Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	278.3	16.3
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	59.8	3.5
	Massetak/dagbrudd	131	8.7	0.5
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	9	0.5
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	15	0.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	544.1	31.9
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	14.3	0.8
	Lauvskog	311	230	13.5
	Barskog	312	60.8	3.6
	Blandingsskog	313	9.6	0.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	70	4.1
	Elver/kanaler	511	67.6	4
	Sjøer,vann og tjern	512	2.9	0.2
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	29.6	1.7
	Gruntvannsområder i sjø	522	152.1	8.9
	Hav og sjøområder	523	155.8	9.1
	SUM		1707.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 370.8 21.7 Jordbruksareal 2 558.4 32.7 Skog og annen fastmark 3 370.4 21.7 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 408 23.9 SUM 1707.6 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 04.08.2004

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedslagsfeltet består av kaledonske bergarter med bl.a. glimmerskifer/glimmergneis, marmor, granitt og gabbro med mer. Landskapet består av fjellområder, daler og åslandskap. Løsmassedekningen er sparsom, bortsett fra dalføret som har morenedekke og elv-/breelvavsetninger. Elveløpet er i hovedsak samlet, men med en del banker; midtbanker og samt innersvingbanker. Nedre del av løpet har meandrering, og nær utløpet er det munningsbanker. Det er hevete terrasser (Høgmoen) av sand/grus i området (elv-/ breelvavsetninger) etter tidligere deltadannelser. Deltasletta er lav (0-5 m o.h.) og har spor etter tidligere løp og meandre. Det er dannet en vifteformet deltaplattform ut i fjorden. Lokaliteten er et klassisk delta og fjordhodedelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Det er et lite, skjermet elveløp i botnen av Misværfjorden. Elva har skåret seg gjennom isranddeltaet innenfor Misvær, og det er bygd opp et lite delta ut i fjorden ved Misvær sentrum. Flora og vegetasjon Øyran, deltaområdet ved Lakselvas utløp i Misværfjorden, vurderes som svært interessant med hensyn til biologisk mangfold. Her er forekomst av kalkrike strandenger, brakkvannslommer, og et relativt stort gruntvannsområde. Estuarin strandeng er knyttet til terrasserte elveører på nordøstsida av elveosen. Den nederste terrassen har åpen forstrandvegetasjon. Den midtre terrassen har strandeng- og grusstrandvegetasjon. Strandområdet har fin sand og silt i nordøst og grovsand og grus mot elveosen i sørvest. Forekomsten av ei stor og velutvikla forstrand, med skjørbuksurt er et interessant trekk i vegetasjonen. Lokaliteten er middels artsrik. Evjebrodd er en regionalt sjelden art som er registrert i området, og forekomsten av store mengder elveosskjørbuksurt er også spesiell. Ellers er sjø/land-gradienten godt utvikla. Mot land grenser strandvegetasjonen mot bjørkekratt og tørr furumo. Området i Lakselvas nedre løp har et mangfold av natur- og vegetasjonstyper, og spesielle verdier med hensyn på biologisk mangfold. Om lag 1,5 km sør for elveutløpet er Glemman, et ca 180 m dypt og 1,5 km langt elvegjel i kalkrik berggrunn. Også Menes ligger sør for deltaet. Dette er en artsrik blandingsskog dominert av gråor og høgstaudesamfunn. Området antas opprinnelig å ha hatt høy verneverdi, men tekniske inngrep har redusert verdien til middels i regional sammenheng. Fugl Det store mangfoldet av vegetasjonstyper gir livsgrunnlag for et mangfold fuglearter, både under trekk og hekking. Leira ved Lakselvas utløp i sjøen har en viktig funksjon som våtmarksområde for sjøfugl, ender og vadere. Lokaliteten har verdi som furasjeringsområde for en rekke arter. Det har blitt registrert et høyt antall ærfugl, tjeld, rødstilk og måker. Av rødlistearter er det bl.a. observert bergand, havelle og sjøorre, alle klassifisert som arter som bør overvåkes (DM). Videre er følgende arter observert på trekk i deltaområdet: Laksand, brunnakke, krikkand, gravand, toppand, lappspove, myrsnipe (svært vanlige på vårtrekket), tundrasnipe, dvergsnipe, gluttsnipe, temmincksnipe (årlig med varierende antall), brushane, heilo, hettemåke, sildemåke (uvanlig så langt inn i landet), svartbak, gråmåke og sothøne. Ellers er følgende arter funnet hekkende i området: Småspove, rødstilk, fiskemåke, kvinand, tjeld, vipe og sandlo. Rødstilk er for øvrig norsk ansvarsart, dvs. en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. I tillegg er temmincksnipe og myrsnipe observert med hekkeatferd i området, uten at hekking er påvist. Fisk Lakselva er den eneste laks-/sjøaureførende elva av noe omfang i Skjerstad. Anadrom laksefisk går opp til Sagfossen nedenfor Kjukkelvatn. Lakselva var det første norske vassdraget hvor Gyrodactylus salaris ble registrert som et problem for ville laksunger. Det er ikke gjennomført noen tiltak for å redde laksestammen i Lakselva, og den stedegne stammen må betraktes som utryddet. Den forholdsvis lange reetableringen av laksebestanden skyldes derfor mangel på gytefisk. Det er ikke påvist Gyrodactylus salaris i Lakselva etter rotenonbehandlingen i 1990, og elva ble friskmeldt og åpnet for fiske fra sesongen 1995. Ved elveutløpet er det også forekomster av sjørøye. Pattedyr Rødrev, hare, røyskatt og snømus betraktes som vanlige arter i området. Mår er mer fåtallig. Av smågnagere er følgende arter observert: Lemen, klatremus, gråsidemus, vånd, husmus og markmus. Videre er det et viktig funksjonsområde for elg, og for rådyr spesielt om sommeren. Av rødlistearter ser oter ut til å være en vanlig forekommende art i deltaområdet, en art som ifølge den norske rødlista bør overvåkes (DM). Lokaliteten er også et viktig funksjonsområde for flaggermus, sannsynligvis nordflaggermus. Friluftsliv Deler av området er et populært tur- og nærmiljøområde for Misværs befolkning. Nord for elva er det opparbeidet idrettsplass med bl.a. fotballbane. På sørsida av denne, og mot vest er det furuskog. Videre disponerer Misvær skole et mye brukt uteskoleområde i Menes, hvor det er anlagt gapahuker og bålplass. Ellers bades det i elva omkring utløpet i sjøen. Videre er fiskekortsalget godt organisert, både på privat og på statlig grunn. Salget har imidlertid vært noe begrenset de siste årene for oppbygging av laksestammen. Inngrep Bebyggelse Lokaliteten ligger tett inn til kommunesenteret, og i Misvær er det tett bebyggelse ved elva. Deler av området grenser til bebyggelse og en idrettsplass. På vestsida av elva ligger regulerte områder for industri/lager og boliger, mens det langs østsida er boliger, tannklinikk, skoleanlegg, campingplass og kommunalteknisk anlegg (biologisk renseanlegg). Jordbruk Deler av arealer på østsida er jordbruksområder, dels oppdyrket, beitet og dels gjengroende med skog og kratt. Tekniske inngrep De tekniske inngrepene er relativt omfattende. Det er et stort massetak nær sjøen rett vest for Misvær sentrum. Ellers skjemmes strandområdet av kjørespor. Videre har NVE, Forbygningsavdelingen, utført forbygningsarbeider til beskyttelse av dyrka mark, bebyggelse og kommunalt industriområde. I tilknytning til campingplassen ble det gravd ut en lokal forsenkning vest for tidligere naust. Massene er benyttet til bygging av oppstillingsplasser for campingvogner. Videre er det lagt hovedvannledning der pumpeledningen for kloakk krysser elva. Forurensing Nedre del av vassdraget er til tider sterkt belastet med husholdningskloakk og avrenning fra landbruksaktiviteter. I tilknytning til industriområdet ligger et nedlagt kommunalt deponi, hvor det er gravd ned gamle bilvrak. Området har egen plan for nedlagte kommunale deponi. Planstatus Området inngår i kommunedelplan for Misvær, vedtatt av Skjerstad kommunestyre 22 juni 1995. Innenfor planområdet finnes flere vedtatte reguleringsplaner. Arealplan for kommunen er under utarbeidelse. Som innspill til kommuneplanarbeidet er det ønske om å ivareta de naturfaglige verdiene i området. Vernestatus Området er ikke sikra. Tilrådinger I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er viktig for biologisk mangfold, og lokaliteten bør prioriteres som regionalt verdifull i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen. Referanser Bekken, J. 1989. Verneplan IV, Fuglefaunaen i vassdrag i Nordland. Publikasjon V 35. Norges Vassdrags- og Energiverk. 104 s. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988b. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. B Beskrivelser for regionene Nord-Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B. 418 s. Johnsen, B. O., Møkkelgjerd, P. I. & Jensen, P. I. 2000. Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. Oppdragsmelding 617. NINA, Norsk institutt for naturforskning. 129 s. Miljøverndepartementet 1985a. Samlet Plan for vassdrag. Fagrapporter - vilt I. Nordland fylke. 268 s. + vedlegg. Pedersen, O. & Hvoslef, S. 1992. Verneplan IV, botanisk vurdering av vassdrag i Nordland. Publikasjon Nr. 30. 220 s. Samlet Plan for vassdrag 1984b. Lakselva til Misvær. 689 Lakselva (Misvær), Misvær, Kykkel. Vassdragsrapport, Nordland fylke, Skjerstad kommune. 1-1 - 6-2 + vedlegg. Statens Kartverk 2001. Salten. Jakt- og fiskekart. Målestokk 1:250 000. Strømø, E. B. & Bråtå, H. O. 1989. Friluftsliv/reiseliv i verneplan IV, vassdrag i søndre Nordland. Publikasjon V 36. Norges Vassdrags- og Energiverk. 200 s. Muntlige kilder Skjerstad kommune Almås, Per Christian. Lokal kjentmann, Skjerstad. Kristiansen, Tor Edgar. Lokal kjentmann, Skjerstad. Moeng, Otto. Leder i Misvær, Karbøl og Misværmarka elveeierlag. Vinje, Robert. Lokal kjentmann, Skjerstad kommune. Åseng, Tor. Lokal kjentmann, Skjerstad kommune.