Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.9	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	11.3	1.6
	Massetak/dagbrudd	131	1.6	0.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	62.3	8.9
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	40.4	5.8
	Lauvskog	311	204.6	29.4
	Barskog	312	46.3	6.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	21.4	3.1
	Myr	412	91.7	13.2
	Elver/kanaler	511	17	2.4
	Sjøer,vann og tjern	512	1.1	0.2
	Gruntvannsområder i sjø	522	107	15.4
	Hav og sjøområder	523	90.9	13
	SUM		696.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 13.8 2 Jordbruksareal 2 102.7 14.7 Skog og annen fastmark 3 272.3 39.1 Våtmarker 4 91.7 13.2 Vann 5 216 31 SUM 696.7 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedslagsfeltet består av grunnfjell av granitt og granodiorittisk gneis. Landskapet er alpint med fjell på opp til ca 900 m o.h. Det trange dalføret er preget av breerosjon og har en slak gradient i nedre del av løpet. Fjellområdene har lite løsmasser men det er en del moreneavsetninger i dalføret. I tillegg er det vidstrakte myrkompleks i den flate dalbunnen. Elveløpet er samlet og slynger seg gjennom dalføret, dels med enkelte meandre. Nær elveutløpet er det en større banke som deler løpet, og videre utover er det dannet en vifteformet deltaplattform som grunner opp et område ut i fjorden.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Sørdalselva renner mot nord, og munner ut i Sørfjorden, en arm av Hognfjorden på Hinnøya. Osen ved utløpet av Sørfjordelva er svært langgrunn. Flora og vegetasjon Grus er viktigste substrat, fulgt av silt og stein. Vegetasjonen i området er lite variert, men representativ for fjordbotner i regionen. Forekomsten av ei mer variert skjørbuksurt-forstrand er interessant. Strandenga grenser mot intakt fattig bjørkeskog og mot noen små minerotrofe myrdrag (jordvannsmyrer). Det er registrert vegetasjonstyper som ikke er vanlige i regionen. Sørfjordbotn er trolig det beste eksemplet på en fjordbotn med en elveos og strandeng i Nordland-delen av regionen. Fugl Deltaet er et viktig funksjonsområde bl.a. for våtmarksfugl. Følgende arter er registrert: Siland, stokkand, krikkand, sandlo, rødstilk, tjeld, fiskemåse, steinvender og rødnebbterne (sannsynligvis på matsøk). Siland og rødstilk er norske ansvarsarter, dvs. arter som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. Videre er lauvskogen omkring et viktig funksjonsområde for en rekke spurvefugler. Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende, og har en lakseførende strekning på 6-7 km. Sørdalselva synes å ha gode gyteområder, men små oppvekstområder for laksunger. Pattedyr Av vanlige arter er elg og rødrev registrert. Friluftsliv Tre grunneiere har fiskerett i elva, deriblant Kleiva landbruksskole. Grunneierne har inngått en samarbeidsavtale med Sortland JFF om oppsyn og salg av fiskekort. Fiske etter laks og sjøaure foregår ved elveosen. Inngrep Bebyggelse Det er en fast bolig i området. Videre er det en del hytter og fritidshus utover på nordsida av fjorden, men ingen ved selve elveutløpet. Jordbruk Stranda på sørvestsida av Sørfjordelva, hvor de mest verdifulle strandområdene finnes, har spor etter husdyrtråkk. Ellers er det ingen aktive gårdsbruk i området, og en del jord er brakklagt. Tekniske inngrep Det er bygd bro over elva, og små fyllinger forekommer i forbindelse med vegen. Ellers er det et lite grustak/sandtak nord for elveosen, ca 50 m inn på land. Forurensing Det er ikke registrert forurensing i området. Men noe kloakkutslipp kommer antakelig via slamavskiller fra fritidsbebyggelsen og ut i fjorden. Planstatus Sortland kommunes arealplan er for tiden under revisjon. Sørfjordelvas utløp er i kommuneplanen for Sortland 1990-2002, kommunedelplan for de spredt bebygde områdene, avsatt til LNF-1 område (naturvern formål). For Sørfjordens vedkommende vil det si at i dette området er det forbud mot bygging av fritidshus og spredte boliger, samt at det er et område med viktige naturvern-, vilt- og friluftsinteresser. Vernestatus Ingen formell status. Tilrådinger I forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen, ser lokaliteten ut til å være av regional verdi, dvs. viktig for biologisk mangfold. Referanser Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988c. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. 386 s. Jørgensen, L. 2000. Kartlegging av fiskebestandene i vassdrag med sjøvandrende laksefisk i Vesterålen og Salten. Rapport 2000-02. Nordnorske ferskvannsbiologer. 37 s. Karlsen, T. & Sæter, L. 1992. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 4: Vesterålen. Rapport 1. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 130 s. Kommuneplan for Sortland 1990-2002. Kommunedelplan for de spredt bebygde områdene. Vedtatt i Sortland kommunestyre 10.12.1991. Miljøverndepartementet 1990a. Samlet Plan for vassdrag. Sørfjord. 733 Sørfjordvassdraget. Vassdragsnr. 171.6z. Sørfjord I, Sørfjord II. 45s. Statens Kartverk Nordland 2000c. Vassdrag med anadrome laksefisk; Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Muntlige kilder Fiskeoppsynslaget i Sortland. Forvaltningsavdelingen, Plan- og miljøseksjonen, Sortland kommune. Røsshaug, Bjørn. Lokal hobby ornitolog Sortland.