og høye fjell (800-1000 m o.h.) som dels er dekket av isbreer. Området drenerer fra vestlig del av Svartisen. Løsmassedekket er sparsomt i fjellområdene, men dalen(e) har sammenhengende morenedekke og noe breelv- og elveavsetninger. Randmorener fra tidligere større isutbredelse finnes også. Elveløpet er samlet med enkelte midtbanker, og slynger seg gjennom elveavsetningene i nedre del av dalføret, med meandrering før utløpet i Reppa. Deltasletta har terrasser og spor av tidligere løp og det er dannet en rekke innersvingbanker i nedre del av løpet. Ved utløpet er en markert oppgrunnet deltaplattform med bølgepåvirkning i strandsonen. Bunntransport har dominert massetransporten og materialet er relativt grovt (sand, grus). Elva er regulert og den fluviale aktiviteten er således sterkt redusert.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Reppaelva er et breelvvassdrag med sine kilder fra Svartisen. Den har sitt utløp i Reppa, innerst i Tjongsfjorden. Flora og vegetasjon Den granittiske og sure berggrunnen medfører artsfattig flora og vegetasjon som har lav til middels produksjon. Lauvskog er dominerende, særlig på den sørøstlige sida av elva, men fragmenter av barskog forekommer også. Det finnes ikke større innslag av rikere vegetasjonstyper, og området synes å ha liten botanisk verdi. Fugl Fuglefaunaen i området er ikke kjent. Fisk Reppaelva er kort, og har et forholdsvis lite potensiale for produksjon av laksefisk. Vassdraget er likevel lakse- og sjøaureførende. Men bestandene av sjøaure og sjørøye er mindre etter reguleringen, og bestandsstatusen for laks er usikker. Pattedyr Ikke kjent. Friluftsliv Det drives begrenset stangfiske i den lakseførende delen av vassdraget. Inngrep Bebyggelse Ved elveutløpet er det bolighus, naust, brygger og kaianlegg. Jordbruk I de vestligste delene av deltaflata finnes gårdsbruk med dyrka arealer preget av åker og fulldyrka mark, samt naturlig og overflatedyrka mark. Tekniske inngrep Området er sterkt berørt av kraftutbygging. Det er en kraftstasjon med utløp ca 400 m fra deltaet. Videre krysser Rv 17 deltaflata. Ellers har det jevnlig blitt tatt ut støpesand fra elvedeltaet, i tillegg til at Stolt Seafarm har kaianlegg med base for oppdrettsanlegg ved lokaliteten. Ca 2 km før utløpet i sjøen renner dessuten Reppaelva i store slynger gjennom et område med lett eroderbare masser. Det er derfor utført 1300 m forbygninger for å beskytte dyrka og dyrkbare arealer mot utgraving. Forurensing Det forekommer avrenning fra dyrka mark og avløpsanlegg i området. Planstatus Området hører under LNF-sone B i kommuneplanens arealdel, dvs. at spredt utbygging av diverse bygg tillates. Kommunen er kjent med at grunneiere i området vurderer muligheten for utbygging av små kraftverk. Vernestatus Området er ikke sikra. Tilrådinger Selv om det er forholdsvis store inngrep i/omkring deltaet, kan lokaliteten likevel være et lokalt viktig område med hensyn på biologisk mangfold i kommunen. Referanser Halvorsen, M. 1999. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1998. Rapport nr. 1-1999. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 94 s. Presterud, P. & Faugli, P. E. 1985. Naturvitenskapelige verdier og vassdragsvern. Nordland fylke. Rapport 6. Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer. 167 s. Samlet Plan for vassdrag 1984e. Reppa, 669 Reppaelva. Vassdragsrapport, Nordland fylke, Rødøy kommune. 1-1 - 7-1 + vedlegg. Statens Kartverk Nordland 2000a. Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Muntlige kilder Teknisk sjef, Rødøy kommune