Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	6.1	0.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	14.6	2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	234.3	32.8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	77	10.8
	Lauvskog	311	29.2	4.1
	Barskog	312	19	2.7
	Blandingsskog	313	8.4	1.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	48.4	6.8
	Myr	412	14.8	2.1
	Elver/kanaler	511	62.7	8.8
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	11.7	1.6
	Gruntvannsområder i sjø	522	48.5	6.8
	Hav og sjøområder	523	138.9	19.5
	SUM		713.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 20.7 2.9 Jordbruksareal 2 311.3 43.6 Skog og annen fastmark 3 105 14.7 Våtmarker 4 14.8 2.1 Vann 5 261.8 36.7 SUM 713.5 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Nedslagsfeltet har gneis og skifere fra den kaledonske fjellkjeden og granitt/granodioritt fra grunnfjellet i øvre del. Landskapet er kupert med en dalsenkning og fjellområder på opp til ca 1100 m o.h. Marin grense er på ca 130 m o.h. Elveløpet er i hovedsak samlet, men har noe forgreining i nedre del av løpet. I deltaområdet, som har apex (rotpunkt) i en foss, er det hevete terrasser og rester av tidligere løp (dels med myrdannelse). Løpet er bredt, med banker i deltaet, og det er dannet munningsbanke ved utløpet i Øverstraumen hvor det også er en velutviklet vifteforma deltaplattform ut i sjøen.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Straumdalselva har sitt utløp ved Straumfors i Øverstraumen, en sidearm på nordsida av Ranafjorden, vest for Mo i Rana. Ved Straumdalselvas utløp er det i dag aktiv deltautbygging. Under flom transporterer elva sedimenter, som enten avsettes på deltaet eller føres videre med strømmer i fjorden og avsettes langs strendene i nærheten. Straumdalselva har geologisk verdi som et uberørt elvesystem, innbefattet prosesser som erosjon, transport og sedimentasjon. Deltautbyggingen ved elvas utløp må sees i sammenheng med terrassene ovenfor, og viser i prinsippet hvordan terrassene ble dannet. Dette har både pedagogisk og forskningsmessig verdi. Det er også av verdi å kunne studere sediment-transporten fra deltaet til strendene i nærheten. Prosessene er sårbare for inngrep i vassdraget. Flora og vegetasjon Strandeng og strandsump, samt fattig myrvegetasjon er karakteristiske naturtyper i området. Det er etablert strandengvegetasjon som omfatter utløpet av Straumdalselva og strandområdet innover til riksvei 12. Substratet skifter fra grov grus på tangen nærmest utløpet, til silt i bukta innover mot riksveien. Strandvegetasjon finnes både på tangen og i bukta, men dekker nokså små arealer da grusstrand er dominerende strandtype. Her er også innslag av myrstrender og øyrer med pionervegetasjon. Ved utløpet finnes videre en grasvoll på sandgrunn. Området er sterkt beitepåvirka, og karakteriseres av en relativt glissen gran- og oreskog over den nakne beitevollen. Fugl Deltaområdet har en viktig funksjon som hekke-, hvile-, raste- og overvintringsplass for ender, vade- og måkefugler. Lokaliteten er vurdert å ha en lokal verneverdi som våtmarksområde, men flere rødlistearter er også registrert. Fisk Straumdalselva er sjøaureførende, og det skal være en liten bestand av bekkeaure i vassdraget. Pattedyr Ikke kjent. Friluftsliv I friluftssammenheng er området nyttet til dagsturer, og fisking fra land er utbredt. Videre finnes velegna badeplasser på grasvoller med sandstrender, samt rasteplasser i forbindelse med sykkel-/bilturer i området. Inngrep Bebyggelse Det er bosetting i tilknytning til gårdsdriften i området. Jordbruk Åker og fulldyrka mark, samt naturlig og overflatedyrka mark dominerer elveløpets tilgrensende områder. Tekniske inngrep Riksveg 12 krysser utløpet av vassdraget, og i tillegg finnes en del gårdsveger. Videre har det blitt tatt ut grus fra et grustak i området, men slik virksomhet er nå stoppa. Forurensing Mulig noe avrenning fra dyrka mark. Planstatus Kommunens arealplan er rullert 04.10.04. Vannarealet i området er avsatt til naturområde i sjø og vassdrag i kommuneplanen. Øvrig areal er avsatt til LNF-område. Vernestatus Lokaliteten er en del av Straumdalsvassdraget som er verna i Verneplan for vassdrag I. Tilrådinger Området forvaltes restriktivt, det tillates ikke bebyggelse eller andre tekniske inngrep. I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er svært viktig for biologisk mangfold. Referanser Direktoratet for naturforvaltning 1992. DN-rapport 1992-7: Verneplan I og II for vassdrag. Vedlegg. Fylkesmannen i Nordland 1987b. 158 Vassdrag i Straumbygda. Vassdragsrapport fra varig vernet vassdrag. Rapport 4-87. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 74 s. Fylkesmannen i Nordland 2001a. Biologisk mangfold-data fra Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Statens Kartverk Nordland 2000a. Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Muntlige kilder Miljøvernlederen, Rana kommune