Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	109.3	1.8
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	217	3.5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	1178.8	19.2
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	94.7	1.5
	Lauvskog	311	132.1	2.2
	Barskog	312	631.8	10.3
	Blandingsskog	313	27.4	0.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	254.9	4.2
	Myr	412	9.1	0.1
	Elver/kanaler	511	952.4	15.5
	Sjøer,vann og tjern	512	1	0
	Gruntvannsområder i sjø	522	542.3	8.8
	Hav og sjøområder	523	1986.4	32.4
	SUM		6137.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 326.3 5.3 Jordbruksareal 2 1273.5 20.7 Skog og annen fastmark 3 1046.2 17 Våtmarker 4 9.1 0.1 Vann 5 3482.1 56.7 SUM 6137.4 100.0

Flyfoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Olsen L.. Sveian H. Og Blikra L.H. 1996 KORGEN 1927-2

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Elva drenerer et større nedslagsfelt dominert av kaledonske bergarter med glimmerskifer og glimmergneis. Landskapet har markerte daler med U-formet tverrsnitt (preget av iserosjon), bratte dalsider og løsmasser som er konsentrert i dalførene med hav- og fjordavsetninger i lavereliggende områder, og ellers morene og skredmateriale i dalsidene og elveavsetninger i dalbunnen. Marin grense er 136 m o.h. (i Korgen). De høyeste fjellene er over 1900 m o.h., og området drenerer også deler av Okstindbreen. Elveløpet er samlet med meandrering i Korgenområdet. I deltaområdet er det bygget ut en stor tange i en tidligere periode med høyere havnivå (terrassehøyde ca 15 m.o.h.). Denne leder dagens utløp ca 3 km ut fra fjordbunnen. Her er et deltaområde som er dominert av en ca 1,5 km lang og smal elvevoll/tange, dels bølgepåvirket og med markerte gruntvannsområder på begge sider av elveutløpet. Det er bankedannelser i elveløpet, og på deltaplattformen utenfor er det også bølgedannede strandvoller. Området har en sjelden utforming og kan karakteriseres som en overgangsform mellom klassisk delta og fuglefotdelta. Massene er dominert av sand/finsand.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Røssåga kommer fra Røssvatn, landets nest største innsjø, og munner ut innerst i Sørfjorden. Elva har gitt opphav til et stort og spesielt oppbygd estuarie. Ved lavvann er ca 2 km av område avflødd. Dette er hovedsakelig avsetninger fra Røssåga. Røssåga hadde tidligere utløp på østsida av dalen. Dagens løp går på vestsida. Flora og vegetasjon Lokaliteten inneholder sandstrandsamfunn som er sjeldne ellers i fylket, samt noen av de største sammenhengende bestandene av brakkvasseng registrert i Nordland. Variasjonen i brakkvasseng er stor. Området har en meget spesiell, og nær unik vegetasjonssammensetning. Forekomstene av strandskolm, havstarr, saltstarr og evjebrodd er av plantegeografisk interesse. Firling har for øvrig sin eneste forekomst i Nord Norge i dette området. Røssåauren ligger rett vest for Breivika, på andre sida av fjorden, og er en låg sandtange der den ytterste delen har fin sandstrand- og noe leirstrandvegetasjon. Innover grenser stranda mot dyrka mark og granplantefelt. Røssåauren har stor verdi som spesialområde og har en rekke spesielle trekk og vegetasjonstyper. Den er særlig verdifull fordi den rommer elementer som både mangler i andre deler av området og som er meget sjeldne i fylket for øvrig. Vallabotn ligger like sør for Bjerka. Rundt Vallabotn er det en relativt brei strandkant, sterkt preget av brakkvann. Stranda grenser opp mot dyrka mark, og stedvis mot bjørkeskog med innplantet gran. Vallabotn har stor variasjon i brakkvasseng og har, sammen med Breivika, noen av de største sammenhengende bestandene av denne vegetasjonstypen registrert i Nordland. Gjennom verneplan Kystverneplan for Nordland ble Vallabotn, Breivika og Røssåauren fredet som naturreservat ved kgl.res. 6. desember 2002. Innenfor verneområdet er det registrert sjøglattkrans i relativt høye konsentrasjoner, hvor den opptrer på finkorna sand sammen med skjørbuksurt. Sjøglattkrans er en direkte truet kransalgeart (E) som lever i brakkvann. Fugl Det aktuelle strandområdet, samt gruntvannsområdet utenfor, er viktige raste- og furasjeringsområder for en rekke vade-, måke og andefugler på trekk. Dette gjelder særlig vårtrekket. Området fungerer som hekkeplass for enkelte arter. Langs strendene i området er det et belte med strandeng, som er et viktig element for fuglene ved høyvann. Ellers brukes sjøområdene som oppholdssted for mytende ender som kvinand, sjøorre og ærfugl. Sjøorre er for øvrig en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Nedre deler av elveløpet er dessuten viktig beiteområde for flere rødlistearter. Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende. Gyrodactylus salaris ble påvist første gang i Røssåga i august 1980. Laksefisket skal før reguleringen og infeksjonen av G. salaris ha vært bra. Røssåga, sammen med flere andre elver i regionen, ble rotenonbehandlet mot G. salaris i 2003 og 2004. Dersom parasitten ikke igjen blir påvist i vassdraget vil elva kunne bli friskmeldt rundt 2010. Pattedyr Ikke kjent. Friluftsliv Lokaliteten ligger i et annerkjent friluftsområde, og Røssåauren fungerer som lokal badeplass. Det er tilrettelagt med bl.a. søppelstativ og WC. Havstrandvegetasjonen har dessuten svært stor botanisk verdi. Inngrep Området er noe preget av kjørespor og slitasje på vegetasjonen. Bebyggelse Det er gårdsdrift i området. Jordbruk I tilknytning til gårdsdrifta er det dyrka mark, og dreneringsgrøfter forekommer. Stedvis er vegetasjonen også truet av næringstilsig fra dyrka mark og tilgrensende gårder. Tekniske inngrep Vassdraget er sterkt regulert og har tre kraftstasjoner: Øvre og Nedre Røssåga, samt Bjerka. Ellers går bl.a. jernbanen og E6 nær lokaliteten, men påvirker den ikke direkte. Fv. 321 krysser elva med bru. Ut langs Røssåauren er det bygd en jordbruksveg, og støypsand hentes til eget bruk. Videre foreligger en plan for en 270 m lang erosjonssikring nær utløpet av Røssåga, tiltaket er ikke gjennomført, men ble godkjent i 2000. Forurensing Nedre del av Røssåga er moderat påvirket av forurensning fra kloakk- og landbruksutslipp. Planstatus I kommuneplanens arealdel (16.11.2000) er Røssåga gitt kategorien natur-, friluftsliv-, ferdsels- og fiskeområde (NFF-område). Intensjonen er at båttrafikken på elva skal gis legitimitet og i en eventuell konfliktsituasjon ikke skal måtte ensidig vike for fiskeinteressene. Landarealene er hovedsakelig lagt ut som LNF 2-område med dispensasjonsmyndighet. For områdene ved Bjerkaelvas utløp skal det utarbeides kommunedelplan. Vernestatus Gjennom kystverneplan for Nordland ble området ved Røssåauren og Vallabotn, sammen med et område i Breivika, vernet som naturreservat ved kgl. res. 6. desember 2002. Formålet med fredningen er å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Spesiell verdi knytter seg til de botaniske forekomstene. De tre lokalitetene utfyller hverandre når det gjelder vegetasjonstyper. Totalt rommer området sannsynligvis alle hovedelementer av strand knyttet til store elveutløp. Tilrådinger Forvaltning av området bør vurderes i sammenheng med Breivika som ligger like nord for utløpet av Bjerkaelva. Røssåauren, Vallabotn og Breivika er vernet som naturreservat. Referanser Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988b. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. B Beskrivelser for regionene Nord- Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B. 418 s. Fjalstad, A. & Møller, J. J. 1987. Verneverdige kvartærgeologiske områder i Nordland, TORMURA. Tromsø Museums rapportserie. Naturvitenskap nr. 57. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. 273 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Fylkesmannen i Nordland 1994. Utkast til kystverneplanen for Nordland fylke. Del 2: Nord-Helgeland. Rapport 5-94. Miljøvernavdelingen. 61 s. Hemnes kommune 2000. Kommuneplanens arealdel 2001-2004. Johnsen, B. O., Møkkelgjerd, P. I. & Jensen, P. I. 2000. Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. Oppdragsmelding 617. NINA, Norsk institutt for naturforskning. 129 s. Meyer, K. A. 1996. Ornitologiske registreringer. En samlerapport over følgende våtmarksområder i Hemnes kommune: Røssåauren, Vallabotn, Bjerkaleira, Sundsleira, og myteregistreringer i Sørfjorden- Elsfjorden- Sundsholmen. 12 s. Miljøverndepartementet 1990 f. Samlet Plan for vassdrag. Vefsna/Røssåga. Videreføring av 634 Vefsna. 634 Vefsna, vassdragsnr. 151.z. 32 Unkervatn p. 33 Trofors. 648 Røssåga, vassdragsnr. 155.z, 01 N. Røssåga, 02 Ø. Røssåga, 31 Mosjøen. Vassdragsrapport. Nordland fylke, Grane kommune, Hattfjelldal kommune, Hemnes kommune, Vefsn kommune. 119 s. Nettelbladt, M. 2001. Undersøkelse av lokaliteter med mulig forekomst av Tylopella normania. Brev til Kjetil Øksne, Mosjøen 03.08.01. 3 s. Norges Vassdrags- og Energidirektorat 1999. Erosjonssikring mot Røssåga ved Rydså. Plan. 6 s. + vedlegg. Statens Kartverk Nordland 2000a. Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Planavdelinga Hemnes kommune Muntlige kilder Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland Spesialkonsulent, Hemnes kommune